12. november ble det kjent at Norsk melkeråvare, som henter, kvalitetssikrer og leverer melk i hele Norge, stopper bruken av Bovaer ved norske gårder.

Bovaer er et fôrtilsetningsstoff som minsker utslippet av metan fra ku-rap. 

Norske forsøk viser at tilsetningsstoffet kan redusere metanutslippet fra melkekuer med med 15 til 25 prosent og dermed gi klimakutt i landbruket. 

Planen er at det skal innføres krav om metanreduserende fôr i melkeproduksjonen fra 2027, ifølge Norges Bondelag. Nå settes altså forsøkene med Bovaer på pause. 

Stort forskningsprosjekt 

Uttesting av Bovaer i Norge gjøres i forskningsprosjektet MetanHUB, som ledes av Tine og støttes gjennom jordbruksoppgjøret. 

– Det forskes på Bovaer og andre metanreduserende fôrvarer. Det er etter hvert en hel rekke med ulike fôrmiddel og tilsetningsstoff som kan være aktuelle å ta i bruk og som man trenger kunnskaper om i norske forhold, sier Håvard Nørstebø. 

Han leder avdelingen for forskning og fag i Norsk melkeråvare. Av yrke er han veterinær på storfe og har doktorgrad i jurhelse hos melkeku.

– Dette er ikke en pause for alt som har med Bovaer å gjøre, men bruken av Bovaer på vanlige norske melkebruk, sier Nørstebø.

Bovaer har vært i bruk på rundt 70 gårder i Norge. Bruken stoppes nå på disse gårdene. 

– Det er ingen dramatikk i denne beslutningen, men det er rett og slett et ønske om å være føre var, sier Nørstebø.

– Dette skyldes at en vil vente på mer kunnskap om hva som har forårsaket de negative effektene en kan lese om i media i enkelte danske besetninger. 

Kyr i Danmark kollapset

Bovaer ble pålagt å bruke i fôret til kyr i Danmark fra 1. oktober. I etterkant har danske bønder fortalt om problemer, skrev Nationen. 

I enkelte besetninger er det meldt om vomlammelse, plutselig død samt nedsatt appetitt og nedsatt melkeproduksjon. 

Noen bønder har merket at problemene stoppet når de sluttet å gi Bovaer, men kom tilbake om de startet med fôrtilsetningen igjen, skrev Nationen og viste til Jyllands-Posten. 

– Viktig å følge med fremover

– Har dere hørt om lignende problemer fra andre land? 

– Bovaer er etter hvert tatt i bruk i flere land, som i Nederland og USA. Etter det jeg har hørt er det over 500.000 kyr i Europa og 150.000 kyr i USA som får Bovaer, uten at en hører at det skaper problemer, sier Nørstebø.

Så hva kan ha skjedd med kyrne i Danmark? Nørstebø sier at det er forsket på Bovaer og virkestoffet 3-nitroksypropanol (3-NOP) i mer enn ti år. 

– Det har bygget seg opp en god bunke med dokumentasjon, og forskningen har ikke gitt grunn til å tro at produktet skal skape problemer på den måten det gjør i Danmark. 

Sakene fra dansk presse er derfor overraskende, sier Nørstebø.

 – Det blir viktig å følge med på hva de danske fagmiljøene finner ut nå i tiden fremover. 

Seks varsler i Norge

Hva er erfaringene fra Norge? Er det meldt om helseproblemer hos kyr etter de begynte på tilsetningsstoffet? 

– Vi har bedt produsentene som har tatt i bruk Bovaer om å melde fra om de oppdager noe unormalt i besetningen sin. Vi har fått seks henvendelser som er fulgt opp av våre veterinærer i etterkant. 

De seks meldingene handler om enkelte kyr med symptomer som redusert appetitt og redusert melkeproduksjon, samt diare. I en besetning der kyrene har sensorer, ble det rapportert om at temperaturen i vomma gikk opp. 

Foreløpig er det ikke dokumentert noen sikker sammenheng mellom tilsetningsstoffet og hendelsene, sier Nørstebø. 

– Vi undersøker fortsatt hva som kan være mulige årsakssammenhenger. 

Flere er kritiske

Bovaer er vurdert å være trygt for dyr, mennesker og miljø og er godkjent i EU, Norge og flere andre land. Virkestoffet brytes ned i vomma, og overføres ikke til kjøtt eller melk. 

Likevel har mange uttrykt skepsis til bruk av Bovaer, blant annet på sosiale medier og i leserinnlegg som dette i Nationen.

Bekymringer er at stoffet tukler med kyrs fordøyelse eller at det skal få negativ effekt på folks helse, ifølge Faktisk.no. Noen stiller spørsmål ved om studiene som ligger bak godkjenningene er sterke nok, som i denne kronikken i ABC Nyheter. 

Landbrukspolitisk talsperson i Frp, Tor Andre Johnsen, er kritisk. 

– Ingen argument er så viktige og avgjørende at det er behov for å fore kua med kunstige tilsetningsstoffer. Dette vil bare ødelegge for norsk landbruk. Hvis vi skal kunne forsvare ren norsk mat, kan vi ikke drive med kunstige tilsetningsstoffer i foret, sa Johnsen til Dagbladet. 

Raper like mye

Hvordan fungerer egentlig metanhemmeren i magen til kua? 

– Enkelt sagt fungerer bovaer ved at det reduserer aktiviteten til et enzym hos noen typer mikroorganismer, slik at metanproduksjonen reduseres under den mikrobielle nedbrytningen, sier Nørstebø.

Det er ikke slik at kyr raper eller promper mindre på grunn av dette. De produserer ikke mer eller mindre gass, skriver Animalia. 

– Det blir produsert mindre metan, men kua raper som normalt, sier Nørstebø. 

Er det ellers noen måte bovaer kan være negativt for kua? 

– Det er mange sykdommer som har med fôring å gjøre. Brå endring i fôring generelt kan skape problemer for kua. Men forskning på Bovaer i mer enn ti år har ikke gitt grunn til å tro at produktet skal skape problemer, sier Nørstebø.

Viktig for å kutte klimagassutslipp i landbruket

Nørstebø håper at forskningen på Bovaer kan fortsette, selv om den settes på pause på vanlige gårder. 

 – Vi avventer hva som skjer i Danmark. Mens vi venter på det, håper jeg at det er mulig å fortsette forskningen på andre metanreduserende fôrvarer, inkudert Bovaer i kontrollerte former. 

Metanreduserende fôrvarer er et av de viktigste tiltakene om vi skal nå målene om redusere klimagassutslipp som er satt i samarbeid mellom myndighetene og landbruket, sier Nørstebø. 

LES OGSÅ

Bruken av metan­hemmende stoff i fôret til norske kuer stoppes

3 måter å kutte metan på gjennom teknologi