Alle de store sivilisasjonene opp gjennom historien har en ting til felles
Tyske forskere har undersøkt 186 oldtidssamfunn.
Publisert
Historiske og arkeologiske funn viser at i det gamle Mesopotamia, faraoenes Egypt og antikkens Hellas – så var alkohol en integrert del av kulturen.
Det samme var tilfelle i keisernes Kina og i mayaenes og inkaenes riker i Amerika.
For ikke å snakke om det gamle Romerriket.
Den eldste sivilisasjonen
I det som kanskje er den eldste av alle sivilisasjonene – Sumer-riket i dagens Irak – var øl viktig både som offer til gudene og som betaling til arbeidere.
Øl ble også delt ut på fester. Det var både for å styrke fellesskapet i samfunnet og for å sikre ledernes makt.
I det berømte sumeriske Gilgamesj-eposet – verdens eldste bevarte litterære verk – fortelles historien om den menneskelignende figuren Enkidu fra villmarken. Han får øl for å gjøre ham til et sivilisert menneske.
«Fyllehypotesen»
Nå har en gruppe forskere ved Max Planck-instituttet i Tyskland for første gang undersøkt en hypotese om oldtidssamfunn som populært går under navnet «fyllehypotesen».
Den ble kjent blant mange gjennom filosofen Edward Slingerland sin populære bok «Drunk: How We Sipped, Danced, And Stumbled Our Way To Civilization», utgitt i 2021.
Men hypotesen er ikke ny.
Den norske historieprofessoren Bjørn Qviller (1942-2004) ved Universitetet i Oslo (UiO) var inne på mye av det samme i sin bok «Rusens historie» utgitt i 1996.
Alkohol ga politiske beslutninger i Athen
Professor Qviller fant at både lederskapet og den sosiale lagdelingen i antikkens greske bystat, sprang ut av drikkegilder som de kalte symposier.
Gjestebud og drikkefellesskap i det gamle Hellas ble opphav til både demokrati og aristokrati, ifølge Qviller.
Alkohol ble også brukt av de gamle grekerne for å mobilisere folk til felles militær innsats.
Ikke minst gjorde alkohol at man fikk tatt politiske beslutninger i bystater som det gamle Athen, ifølge Qviller. Han trakk også paralleller til gammelnorsk, islandsk, keltisk og polynesisk kultur.
– Virkelig spennende
– Fyllehypotesen er virkelig spennende.
– Men den har hittil ikke vært kvantitativt testet på tvers av kulturer, sier forsker Václav Hrnčíř ved Max Planck-instituttet i en pressemelding.
Han peker på problemet arkeologene har med å finne spor etter alkohol.
Nok et problem for forskerne er at det bare er de mest avanserte fortidssamfunnene som har etterlatt seg skriftlige kilder.
For å prøve å løse disse utfordringene benyttet forskerne bak denne studien i stedet ulike statistiske modeller. Sånn kunne de granske ulike forklaringer på framveksten av komplekse samfunn og de store sivilisasjonene i oldtiden og antikken.
Landbruket var viktigere
De tyske forskerne understreker i studien sin at framstillingen av øl og vin, bare er en av flere faktorer bak utviklingen av de eldste sivilisasjonene.
For eksempel har oppfinningen av jordbruket helt sikkert spilt en viktigere rolle enn alkohol.
Samtidig ser altså forskerne en sammenheng mellom alkohol – og hvordan komplekse samfunn kunne utvikle seg i fortiden. Både sosialt og politisk.
Eliten brukte alkohol
Forskerne fant en positiv sammenheng mellom tilstedeværelsen av fermenterte drikker som øl og vin og høyere grad av politisk kompleksitet i de gamle sivilisasjonene.
Men effekten var altså bare moderat når forskerne tok hensyn til andre viktige faktorer bak utviklingen av sivilisasjonene.
Spesielt framveksten av jordbruket.
- De tyske forskerne tror det særlig handler om at politiske eliter brukte alkohol som et verktøy for å mobilisere arbeidskraft.
- De brukte også alkohol for å bygge allianser. Og for å styrke sin egen makt og autoritet.
Alkohol ble altså brukt som et slags sosialt lim i samfunnet.
Forskerne påpeker at studien deres har fokusert på den sosiale og økonomiske rollen til lavalkoholholdige drikker, først og fremst øl.
I dagens verden, hvor alkohol finnes i ubegrensede mengder, inkludert som sterkt brennevin, kan drikking oftere enn i fortida knyttes til ensomt og isolert liv.
Dermed kan farene ved alkoholbruk i noen tilfeller oppveie de potensielle sosiale fordelene ved alkohol som fantes i fortida, mener forskerne.
– Høres sannsynlig ut
Knut Ødegård er professor i gresk og romersk arkeologi og historie ved Universitetet i Oslo.
– Jeg synes konklusjonen til de tyske forskerne høres sannsynlig ut, sier han til forskning.no.
Ødegård synes også det er litt artig at påstandene til hans avdøde professor-kollega Bjørn Qviller ved UiO, nå blir bekreftet i en større studie.
– Dette med alkoholens sivilisasjonsdannende effekter i gamle kulturer er jo ikke akkurat noe helt ukjent for oss som forsker på dette.
Referanse og kilder:
Václav Hrnčíř m.fl: «Did alcohol facilitate the evolution of complex societies?», Humanities & Social Sciences Communications, juli 2025
«Alcohol and the rise of complex societies», pressemelding fra Max-Planck-Gesellschaft, juli 2025.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
