Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.
Hvorfor har planterøtter «dreadlocks?»
Når vi drar opp en plante og jorda henger fast på røttene, kan vi ofte se et fenomen som kalles jordpels.
En ung grasplante med tykk rotjordpels som kalles «roots with dreadlocks.» Dette fenomenet forteller oss noe om viktige biologiske samspill og jordhelse i matjorda.(Foto: Reidun Pommeresche)
Vegard BotterliVegardBotterliVegard BotterliKommunikasjonsrådgiver, NORSØK (Norsk senter for økologisk landbruk)
NORSØK - Norsk senter for økologisk landbrukNORSØK -Norsk senter for økologisk landbruk
Publisert
Rotsonen rundt levende røtter er
mer «livlig» enn resten av jorda. Det som skjer her er avgjørende både for
plantevekst og jordhelse i landbruket.
Samspillet mellom røtter, jord
og jordorganismer påvirker plantenes næringsopptak.
Det påvirker også plantenes motstandsdyktighet og
bidrar til god jordstruktur.
Hvor mye jordpels vi ser gir oss et visuelt hint
om hvor biologisk aktivt dette viktige jordlaget er.
Reidun Pommeresche forsker på jord i NORSØK. Med tiltagende klimaendringer er det viktig å tilrettelegge for en mer hardfør jord og god plantevekst. Da er det viktig å forstå de biologiske prosessene som skjer i jorda, og særlig i rotsonen.(Foto: Vegard Botterli)
Det forteller forsker
Reidun Pommeresche i NORSØK.
Hva er rotpels?
Rotjordpels
er jord som blir sittende igjen på røttene når vi graver opp planter og rister
lett, forklarer forskeren.
Tykkelsen på dette laget kan variere fra brøkdeler av en millimeter til
noen få millimeter. En tykk jordpels tyder på et godt samspill mellom plante og jordliv.
Jordpelsen
består av:
Rothår, som er tynne
utvekster av rotceller på røttene som øker overflaten på rota. Slik kan planten kan ta opp mer vann og næringsstoffer fra jorda.
Klebrige sukkerstoff (eksudater) som røttene skiller ut.
Bakterier, sopp og jordpartikler.
Her ser vi mikroskopiske rothår gjennom et elektronmikroskop.(Foto: NDLA / CC BY-SA 4.0)
Rothår er
viktige for å «feste» jordpelsen til rota.
Hvordan bidrar rotjordpels til
næringsopptak?
Forskningen
viser at jorda rundt jordpelsen er annerledes enn de andre jordlagene.
I dette
tynne laget finner vi blant annet mer vann, jordkarbon og nitrogen knyttet til
mikrobiell biomasse.
Rotpelsen fungerer som et «hotspot» for vann- og
næringsopptak, og mikrobiell aktivitet.
Stoffer som planten skiller ut i jorda via planterøttene er viktige energikilder for mikroorganismene i jorda. Disse stoffene driver mye av
aktiviteten i jordpelsen.
Vi kan si at plantene lokker til seg jordlevende
organismer med mat, fordi dette bidrar til økt omsetning av næringsstoffer som
planten kan ta opp.
Aggregater er jordklumper som gjør at jorda blir som en svamp som holder bedre på vann og næringsstoffer. Hvis ser godt etter kan man se at røttene er dekket med mange av disse bitte små klumpene.(Foto: Reidun Pommeresche)
Dette bidrar til å gjøre planten bedre rusten til å stå i
mot stressfaktorer, som tørke, sykdom eller skadegjørere, utdyper forskeren.
Annonse
Det er mer fuktighet inne i jordpelsen enn utenfor
Rothår og
stoffene som plantene skiller ut i jorda hjelper til å holde sandkorn og jordpartikler sammen. De bygger også opp
jordaggregater.
Dette er små klumper av jord som gir bedre struktur. Stoffer
som både røtter og mikrober skiller ut er klebrige eller seige, og binder jord
og mikroorganismer til hverandre og til røttene.
Noen
av disse stoffene er også vannavstøtende.
Ved tørke kan det gjøre at jordpelsen får en
slags ytre «hinne» som endrer hvordan vann beveger seg rundt røttene og hvordan
jordpartiklene klumper seg.
Inne i jordpelsen blir det da mer fuktighet og mer
jordliv enn utenfor.
Når røtter
vokser og etter hvert dør, endres forholdene, og jordpelsen brytes gradvis ned
noen steder og bygges opp andre steder.
En oversiktsfigur som viser fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som skjer i rotsonen. Figuren viser aktivitet og aggregatdannelse i ulike deler av en levende rotsone (høyre del av figuren) og hvordan forholdene endres når planterota dør.(Illustrasjon: Mueller mfl. 2024[RP)
Stoffer og rotceller som løsner, blir
viktige kilder til karbon for jordmikrober.
En del av dette karbonet bruker
jordlivet og skiller det ut som CO₂. Annet karbon bygges om til mer
stabilt karbon som kan lagres lenge i jorda.
Plantene styrer selv hvor mye jordpels de danner
Hvor
mye jordpels som dannes, styres i stor grad av planten selv. Unge planter har
ofte mer og tykkere rotjordpels enn eldre.
Jordpels er ofte tydeligere under
tørre forhold og i jord med en del sand.
Annonse
Tykkelse og utbredelse av jordpels vil
derfor variere med både plantens utviklingsstadium og miljøforhold.
Det kan for eksempel være fukt,
temperatur, jordtype og biologisk aktivitet, forklarer forskeren.
På bildet kan vi se at det er stor forskjell på hvor mye energi planter investerer i å danne rotpels. Dette kan ha betydning for hvilke planter man velger å bruke, under forskjellige forhold.(Foto: Reidun Pommeresche)
Sterk
og tydelig jordpels sees ofte hos planter som har mange eller lange rothår og
skiller ut mange stoffer via planterøttene.
En aktiv mikrobiologi rundt røttene er også en
viktig faktor. Det er også artsrelaterte forhold som gjør at noen arter
«velger» å danne mer og tykkere rotjordpels enn andre.
Disse egenskapene
varierer både mellom plantearter og mellom sorter innen samme art.
Det er
derfor interessant å tenke på rotjordpels også når vi velger hvilke arter og
sorter planter vi skal dyrke, mener forskeren.
Hvilke planter danner
rotjordpels?
Rotjordpels
ble først beskrevet på ville gras- og blomsterplanter. Nyere forskning viser at
mange matvekster i tillegg til foredlede grasvekster også danner jordpels.
Et
feltforsøk viste for eksempel at rug (korn i grasfamilien)
hadde mest jordpels, bondebønner (belgvekst) noe mindre, og sennepskål
(kålvekst) minst.
Dette stemmer godt med feltobservasjoner i norsk jord, der raigras,
rapp og svingel (gras) og korn (bygg, rug, havre) ofte har mer og tykkere
jordpels enn eksempelvis kløver, oljereddik, honningurt og andre.
Andre
arter innen kålfamilien og enkelte ugras danner lite jordpels. Rotjordpels er
også funnet hos potet og tomat (søtvierfamilien), rabarbra og spinat, og flere
urter.
Hvorfor er dette viktig for jordbruket?
Annonse
Fakta om jordliv
Hva er
jordliv?
Jordliv er alle levende organismer i jorda, fra de minste mikroorganismene til en
stormeitemark som er 15 cm og lillefingertykk.
Det omfatter bakterier og sopp,
alger, encella dyr, rundormer og midd, samt meitemark og andre
smådyr. Sammen med jord og plantene danner de «jorda økosystem» som mye av planteproduksjonen
bygger på.
Hva gjør
jordlivet?
Jordlivet bryter ned planterester og husdyrgjødsel og frigjør næringsstoff til
planter, blant annet nitrogen, fosfor og svovel.
Det bygger og stabiliserer
jordaggregater og gir bedre jordstruktur, lager porer som gir luft og drenering
i jorda, bidrar til karbonlagring i jord og kan dempe angrep av
plantesykdommer.
Hvorfor er
jordliv viktig for jordbruket i Norge?
Et artsrikt og aktivt jordliv bidrar til nedbryting og frigjøring av plantenæringsstoffer
fra jord og organisk materiale.
Det bidrar til å vedlikeholde en god
jordstruktur ved aggregatdannelse, og ved å grave ganger som drenerer og lufter
jorda.
Dette er viktig for bedre utnyttelse av organisk gjødsel og økt
plantevekst. Det er også viktig for å møte en fremtid med mer variert klima, med både for mye og
for lite nedbør.
Et aktivt og variert jordliv er derfor en nøkkelressurs for
bærekraftig matproduksjon i Norge.
forskning.no vil gjerne høre fra deg! Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Dette reiser spørsmål om hvor utbredt
rotjordpels er i norsk jordbruksjord, siden denne er en indikator på matjordas
kvalitet.
Hvilke arter og sorter danner en rotjordpels, og hvordan spiller det inn
på plantevekst og jordhelse under varierende fukt- og tørkeforhold?
Rotjordpels er et produkt som
noen planter «investerer» mer i enn andre. Disse plantene gir viktige fordeler
i jordbruket. De støtter plantevekst og næringsforsyning, påvirker jordstruktur
og aggregatdanning, og bidrar til bedre fordeling og opptak av vann jorda.
– Til sammen er
dette sentralt for sterke kulturplanter og god jordhelse, sier forsker Reidun Pommeresche.