Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.

Hvorfor har planterøtter «dreadlocks?»

Når vi drar opp en plante og jorda henger fast på røttene, kan vi ofte se et fenomen som kalles jordpels.

En ung grasplante med tykk rotjordpels som kalles «roots with dreadlocks.» Dette fenomenet forteller oss noe om viktige biologiske samspill og jordhelse i matjorda.
Vegard Botterli
Vegard Botterli Vegard Botterli Vegard Botterli Kommunikasjonsrådgiver, NORSØK (Norsk senter for økologisk landbruk)
NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk
Publisert

Rotsonen rundt levende røtter er mer «livlig» enn resten av jorda. Det som skjer her er avgjørende både for plantevekst og jordhelse i landbruket.

Samspillet mellom røtter, jord og jordorganismer påvirker plantenes næringsopptak. 

Det påvirker også plantenes motstandsdyktighet og bidrar til god jordstruktur. 

Hvor mye jordpels vi ser gir oss et visuelt hint om hvor biologisk aktivt dette viktige jordlaget er. 

Reidun Pommeresche forsker på jord i NORSØK. Med tiltagende klimaendringer er det viktig å tilrettelegge for en mer hardfør jord og god plantevekst. Da er det viktig å forstå de biologiske prosessene som skjer i jorda, og særlig i rotsonen.

Det forteller forsker Reidun Pommeresche i NORSØK.

Hva er rotpels?

Rotjordpels er jord som blir sittende igjen på røttene når vi graver opp planter og rister lett, forklarer forskeren.

Tykkelsen på dette laget kan variere fra brøkdeler av en millimeter til noen få millimeter. En tykk jordpels tyder på et godt samspill mellom plante og jordliv.

Jordpelsen består av:

  • Rothår, som er tynne utvekster av rotceller på røttene som øker overflaten på rota. Slik kan planten kan ta opp mer vann og næringsstoffer fra jorda.
  • Klebrige sukkerstoff (eksudater) som røttene skiller ut.
  • Bakterier, sopp og jordpartikler.
Her ser vi mikroskopiske rothår gjennom et elektronmikroskop.

Rothår er viktige for å «feste» jordpelsen til rota.

Hvordan bidrar rotjordpels til næringsopptak?

Forskningen viser at jorda rundt jordpelsen er annerledes enn de andre jordlagene. 

I dette tynne laget finner vi blant annet mer vann, jordkarbon og nitrogen knyttet til mikrobiell biomasse.

Rotpelsen fungerer som et «hotspot» for vann- og næringsopptak, og mikrobiell aktivitet.

Stoffer som planten skiller ut i jorda via planterøttene er viktige energikilder for mikroorganismene i jorda. Disse stoffene driver mye av aktiviteten i jordpelsen. 

Vi kan si at plantene lokker til seg jordlevende organismer med mat, fordi dette bidrar til økt omsetning av næringsstoffer som planten kan ta opp. 

Aggregater er jordklumper som gjør at jorda blir som en svamp som holder bedre på vann og næringsstoffer. Hvis ser godt etter kan man se at røttene er dekket med mange av disse bitte små klumpene.

Dette bidrar til å gjøre planten bedre rusten til å stå i mot stressfaktorer, som tørke, sykdom eller skadegjørere, utdyper forskeren.

Det er mer fuktighet inne i jordpelsen enn utenfor

Rothår og stoffene som plantene skiller ut i jorda hjelper til å holde sandkorn og jordpartikler sammen. De bygger også opp jordaggregater. 

Dette er små klumper av jord som gir bedre struktur. Stoffer som både røtter og mikrober skiller ut er klebrige eller seige, og binder jord og mikroorganismer til hverandre og til røttene.

Noen av disse stoffene er også vannavstøtende. 

Ved tørke kan det gjøre at jordpelsen får en slags ytre «hinne» som endrer hvordan vann beveger seg rundt røttene og hvordan jordpartiklene klumper seg. 

Inne i jordpelsen blir det da mer fuktighet og mer jordliv enn utenfor.

Når røtter vokser og etter hvert dør, endres forholdene, og jordpelsen brytes gradvis ned noen steder og bygges opp andre steder. 

En oversiktsfigur som viser fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som skjer i rotsonen. Figuren viser aktivitet og aggregatdannelse i ulike deler av en levende rotsone (høyre del av figuren) og hvordan forholdene endres når planterota dør.

Stoffer og rotceller som løsner, blir viktige kilder til karbon for jordmikrober. 

En del av dette karbonet bruker jordlivet og skiller det ut som CO₂. Annet karbon bygges om til mer stabilt karbon som kan lagres lenge i jorda.

Plantene styrer selv hvor mye jordpels de danner

Hvor mye jordpels som dannes, styres i stor grad av planten selv. Unge planter har ofte mer og tykkere rotjordpels enn eldre. 

Jordpels er ofte tydeligere under tørre forhold og i jord med en del sand. 

Tykkelse og utbredelse av jordpels vil derfor variere med både plantens utviklingsstadium og miljøforhold. 

Det kan for eksempel være fukt, temperatur, jordtype og biologisk aktivitet, forklarer forskeren.

På bildet kan vi se at det er stor forskjell på hvor mye energi planter investerer i å danne rotpels. Dette kan ha betydning for hvilke planter man velger å bruke, under forskjellige forhold.

Sterk og tydelig jordpels sees ofte hos planter som har mange eller lange rothår og skiller ut mange stoffer via planterøttene. 

En aktiv mikrobiologi rundt røttene er også en viktig faktor. Det er også artsrelaterte forhold som gjør at noen arter «velger» å danne mer og tykkere rotjordpels enn andre. 

Disse egenskapene varierer både mellom plantearter og mellom sorter innen samme art. 

Det er derfor interessant å tenke på rotjordpels også når vi velger hvilke arter og sorter planter vi skal dyrke, mener forskeren.

Hvilke planter danner rotjordpels?

Rotjordpels ble først beskrevet på ville gras- og blomsterplanter. Nyere forskning viser at mange matvekster i tillegg til foredlede grasvekster også danner jordpels.

Et feltforsøk viste for eksempel at rug (korn i grasfamilien) hadde mest jordpels, bondebønner (belgvekst) noe mindre, og sennepskål (kålvekst) minst. 

Dette stemmer godt med feltobservasjoner i norsk jord, der raigras, rapp og svingel (gras) og korn (bygg, rug, havre) ofte har mer og tykkere jordpels enn eksempelvis kløver, oljereddik, honningurt og andre.

Andre arter innen kålfamilien og enkelte ugras danner lite jordpels. Rotjordpels er også funnet hos potet og tomat (søtvierfamilien), rabarbra og spinat, og flere urter.

Hvorfor er dette viktig for jordbruket?

Fakta om jordliv

Hva er jordliv?

Jordliv er alle levende organismer i jorda, fra de minste mikroorganismene til en stormeitemark som er 15 cm og lillefingertykk. 

Det omfatter bakterier og sopp, alger, encella dyr, rundormer og midd, samt meitemark og andre smådyr. Sammen med jord og plantene danner de «jorda økosystem» som mye av planteproduksjonen bygger på.

Hva gjør jordlivet?

Jordlivet bryter ned planterester og husdyrgjødsel og frigjør næringsstoff til planter, blant annet nitrogen, fosfor og svovel. 

Det bygger og stabiliserer jordaggregater og gir bedre jordstruktur, lager porer som gir luft og drenering i jorda, bidrar til karbonlagring i jord og kan dempe angrep av plantesykdommer.

Hvorfor er jordliv viktig for jordbruket i Norge?

Et artsrikt og aktivt jordliv bidrar til nedbryting og frigjøring av plantenæringsstoffer fra jord og organisk materiale. 

Det bidrar til å vedlikeholde en god jordstruktur ved aggregatdannelse, og ved å grave ganger som drenerer og lufter jorda. 

Dette er viktig for bedre utnyttelse av organisk gjødsel og økt plantevekst. Det er også viktig for å møte en fremtid med mer variert klima, med både for mye og for lite nedbør. 

Et aktivt og variert jordliv er derfor en nøkkelressurs for bærekraftig matproduksjon i Norge.

Les også disse sakene fra NORSØK:

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Dette reiser spørsmål om hvor utbredt rotjordpels er i norsk jordbruksjord, siden denne er en indikator på matjordas kvalitet. 

Hvilke arter og sorter danner en rotjordpels, og hvordan spiller det inn på plantevekst og jordhelse under varierende fukt- og tørkeforhold?

Rotjordpels er et produkt som noen planter «investerer» mer i enn andre. Disse plantene gir viktige fordeler i jordbruket. De støtter plantevekst og næringsforsyning, påvirker jordstruktur og aggregatdanning, og bidrar til bedre fordeling og opptak av vann jorda. 

– Til sammen er dette sentralt for sterke kulturplanter og god jordhelse, sier forsker Reidun Pommeresche.

partner planteverden norsøk norsk senter for økologisk landbruk naturvitenskap jord og skog

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS