Unikt, nytt funn på Vestlandet: – Har vært vanskelig å holde den gode nyheten skjult

Et lite, tynt gullflak med et stempel av en mann og en kvinne er blitt funnet på Vestlandet.

Det er fra før vikingtiden, fra det som kalles merovingertiden. Slike små gullplater kalles gullgubber.

– Gullgubber har en helt spesiell historie, sier forsker og arkeolog Søren Diinhoff ved Universitetsmuseet i Bergen.

De gjemmer på fortellinger om hellige bryllup, ofringer og gammel gudedyrkelse i Norge.

– Det er en drøm for en arkeolog å finne disse nydelige, små gullflakene, sier Diinhoff, som var med på utgravingene.

For første gang dukker en av dem opp i Vestland fylke, nærmere bestemt Leikanger. 

Skulle legge ny strømkabel

Oppdagelsen skjedde tidligere i juni, da arkeologer ved Universitetsmuseet i Bergen fikk i oppdrag å sjekke ut et område før det skulle legges ny strømkabel.

Arkeologen som fant den, heter Amalie Ø. Mortensen. Hun er enig i at det har vært en drøm å finne gullgubben.

– Jeg vet ikke om det er mye som topper dette, sier hun til forskning.no.

De aller fleste gullgubbene er funnet på Bornholm i Danmark, men de har også dukket opp andre steder i Norge, blant annet i Fredrikstad, Lillehammer og på Jæren.  

I Lillehammer er det funnet totalt 35 gullgubber.

– Det er veldig kjekt at vi nå har funnet dem i Vestland også, sier Mortensen.

Turte ikke gnukke på den

Hun forteller at funnet ble gjort allerede første dag av utgravningen på feltet.

– Jeg forstod ikke at det var en gullgubbe med én gang. Men jeg så at det var gull, forteller Mortensen.

Motivet på gullflaket var smurt inn med jord.

– Jeg ville ikke gnikke på den, i frykt for å ødelegge, forteller hun.

Derfor ga hun den umiddelbart til Diinhoff, som fikk fjernet litt jord slik at de kunne se motivet. Og det var da det gikk opp for dem begge at det var en skinnende blank gullgubbe.

– Den veier bare ett lite gram, men er nok noe av det største en arkeolog kan finne, sier Diinhoff.

Måtte holde nyheten skult

Funnet ble holdt hemmelig i flere uker for å skjerme resten av utgravningen. Nå er Mortensen glad for å kunne fortelle.

– Det har vært veldig kjekt å endelig dele nyheten, sier hun.

– Det har vært vanskelig å holde den gode nyheten skjult.

Nå venter de på den nøyaktige dateringen. Tidligere funn og dateringer av gullgubber viser at de som oftest er fra år 600 til 800 etter vår tidsregning.

Dette bekrefter dateringen som allerede er blitt gjort av jorda rundt. Den viser seg å være nettopp fra denne tiden. 

Ritualer mellom mann og kvinne

Forskerne og arkeologene vet ikke helt hva de bitte små, dekorerte gullflakene egentlig ble brukt til.

De blir ofte funnet i tilknytning til rituelle bygninger, såkalte kultbygninger. Derfor tror forskerne at de kan ha bli brukt til noe rituelt.

For eksempel til bryllup.

– Det spekuleres i om de har noe å gjøre med ekteskapet mellom mann og kvinne, sier Diinhoff til forskning.no.

Gullflakene er nemlig oftest dekorert med en mann og en kvinne som står mot hverandre.

En myte om trollkvinnen og guden

Siden det vanligste motivet er en mann og en kvinne, har historikere ment at det refererer til Hieros gamos-myten – det hellige bryllupet.

I den norrøne gudeverdenen betyr dette bryllupet mellom guden Frøy og jotunkvinnen Gerd, slik det er beskrevet i Skírnismál, et kvad i diktsamlingen Den eldre Edda.

Myten sier at barnet til guden og jettekvinnen vil bli den første kongen i slekten.

– Ekteskap handlet ikke bare om kjærlighet mellom mann og kvinne, men ble også sett på som en allianse mellom familier og betydde mye for fremtiden til slekter, sier Diinhoff.

Ikke spesielt rike

Det er så lite gull i gullgubbene at pengeverdien ikke har vært stor, forteller han.

De flere tusen som ble funnet på Sorte Muld på Bornholm ble sannsynligvis produsert lokalt.

– Om den vi fant på Vestlandet ble produsert lokalt, er nok tvilsomt. Men den er absolutt fra Norge, sier Diinhoff.

– Jeg vil tro at de fleste familier ville ha råd til en gullgubbe uten særlige problemer. Men det var sannsynligvis små gullflak som ble brukt til helt spesifikke formål.

Kokegroper og ildsteder

Det er ikke bare gullgubber som ble funnet på feltet i Leikanger denne sommeren.

Arkeologene undersøkte flere kokegroper og ildsteder.

Flere av disse inneholdt store mengder beinrester, som er uvanlig godt bevart til å være på Vestlandet.

Dette kan etter hvert si noe om hva slags dyr folk spiste, og ikke minst ofret.

I tillegg har Mortensen, Diinhoff og kollegaene funnet det de først trodde var en grav.

Men det var den for dyp til, oppdaget de. Og gropen hadde masse steiner som det tok tid å komme seg gjennom.

Derfor tror de det kan ha vært en brønn.

I Leikanger var det to store gårder, Hamre og Huseby. Der er det nå noen store graver som arkeologene jobber med.

LES OGSÅ

Da forskerne snudde steinen i vikinggraven, ble de overrasket: Den så ut som et kvinnelig kjønnsorgan

1.500 år gammelt mysterium: Første gullgubbe funnet i Østfold

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev