Langs kysten av Agder og Rogaland har forskere nylig funnet noen av de tettest kjente bestandene av flatøsters. Dette er nå noen av de siste sykdomsfrie bestandene i Europa. Disse bør fredes, mener forsker.
Forskere mener at de nye funnene av tette bestander utenfor Agder og Rogaland kan være svært viktig for i arbeidet med å bygge opp arten igjen. – Vi kan ikke spise såkornet vårt, sier Stein Mortensen.(Foto: Mats Bøgwald / Havforskningsinstituttet)
Forskerne har også funnet levedyktige, men langt tynnere bestander andre steder langs kysten.
– Det er en vurdering om disse kan tåle høsting, eller om de også bør få ligge i fred. Jeg er faktisk ikke sikker, sier Mortensen.
– Det er i alle fall behov for en modell som kombinerer eventuell høsting med vern av de tetteste bestandene. De kan fungere som donorbestander for omliggende områder – og som en «genbank», mener han.
– Vi kan ikke spise såkornet vårt.
Frykter plyndring av sårbare bestander
Miljødirektoratet forvalter naturmangfoldsloven og har ansvar for truede og sårbare arter og naturtyper, mens Fiskeridirektoratet forvalter havressursene.
Egil Postmyr, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, skriver i en kommentar til forskning.no at Fiskeridirektoratet har gjort en god jobb med hummerfredningsområdene.
– Vi savner litt av den samme entusiasmen for flatøstersen som de har for hummeren.
Begge artene reguleres med havressursloven.
Forskjellene er at flatøsters er en såpass varmekjær art at bare finnes på noen få lokaliteter. Dette gjør behovet for vern ekstra stort, mener han.
Annonse
– Det har tidligere vært diskutert å begrense innsyn i kartlagte forekomster for å unngå at de blir ranet. Dette førte ikke fram, i og med at arten er høstbar etter loven.
Fiskeridirektoratet har blitt forelagt denne kritikken. Kommunikasjonsavdelingen svarer at de ikke har mulighet for å imøtegå den nå i ferietiden.
En art med lang historie
For bare seks generasjoner siden fantes det enorme østersrev langs Europas kyster.
Millioner av europeiske flatøsters dannet rev som ga mat både til fattige og rike, skriver to forskere i en artikkel på nettstedet The Conversation.
Siden kollapset de ville bestandene som følge av overhøsting, sykdommer og ødelagte leveområder.
I dag er store, naturlige østersrev nærmest forsvunnet.
Stor fokus på restaurering i Europa
Østersrevene er regnet som en viktig naturtype, med høyt artsmangfold og høy naturverdi.
Både i EU og i Norge regnes østersbunn som en «forvaltningsrelevant naturtype». Det er et stort fokus på å bevare de siste gjenværende flatøstersbankene i Europa, forteller Mortensen.
– Det drives en rekke restaureringsprosjekter, hvor flatøsters gjenutsettes på områder hvor det tidligere var store bestander. Mye av arbeidet er finansiert i forbindelse med etablering av havvindparker, som må kompensere for naturtapet i form av blant annet restaureringstiltak.
Stein Mortensen mener flatøstersen foreløpig ikke er truet av stillehavsøstersen. Men dette kan endre seg, mener han.(Foto: Privat)
Norge har nå, ved siden av noen områder i Sverige, Europas siste, sykdomsfrie bestander.
I resten av Europa er denne flatøstersen kraftig redusert av parasittsykdommer. Særlig sykdommen bonamiose, som er forårsaket av parasitten Bonamia ostreae har forårsaket høy dødelighet.
Fordi norske bestander har levd uten denne fryktede østersparasitten kan de bli viktige i arbeidet med å bygge opp arten igjen, mener Mortensen.
De som restaurerer flatøstersbestander, blant annet i Nederland, er avhengig av å importere friske skjell fra Norge.
– Hvis vi verner disse tette bestandene og klarer å unngå sykdom, kan de fungere som en «bank» for fremtidig oppdrett og restaurering av arten.
Bonamia-parasitten er nå også påvist på Vestkysten av Sverige, ikke langt fra norskegrensen.
– Det er viktig at vi nå unngår smitte. All flytting av østers fra smittede områder og inn i Norge må unngås, og det blir viktigere enn noensinne å overvåke helsestatus hos østersen, sier Mortensen.
Fortrenges flatøsters av stillehavsøstersen?
Den norske bestanden av flatøsters er ikke bare truet av sykdom, men også av en invasiv art som allerede har etablert seg i Norge.
Stillehavsøstersen bygger nå opp store rev langs deler av Oslofjorden. Mange spør seg hva det vil bety for flatøstersen.
Annonse
Mortensen peker på at det er et paradoks at den stedegne flatøstersen er mindre robust enn den invasive arten.
– Så langt ser det ut at de to artene klarer å leve side om side. Stillehavsøstersen etablerer seg oftest veldig grunt, mens flatøstersen trives litt dypere, fra en til fire meters dyp.
Han understreker likevel at situasjonen kan endre seg.
– Noen steder ser vi at artene overlapper, og jeg redd for en fremtid der stillehavsøstersen etablerer seg i områder der vi har tette flatøstersbestander. Dette må vi overvåke og passe på.
