Folk på mange forskjellige steder til mange forskjellige tider har gjort den samme oppdagelsen: Det går an å lage lyd hvis du blåser i de store sneglehusene til havsneglene.
Og lyden kan bli høy, ifølge en ny studie. Ved å fjerne tuppen på selve sneglehuset kan du lage et munnstykke til å blåse inn i.
Finner 15.000 år gamle konkylier
I Europa begynner disse konkyliene å dukke opp i arkeologiske funn som er 12.000 til 15.000 år gamle. De er funnet i graver og på boplasser, og det er spesielt mange funn rundt Middelhavet.
De er også kjent fra for eksempel Fiji og flere afrikanske land.
Nå har en forskergruppe rett og slett prøvd å spille på de eldgamle konkyliene funnet i grensetraktene mellom dagens Spania og Frankrike.
Katalonske fjell i dagens Spania. Ljomet lyden av konkylier her en gang?(Illustrasjonsfoto: Cristian Ionut Zaharia/Shutterstock/NTB)
Toner fra yngre steinalder
Forskerne sporet opp 12 mer eller mindre intakte konkylier. Sneglehusene kom fra graver eller bosetninger – og noen kom fra et stort nettverk av eldgamle gruver. Disse gruvene ligger i dagens Spania og kalles Gava-gruvene.
Her ble det for lenge, lenge siden gravd ut varisitt, en grønn stein som blant annet ble brukt til smykker, ifølge denne studien.
Konkyliene som forskerne har prøvd å spille på, er mellom 8.000 og 8.500 år gamle – altså fra den yngre steinalderen.
Og de klarte å få toner ut av flere av dem. Forskerne beskriver både frekvens, volum og tonehøyde i en ny studie.
Forskerne skriver at intensiteten fra konkyliene er så voldsom at de kan ha blitt brukt til å sende signaler eller kommunisere over lange avstander.
I den nye forskningsartikkelen, publisert i tidsskriftet Antiquity, skriver forskerne de at det ikke finnes noen andre, kjente menneskeskapte verktøy eller ting som kunne produsere så heftig lyd på denne tiden.
Ble de brukt til musikk?
Forskerne har også undersøkt om disse konkyliene kunne brukes til å lage musikk – altså mer kompleks lyd. Noen av dem kan ha spesiallagede hull som kan gjøre noe med hva slags lyd som kan lages.
De best bevarte konkyliene kunne lage tre toner, og forskerne mener det er mulig å modulere disse tonene ved å for eksempel bruke hendene til å endre luftstrømmen.
Men de tror altså at konkyliene først og fremst ble brukt til å sende lydsignaler over lange avstander.
Referanse:
López-Garcia mfl: Signalling and music-making: interpreting the Neolithic shell trumpets of Catalonia (Spain)
