Forsker om barnløshet: Kvinner gjenbruker ikke høystatusmenn, men de velger seg menn med forsørgerevne

I en ny studie viser tre forskere at det såkalte gjenbruksargumentet ikke har noe for seg når den økende barnløsheten blant menn skal forklares.

Dataene støtter ikke at kvinner gjenbruker høystatusmenn.

Astrid Louise Hanssen Wang er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Hun har tidligere forsket på barnløshet blant menn.

– Jeg er enig i hovedkonklusjonen i denne studien, at det stemmer at barnløshet ikke kan forklares med resirkulering av høystatusmenn, sier Wang.

– Det er fint å få den konklusjonen på plass.

Wang synes også det er bra at forskerne har tatt for seg både kvinner og menn i analysen sin.

– Å inkludere begge kjønn beriker opplagt forståelsen av utviklingen i barnløshet over tid, sier hun.

De som har grei inntekt 

– Like fullt, så er det sånn at de som blir fedre, de er høyere opp i inntektsfordelingen enn de som ikke blir det, sier Wang.

Sammen med kollega Kjell Erik Lommerud publiserte Wang en studie i 2019 om menn født i perioden 1959-1974.

– Da så vi at de som er barnløse typisk har lav inntekt, dårlig helse og/eller gjerne er uføretrygda.

I den nye studien fra forskere ved Institutt for samfunnsforskning og Frischsenteret har forskerne fokusert på mennene som har høyest inntekt, sier Wang.

– De slår fast at resirkulering av menn blant de rundt 20 prosentene med høyest inntekt ikke kan forklare hvorfor menn nederst i inntektsfordelinga blir barnløse, sier Wang. 

– Samtidig viser både deres og vår studie at de som er på nivåene under – de som har en grei inntekt og god forsørgerevne, får barn, og gjerne med flere partnere.

Kan velge hvem de får barn med

Wang og Lommerud spekulerte i om det de fant i 2019-studien kunne ha noe å gjøre med hvem kvinner velger å få barn med.

– Og da snakker vi om alle de som er midt i inntektsfordelingen, presiserer hun.

«Registerdata forteller ikke hva folk tenker, men disse forskjellene kan tenkes å reflektere at kvinner velger bort å få barn med ‘lavstatusmenn’», skrev de to forskerne i en kronikk i 2020.

Wang er helt sikker på at stadig bedre tilgang på prevensjon og abort har hatt mye å si for utviklingen. Barnløsheten øker nemlig fra 1960 og oppover. 

– De som blir født på 60-tallet kommer i fertil alder på 80- og 90-tallet. Og da har de et valg. Når kvinner får et valg, da kan de velge hvem de får barn med.

– Pussig å fokusere på høystatusmenn

Fokuset på høystatusmenn i den nye studien er egentlig pussig, synes Wang. Argumentet om at kvinner gjenbruker disse mennene er mer medieskapt enn noe annet, mener hun.

– De viser veldig godt at dette ikke handler om resirkulering av høystatusmenn. Men det vi ser er at kvinner velger å få barn med menn med forsørgerevne. Noen som har kommet seg inn i arbeidslivet og som kan være med og dele utgiftene. Det er jo ikke så rart.

Det er først og fremst disse mennene som eventuelt resirkuleres og blir flerkullsfedre, ifølge Wang.

– Stemmer ikke

Det stemmer ikke med hva vi ser i data, sier Sara Cools fra Institutt for samfunnsforskning, som er en av forskerne bak den nye studien om gjenbrukshypotesen.

– Det er først og fremst menn med lavere inntekt som blir flerkullsfedre, altså som resirkuleres, sier hun.

– Jo høyere inntekt, jo mindre sannsynlighet for å være flerkullsfar.

At menn med forsørgerevne i større grad blir fedre enn de med lav inntekt er ellers utgangpsunktet for den nye studien, påpeker Cools.

– Wang har helt rett i at menn med lav inntekt sjeldnere blir fedre, dette er godt kjent fra før. Det vi har undersøkt er om forklaringen ligger i såkalt gjenbruk, sier hun.

Og det gjør den altså ikke, ifølge Cools og kollegene.

Det er to som skal velge, ikke bare kvinner

Cools merker seg at Wang omtaler mønsteret med utgangspunkt i kvinners valg.

– At «kvinner velger å få barn med…» er en vanlig talemåte som også ligger implisitt i gjenbrukshypotesen, sier hun.

– Språkbruken impliserer at dette valget kommer mer fra kvinner enn fra menn, enda det er snakk om to mennesker som skal velge hverandre. Jeg syns det er påfallende at så snart menn går uten partner blir det omtalt som at kvinner velger dem bort.

Vi vet for lite om menns og kvinners ønsker, preferanser og adferd til å trekke konklusjoner om at kvinner er mer ansvarlige for mønstre i pardannelse enn hva menn er, ifølge Cools.

– Hypotesen er ikke medieskapt

Cools er heller ikke enig i at gjenbrukshypotesen er medieskapt.

Grunnlaget for hypotesen er å finne i forskningsartikler langt tilbake i tid, og er senere plukket opp i det offentlige og politiske ordskiftet og i tradisjonelle og sosiale medier, ifølge Cools.

Den kommer i litt ulike utgaver, og de som fremsetter den er ikke alltid like presise i hva de mener, ifølge forskeren.

– Det som likevel er felles for de fleste utgavene av hypotesen er at de fokuserer på menn med høy status, gjerne i form av høy inntekt, sier Cools.

– Det er altså ikke vi som fokuserer på høyinntektsmenn – det er slik hypotesen typisk fremsettes. Og i artikkelen vår ser vi på hele inntektsfordelingen.

Tallene i den nye studien strekker seg bare til mennene fyller 45-50. Hvis de hadde strukket seg til 60 så hadde det kanskje vært noen flere menn med flere barnekull, tror Wang.

– Selv om noen få menn får flere barn etter fylte 50 så er det snakk om svært små andeler, sier Cools.

– De vil ikke være i nærheten av å kunne forklare den store økningen i barnløshet blant menn med lavere inntekt.

Vanskelig datingmarked for dagens unge

Hvordan det vil gå for dagens 30-åringer er vanskelig å si, ifølge Wang. Det er vanskelig å spå, og dessuten vanskelig å lese ut av registre som går bakover i tid om folk har partner eller ikke. Samboerskap har for eksempel ikke vært godt registrert. Men basert på det hun observerer ser det ikke så bra ut.

– Det er noe med det datingmarkedet som virker vanskelig. Vi trenger mer forskning på hvordan folk finner seg en partner, mener hun.

Wang tror ikke barnløsheten handler om økonomi.

– Ordningene vi har for småbarnsforeldre er så gode. Det er ikke økonomien som er til hinder for å få barn.

Det er også en bekymring knyttet til sædkvalitet blant menn, påpeker Wang. Og en økning i par som søker assistert befruktning.

– Men uansett så viser både statistikken i den nye studien og våre analyser at kvinner foretrekker å få barn med menn med forsørgerevne, sier Wang.

LES OGSÅ

Barnløshet: Ny studie knuser myter om gjenbruk av menn med høy status

Menn med depresjon og angst får langt færre barn enn andre

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på