Er skjønnlitterære forfattere redde for framtida, i en verden med stadig mer KI-generert innhold?

Det har forsker Clementine Collett ved Cambridge University forsøkt å finne ut av. Hun sendte ut en spørreundersøkelse til 258 forfattere og 74 representanter for forlagsindustrien i Storbritannia.

Resultatene viser at svaret er ja.

– Reelle bekymringer

Halvparten av forfatterne mente de med tida ville bli helt erstattet av kunstig intelligens. Nesten 40 prosent oppga at de allerede tjente dårligere på grunn av KI. Og hele 85 prosent ventet at dette skulle skje i framtida.

– Jeg tror det er noen reelle bekymringer her, sier professor Scott Rettberg, leder for Senter for digitale fortellinger ved Universitetet i Bergen.

– Men kunstig intelligens åpner også nye kunstneriske muligheter.

Romanen forsvinner ikke

Rettberg er ikke så bekymret for at den menneskeskapte romanen skal forsvinne.

– Det er ikke noe jeg tror eller frykter vil skje. KI er fortsatt temmelig langt unna å produsere en fengslende, tilfredsstillende litterær opplevelse, sier Rettberg.

Mange av forfatterne i den britiske undersøkelsen advarer om at stadig mer bruk av KI kan føre til at skjønnlitteraturen blir mindre original.

Men Rettberg tror nettopp originalitet vil være den menneskelige forfatterens forse.

Utsatt sjangerlitteratur

– Jeg tror mennesker er mye bedre enn KI på eksperimentell stil og kreativt språk. Dette kan bli enda mer ettertraktet.

– Hvis leserne søker komplekse skildringer av hvordan livet oppleves, så er det noe en menneskelig forfatter fortsatt kommer til å være flinkere til.

Da er det kanskje verre med sjangerlitteratur, som skrekk, krim og kjærlighetsromaner.

I den britiske undersøkelsen mente over 60 prosent av deltagerne at forfattere av slik litteratur var ekstremt truet av KI.

Rettberg er enig.

– Jeg kan se for meg at folk ganske lett kan KI-generere sjangerlitteratur innen noen få år. For eksempel kjærlighetsromaner for salg i kiosker og matbutikker, sier han.

KI tar bijobbene

En annen bekymring blant de britiske forfatterne var økonomien.

Mange forfattere tjener ikke nok til å leve av bøkene sine. De må spe på inntekten med andre oppdrag, som oversettelser, språkvask eller å være skyggeforfattere for mennesker som har noe på hjertet, men ikke kan skrive.

Neste fire av ti forfattere i undersøkelsen hadde allerede tapt penger fordi KI nå tar over mange av disse oppdragene.

Men paradoksalt nok er det mulig at KI-industrien på sikt kan generere nye typer inntekter for forfattere, ifølge Rettberg.

Selskapene må betale

I disse tider behandles en rekke store søksmål mot KI-selskapene. Forfattere saksøker industrien for å ha brukt deres tekster til opptrening av KI-modellene uten tillatelse.

En av disse sakene, et søksmål mot selskapet Anthropic, endte tidligere i år med et forlik. Selskapet gikk med på å kompensere rundt 500.000 forfattere og forleggere med en sum på om lag 3.000 dollar per bok, forteller Rettberg. 

– Mange forfattere vil automatisk si nei til at selskaper skal få bruke tekstene deres til opptrening av KI. Men i framtida kan dette vise seg å bli en del av inntekten for de som skriver, sier professoren.

Kan skrive bilder og film

Rettberg mener det er mange reelle problemer knyttet til bruken av KI.

Ikke minst innen utdanning, der det å kunne tenke ut og formulere egne argumenter er en viktig del av opptreningen av intellektet og evnen til kritisk tenkning.

Samtidig åpner teknologi også nye muligheter.

– Noe av det jeg synes er mest spennende, er at du nå kan skrive bilder eller filmer, sier Rettberg.

– Filosofisk interessant

Ved hjelp av prompter kan en tekst fra et menneske altså omsettes i visuelle bilder.

– Hva betyr det når et bilde egentlig er tekst? Det er filosofisk interessant.

Denne teknologien betyr også at flere mennesker har muligheten til å lage bilder og film uten å ha ferdigheter, utstyr eller stort budsjett. Det kan føre til tap av ferdigheter og jobber. Men også til en massiv demokratisering av tilgang og mulighet.

– Det kan komme masse interessante kulturelle produkter når kunstnere eksperimenterer med KI, sier Rettberg.

For eksempel sci-fi-forfatteren Yudhanjaya Wijeratne, som lot kunstig intelligens generere utsagnene til en KI-karakter i bøkene sine.

Ingen reell intelligens

Forfatterne i den britiske undersøkelsen var ekstremt negative til å bruke KI til å skrive hele romaner, eller deler av dem. Men de var ikke like sterkt imot å bruke teknologien som redskap, for eksempel til innhenting av informasjon.

Rettberg er opptatt av at folk må være klar over hva kunstig intelligens er og ikke er.

- Folk har en tendens til å tenke at du bare trykker på en knapp, og så spytter KI ut en roman eller en historie.

Men KI er ikke en intelligent aktør som oss.

- En chatbot er en dialogmaskin. Et system som gjenkjenner mønstre basert på sannsynlighet.

- Det menneskelige bidraget i prosessen er svært viktig. Jeg tror det er fullt mulig å skape interessant skjønnlitteratur med KI, men det avhenger av hvordan promptingen gjøres.

Referanse:

C. Collett, The impact of generative AI on the novel,  Minderoo Centre for Technology and Democracy.  

LES OGSÅ

Forskere roper varsko om «mørk KI»

Hvorfor er Norges dronning Eufemia opprinnelsen til svensk skjønnlitteratur?

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på