Kvart år blir rundt 6.400 nordmenn innlagde på sjukehus etter villa eigenskade, som inneber å skade seg sjølv anten med eller utan intensjon om å ta livet sitt. Halvparten er under 35 år.

Ifølgje ei ny doktoravhandling er låg utdanning og sjukmelding dei to viktigaste risikofaktorane.

– Det å etablere seg i arbeidslivet er ein viktig utviklingsmilepæl for unge vaksne. Vi ser at dei som står utanfor arbeidslivet, har høgare risiko for villa eigenskade, seier psykolog Ketil Berge Lunde. 

Nyleg fullførte han ei doktoravhandling ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Sjukmelding gjer dei med høg utdanning utsette

Noko som overraska han, var at det å vere, eller ha vore, sjukemeld, berre auka risikoen for dei med høg utdanning.

– Vi kan tenkje oss at dei som har tatt høg utdanning, kjenner meir på belastninga ved å vere sjukmeld. Kanskje er arbeidspresset eller ambisjonane høgare, og kanskje knyt dei meir av identiteten sin til jobb og prestasjon, seier han.

Lågt utdanna er i risikosona

For dei med grunnskuleutdanning var risikoen for sjukehusinnlegging etter villa eigenskade i utgangspunktet høgare enn for dei med høg utdanning.

Men her fann Lunde og kollegaene at sjukmelding faktisk var ein beskyttande faktor: Risikoen var altså lågare blant lågt utdanna viss dei var, eller hadde vore, sjukmelde.

– For å vere sjukmeld må du ha ein jobb i utgangspunktet. Truleg er det dette som dreg opp. Har du derimot låg utdanning og slit med å kome inn på arbeidsmarknaden, kan dette vere ein tydeleg risikofaktor.

Fleire lågt utdanna kan ha opplevd at psykiske vanskar debuterte i ungdomsåra og gjorde jobb eller vidare utdanning vanskeleg, legg han til.

Meiner Nav og helsetenester bør samarbeide

Lunde etterlyser no eit tettare samarbeid mellom Nav og helsetenestene.

– Når vi skal følge opp unge vaksne som skadar seg sjølve, er det viktig at vi både adresserer dei psykiske vanskane og den utløysande stressfaktoren. I tillegg til oppfølging i psykisk helsevern, bør folk få tilbod om hjelp til å komme i arbeid eller halde på den jobben dei har, seier han.

Studien, som stod publisert i tidsskriftet Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, omfatta nær 10.000 sjukehusinnleggingar i perioden 2008-2013. 

Både sosioøkonomisk status, siviltilstand og fleire andre faktorar påverka risikoen for sjukehusinnlegging, men arbeidssituasjonen betydde mest.

Referanser:

Ketil Berge Lunde: Deliberate Self-Harm (DSH) in Young Adults: Patient Characteristics, Follow-Up Psychiatric Care, and Repetition Risk in Norwegian Public Healthcare. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2025. 

Ketil Berge Lunde mfl.: Deliberate self-harm and associated risk factors in young adults: the importance of education attainment and sick leave. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology Article, 2020. Doi.org/10.1007/s00127-020-01893-x

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Denne bokstaven er det fullt lov å skrive på bokmål – men skuleelevar tør ikkje

• 

  Overraskende mange ungdommer har hallusinasjoner og vrangforestillinger

• 

  Uten søvn glemte musene alt – kan det hjelpe KI til å lære?

• 

  Korleis skal ein få testa om eit legemiddel har effekt på gravide?

• 

  Antibiotika: – Lærebøkene bør nok skrives om

• 

  KI-skandaler: Er algoritmestyrt velferd en fattigdomsfelle?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER