Å kunne flere språk bremser aldring kraftig, viser europeisk megastudie
Studie viser at vi kan holde hjernen ung hvis vi kan mer enn ett språk.
Fulgte du med i språkundervisningen på skolen, kan du kanskje lese dette skiltet på både norsk, tysk og engelsk.(Illustrasjonsfoto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTB)
Norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk. Kan du to eller flere språk?
I så fall lover det godt for framtiden.
Folk som snakker flere språk, eldes nemlig generelt langsommere enn dem som bare snakker ett, viser en ny studie. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Aging.
Flere språk, større effekt
– Studien peker på at flerspråklighet kan være en enkel og tilgjengelig måte å styrke hjernens motstandskraft på og fremme sunn aldring, sier Morten Scheibye-Knudsen.
Han forsker på aldring og genetikk ved Center for Sund Aldring på Københavns Universitet og har lest studien.
– Den understreker at livslang læring – som å lære nye språk – ikke bare utvider horisonten vår, men også kan forlenge vår kognitive ungdom, sier han.
Det kognitive handler om evnen til å tenke, forstå og huske.
– Effekten blir dessuten sterkere jo flere språk man behersker, og den holder seg også når man tar hensyn til forskjeller i utdanning, økonomi, helse og levekår.
Jeg ser denne studien som en videreføring av Nonnestudien.
Martin Lauritzen, professor i aldring
Forskerne har analysert data fra over 86.000 personer i 27 europeiske land for å undersøke om språkbruk kan beskytte mot aldring.
Studien viser at bare det å kunne og å bruke to språk, halverer sannsynligheten for en «akselerert aldringsprosess».
– Det er jo utrolig positivt, sier Martin Lauritzen, professor i aldring ved Institut for Neurovidenskab ved Københavns Universitet.
– Studien viser at jo flere språk du kan, jo bedre fungerer du kognitivt. Og jo bedre vi fungerer kognitivt, jo større reserve har vi til å stå imot, både når vi blir gamle og eventuelt skulle få en demenssykdom som Alzheimers, sier Lauritzen, som også har lest studien.
Om studien
Forskerne analyserte data fra 86.149 deltakere i alderen 51 til 90 år i 27 europeiske land. De ville finne ut om aldringen gikk raskere eller saktere enn forventet, basert på helse- og livsstilsfaktorer.
De fant ut at personer som bare brukte ett språk, hadde omtrent dobbelt så høy sannsynlighet for å oppleve akselerert aldring. Flerspråklige personer hadde i snitt rundt halvparten så stor risiko.
Den beskyttende effekten av flerspråklighet forble signifikant også etter at de justerte for alder og språklig, fysisk, sosial og sosiopolitisk eksponering.
Nytt verktøy for å påvirke aldring
Tidligere studier har ofte vist sprikende resultater, fordi de har basert seg på små grupper eller upresise mål for sunn aldring, ifølge Morten Scheibye-Knudsen.
Den nye studien er den første som kombinerer data over en periode på rundt ti år med en stor og variert gruppe på mer enn 86.000 personer fra hele Europa.
Forskerne brukte samtidig en avansert statistisk modell, kalt «biobehavioral age clock», for å måle hvor raskt mennesker eldes.
– Den kan vise om et menneske eldes raskere eller langsommere enn sin faktiske alder. Det er litt som en biologisk aldersmåler. Men den baserer seg på atferd og helse i stedet for DNA fra blodprøver eller andre markører for aldring, forklarer Scheibye-Knudsen.
Annonse
– Det gjør resultatene langt mer robuste. På befolkningsnivå viser resultatene at flerspråklighet faktisk henger sammen med langsommere aldring – uavhengig av sosiale og økonomiske forskjeller.
Scheibye-Knudsen mener særlig to sider ved studien er interessante:
For det første at det er mulig å måle aldring ut fra de parameterne forskerne har brukt.
For det andre at studien styrker tidligere funn som viser at flerspråklige har redusert risiko for demens.
– Vi kan bruke det første til å måle aldring ut fra atferd. Det gir oss enda et verktøy hvis vi vil utvikle måter å bremse eller påvirke aldring på.
– Og vi kan bruke det andre til å anbefale folk å lære et nytt språk, sier han.
Professor Martin Lauritzen er enig i at den nye studien underbygger tidligere forskning på feltet.
Den minner ham om en kjent amerikansk studie, kalt «Nonnestudien», der en amerikansk nevrolog fulgte 678 nonner i nesten to tiår.
Det spesielle med nonnene var at de levde relativt like liv.
Nonner med høyere utdanning og et liv fylt av undervisning, lesing og skriving hadde i snitt bedre kognitiv funksjon langt opp i alderdommen enn andre nonner.
Studien, som havnet på forsiden av Time Magazine i 2001, var en av de første som viste at en stimulert hjerne – det forskere kaller en «kognitiv reserve» – beskytter oss mot kognitiv aldring.
– Du er journalist, jeg er professor. Kognitive evner kan variere mye, og de beskytter oss mot tidlig kognitiv aldring – og risikoen for å utvikle demens, sier Lauritzen.
Annonse
– Jeg ser denne studien som en videreføring av Nonnestudien. For den handler jo nettopp om at jo bedre vi fungerer, jo større reserve har vi i hodene våre til å motstå både aldring og sykdom.
