Har du noen gang glemt hvorfor du gikk inn i et rom, eller hvorfor du mistet tråden når noen ga deg flere beskjeder på én gang? Dette forklares ofte med at arbeidsminnet svikter.
Men hva er egentlig arbeidsminne? Og hvor viktig er det for læring?
Ifølge professor Monica Melby-Lervåg er det fortsatt uklart om arbeidsminne i det hele tatt er en egen mental funksjon.
– Arbeidsminne er et teoretisk begrep. Det er laget for å forklare hvordan vi kan huske informasjon samtidig som vi bearbeider den, sier Melby-Lervåg.
Podcast: Hva er egentlig arbeidsminne?
Hva er egentlig arbeidsminne? Finnes det i det hele tatt? Og går det i så fall an å trene det opp? Hør professor Monica Melby-Lervåg (UiO) i samtale med Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver. Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.
Finnes det i det hele tatt?
Selv om begrepet er godt etablert innen psykologi og pedagogikk, er ikke alle forskere enige om at arbeidsminnet er en egen funksjon i hjernen.
– Det er ikke slik at vi kan peke på et bestemt område i hjernen og si at «der sitter arbeidsminnet». Vi mennesker har jo uten tvil en hukommelsesfunksjon. Men hvordan den best kan forstås, er omstridt. Teorien om arbeidsminne er bare én av mange modeller for å forstå dette, sier Melby-Lervåg.
Den mest kjente modellen av arbeidsminne ble utviklet av de britiske psykologene Alan Baddeley og Graham Hitch på 1970-tallet.
Modellen har hatt stor innflytelse, men forskere diskuterer fortsatt om den gir den beste forklaringen på hvordan hukommelsen fungerer.
– Hvis et barn har språkvansker, er det kanskje ikke så rart at barnet også strever med oppgaver som krever at man skal huske og gjenta ord eller setninger, sier Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved UiO.(Foto: Fredrik Solli Wandem / SpedAims)
Vanskelig å måle
En viktig grunn til at arbeidsminne er omdiskutert, er at det ikke finnes én enkel måte å måle det på.
Noen tester går ut på å gjenta tallrekker baklengs. Andre handler om å huske ord, setninger eller informasjon samtidig som man løser en oppgave.
– Personer som gjør det bra på én arbeidsminnetest, gjør det ofte bra på andre tester også. Men sammenhengene er ikke så sterke at det nødvendigvis betyr at alle testene måler nøyaktig det samme, sier Melby-Lervåg.
Arbeidsminne og lærevansker
Arbeidsminne trekkes ofte fram som en mulig forklaring på vansker som dysleksi, matematikkvansker og språkvansker.
Men her mener Melby-Lervåg at man bør være forsiktig med konklusjonene.
– Hvis et barn har språkvansker, er det kanskje ikke så rart at barnet også strever med oppgaver som krever at man skal huske og gjenta ord eller setninger, sier hun.
Det betyr ikke nødvendigvis at problemene med arbeidsminne er årsaken til vanskene.
Annonse
– Det kan like gjerne være motsatt. At vanskene med arbeidsminne er en konsekvens av de mer grunnleggende utfordringene barnet har, forklarer Melby-Lervåg.
Hun legger til at arbeidsminnetester ofte overlapper med mer generelle mål på kognitive ferdigheter:
– Derfor er det vanskelig å vite om det faktisk er arbeidsminnet som begrenser læring, eller om testene fanger opp mer generelle kognitive utfordringer.
Kan arbeidsminnet trenes?
De siste tiårene har det vært stor interesse for programmer som lover å trene opp arbeidsminnet.
Forskningen viser at personer kan bli bedre på selve oppgavene de trener på.
For eksempel kan de lære strategier som gjør det lettere å huske tallrekker eller andre typer informasjon.
Men det betyr ikke nødvendigvis at arbeidsminnet i seg selv blir bedre:
– Det ser i stor grad ut til at man trener på selve testene, ikke på en underliggende ferdighet, sier Melby-Lervåg.
Ingen effekt på læring
Et annet viktig spørsmål har vært om trening av arbeidsminne kan gi bedre leseferdigheter, matematikkferdigheter eller generell læring.
Her er forskningen ifølge Melby-Lervåg ganske tydelig.
Annonse
– Vi finner ikke at forbedringer på arbeidsminnetester fører til bedre ferdigheter på andre områder som er viktige i skole og hverdagsliv, sier hun.
Det betyr at forskere i stor grad har lagt bort tanken om at trening av arbeidsminne kan fungere som en løsning på lærevansker.
– Det finnes mange andre tiltak som sannsynligvis er en bedre bruk av tid og ressurser, sier Melby-Lervåg.
Denne studien brukes ofte som støtte for at arbeidsminnet ikke bare handler om kapasitet, men også om hvordan informasjon er representert. Dersom vi kjenner betydningen av et ord godt, blir det lettere å hente det fram senere. Dersom vi har god kontroll på lydstrukturen, blir det lettere å holde ordene i riktig rekkefølge. Med andre ord viser studien at kunnskap om språket kan forbedre hukommelsesprestasjoner. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis fordi arbeidsminnet blir større, men fordi informasjonen blir lettere å kode og hente fram.
Denne studien viser at arbeidsminneforskningen fortsatt er et aktivt forskningsfelt. Det er betydelig enighet om mange erfaringsbaserte funn, men fortsatt debatt om hvordan disse funnene best skal forstås.
