Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Ansatte i barnevernet som skal hjelpe ungdom som ruser seg:
– De føler seg litt sjakk matt
Mye gjøres for å hjelpe ungdommene, men arbeidet er ofte lite systematisk, viser en ny studie.
Rus er en del av hverdagen for flere ungdommer som bor på barnevernsinstitusjoner i Oslo.
De har ofte utviklet problemene før de flytter inn. Og de har høy risiko for å bli involvert i rusrelatert kriminalitet.
Likevel mangler rusarbeidet ved institusjonene en felles og strukturert tilnærming, viser ny forskning.
– Det viktigste funnet kan oppsummeres i et sitat fra en av våre informanter: «Vi gjør mye, men kanskje ikke systematisk», sier Ragnhild Fugletveit.
Rus er ofte bare én del av problemet
På oppdrag fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune har hun og kollegaer ved OsloMet forsket på hvordan rus blir håndtert i institusjonene.
– Jeg vil understreke at de ansatte gjør en god jobb, men dette er krevende arbeid, sier Fugletveit.
Hun poengterer at barnevernsinstitusjonene i Barne- og familieetaten ikke primært er rettet mot å håndtere de unges rusproblemer.
Rus er også ofte bare én del av de sammensatte utfordringene ungdommene har.
De ansatte etterspør mer kunnskap om rusmidler og hvordan man jobber med rus i praksis.
– De kjenner på avmakt fordi de kan for lite om rus. De føler seg litt sjakk matt, fordi ungdommene ligger foran dem, sier forskeren.
Kontroll og tvangsinngrep gir etiske dilemmaer
Hovedutfordringen er mangelen på langsiktighet, mener Fugletveit.
– Rusarbeidet er ofte preget av kortsiktige tiltak der målet er å stoppe rusbruken her og nå.
Hun mener det henger sammen med institusjonenes nulltoleranse for rus.
– Nulltoleranse er nødvendig, men det blir også bærende for hele arbeidet. Det er et prinsipp det er lett å følge, med klare regler og konsekvenser, sier hun.
Mye av håndteringen skjer gjennom kontroll og inngrep når det er mistanke om rus, som ransaking og begrensning av bevegelsesfriheten.
– Det er naturlig, siden det ikke er tillatt å ruse seg. Men det skaper etiske dilemmaer, særlig når ungdom ruser seg jevnlig. Hvor mange inngrep kan man gjøre? Hvor ofte?
Annonse
Ungdommene reagerer med redsel og sinne
Ungdommene reagerer ofte på slike inngrep med redsel, sinne eller ved å isolere seg.
Dette kan det svekke relasjonene til de ansatte.
– De ansatte synes også det er krevende å gjennomføre slike inngrep, sier Fugletveit.
Hun fremhever at mange ansatte også jobber miljøterapeutisk med årsakene til rusbruk.
– Men dette arbeidet er mindre formalisert og framstår mer personavhengig, sier forskeren.
De ansatte trenger bedre kartlegging av rusomfanget
For å skape varig endring, etterlyser forskerne mer systematisk arbeid over tid.
De mener det starter med bedre spesifikk kartlegging av rusomfanget når ungdommene flytter inn i institusjonene.
Studien viser at de ansatte ofte vet for lite om ungdommenes rusutfordringer.
Rusproblemene er også ofte mer omfattende enn beskrevet i henvisningene fra barnevernstjenesten.
– Det er vanskelig for barnevernstjenesten å kartlegge rus fordi de møter ungdommene over så kort tid, og fordi rusomfanget kan endre seg, forklarer Fugletveit.
Annonse
Dette verktøyet følger ungdommenes utvikling over tid
Forskerne anbefaler å utvikle standardiserte fremgangsmåter for å kartlegge og arbeide med rusutfordringer.
Et eksempel er å bruke oppfølgingsverktøy som UngDOK, et svensk, standardisert rus-kartleggingsverktøy.
– Det viktigste poenget er at det må brukes aktivt over tid – ikke bare ved inntak, forklarer Fugletveit.
Det kan gi en mer systematisk oppfølging, der ansatte kan følge ungdommenes utvikling og tilpasse tiltakene underveis.
Mer åpenhet og dialog anbefales
I tillegg anbefaler forskerne mer åpenhet og bedre dialog om rus.
– Det er en utfordring at man på den ene siden ønsker åpenhet om rus, mens på den andre siden får åpenheten konsekvenser for ungdommene, sier Fugletveit.
Det kan gjøre kartlegging vanskelig.
– Nulltoleransen kan gjøre at ungdommene blir stille fordi de frykter konsekvenser.
Forskerne anbefaler derfor ikke bare å bruke kontroll og sanksjoner, men å kombinere klare regler med mer skadereduserende tilnærminger.
Det innebærer å snakke mer om hvorfor ungdom ruser seg og arbeide for å redusere skadene og øke livskvaliteten.
Annonse
De mener også det er viktig å styrke ungdomsmedvirkningen i arbeidet med å utvikle arbeidsmåter.
– Rus og kriminalitet er et stort samfunnsproblem, og vi trenger å ha ungdommene med på laget. De har erfaringer og innsikt som kan bidra til bedre løsninger, sier Fugletveit.
– Det er mye klokskap blant ungdommene, sier hun.
Referanse:
Ragnhild Fugletveit mfl.: «Vi gjør mye, men kanskje ikke systematisk» Om håndtering av rusutfordringer blant unge i barnevernsinstitusjoner i Barne- og familieetaten, Oslo Kommune. Skriftserien til OsloMet, 2026.
Les også disse sakene fra OsloMet:
-
Ny rapport: Navs digitalisering kan få store konsekvenser for folks rettssikkerhet
-
Slik har barn og unge det i Oslo
-
– Helseinformasjon på nett er ikke god nok til at du kan ta gode valg om helsen din
-
Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser: – Man blir så utslitt at man til slutt bare gir opp
-
Nav-ansatte bekymret for fremtiden til ukrainske flyktninger
-
Barn bekymrer seg for hvordan KI påvirker voksne
