Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Derfor har innvandrere ofte lavere lønn
Lønnsgapet handler ofte om dårligere tilgang til jobbene som gir best betalt, viser en ny studie.
Et felles mønster går igjen på tvers av de ni landene i studien: Lønnsforskjellene skyldes ikke dårligere lønn i samme stilling. Årsaken er at innvandrere i større grad må ta til takke med jobber i dårligere betalte bransjer, yrker og bedrifter.
– Størrelsen på lønnsgapet varierer fra land til land, men den underliggende mekanismen er den samme, sier Are Skeie Hermansen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Han og 14 forskerkollegaer står bak en vitenskapelig artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature.
– Forskjellen i tilgang, altså at folk blir ansatt på ulike arbeidsplasser i ulike stillinger med ulikt lønnsnivå, forklarer mesteparten av gapet, sier han.
Forskjellene i samme jobb kun tre prosent
Forskerne har brukt data fra arbeidsgivere i Spania, Canada, Tyskland, Frankrike, USA, Danmark, Sverige og Norge. I snitt tjener innvandrere 18 prosent mindre enn majoritetsbefolkningen.
Dette er etter justering for blant annet utdanningsnivå og lokale arbeidsmarkedsforhold. Forskjellene på jobbnivå er under fem prosent.
– For etterkommere av innvandrere er de justerte inntektsforskjellene på seks prosent. Forskjellene relativt til kollegaer fra majoritetsbefolkningen med samme yrke og samme arbeidsgiver er svært små – i snitt om lag én prosent, sier Hermansen.
Norge føyer seg inn i samme mønster: Innvandrere tjener i snitt om lag 20 prosent mindre enn likt kvalifiserte i majoritetsbefolkningen. Forskjellene i samme jobb er kun tre prosent.
For norskfødte etterkommere av innvandrere er dette lønnsgapet på ni prosent, mens forskjellene på jobbnivå er på én prosent.
– Ulik lønn for likt arbeid forklarer mindre enn en femtedel av de samlede lønnsforskjellene i begge generasjoner av innvandrere, sier han.
Ny kunnskap om mekanismene bak lønnsforskjeller
Dette er første gang forskere sammenlikner lønnsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkning på jobbnivå.
Studien viser at sortering inn i forskjellige jobber har større betydning enn ulik lønn.
Dette gjelder for alle høyinntektslandene i studien – på tross av variasjoner i demografi og arbeidsmarked.
– En ny og viktig konklusjon i studien, er at lønnsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen er små når de har samme jobb i samme virksomhet. Det gir lite støtte til at direkte lønnsdiskriminering – altså ulik lønn for likt arbeid – er en sentral forklaring på lønnsgapet, sier Hermansen.
Dette kan framstå som et paradoks, gitt den godt dokumenterte diskrimineringen mange innvandrere møter i ansettelsesprosesser.
– En sannsynlig forklaring er at det generelt er lettere å forskjellsbehandle når det gjelder hvem som får innpass i ei stilling, enn i hvordan lønn fastsettes. Lønnsfastsettelsen skjer ofte etter faste satser, gjennom regulerte prosesser eller i sammenhenger med større grad av åpenhet og innsyn, sier han.
Hinder for godt betalte jobber
Studien har ikke svar på bestemte årsaker til at jobber sorteres, men gir et overblikk over de viktigste prosessene.
– Hvis målet er å redusere lønnsgapet, må vi se på på barrierene som hindrer innvandrere å få jobbene som betaler godt, sier Hermansen.
Det kan være manglende ferdigheter og kvalifikasjoner, utdanning og språk. Andre barrierer kan være mangel på informasjon og nettverk, hvordan jobbsøkere går frem og diskriminering fra arbeidsgivers side, utdyper han.
Studien viser at en ikke ubetydelig del av inntektsforskjellene oppstår når arbeidssøkere velges til ulike jobber innad hos samme arbeidsgivere, og ikke kun i ulik tilgang til ulike bransjer, yrker og arbeidsplasser.
Det er derfor avgjørende å forstå hvordan og hvorfor ulik jobbplassering ved ansettelse er en sentral kilde til lønnsforskjeller.
Integrering virker over tid
Lønnsgapet – både samlet sett og på jobbnivå – blir markant mindre for etterkommere av innvandrere. De har blant annet bedre språkferdigheter og utdanning fra landet de selv har vokst opp i.
Lønnsforskjellene er generelt mindre for innvandrere fra Europa, Nord-Amerika og andre vestlige land. Innvandrere som kommer fra Asia, Sør-Amerika, Midtøsten og Afrika kommer dårligere ut.
– Funnene våre viser at integreringsprosessene virker over tid. Hovedkonklusjonen vår er derfor at politikk som kan bedre innvandreres muligheter, særlig med tanke på språk, utdanning og nettverk, er viktig å prioritere, sier han.
God språkopplæring, godkjenning av utdanning fra utlandet, jobbsøkerkurs og tiltak mot diskriminering i ulike stadier av ansettelsesprosessen er viktig, utdyper han.
Forskeren har tidligere påvist at kvinner fortsatt får dårligere lønn for samme arbeid, sammenliknet med menn. Dette er altså i mindre grad tilfellet for innvandrere, og i enda mindre grad for deres etterkommere.
Dette er godt nytt, men ikke nok.
– Tiltak for å sikre lik lønn for likt arbeid er viktig. Men vår forskning viser at politikk som på ulikt vis bygger ned barrierene i tilgang til gode jobber vil ha større gevinst for å redusere lønnsforskjellene mellom innvandrere og majoriteten.
Referanse:
Are Skeie Hermansen mfl.: Immigrant–native pay gap driven by lack of access to high-paying jobs. Nature, 2025. Doi.org/10.1038/s41586-025-09259-6
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
