Kavliprisen i nevrovitenskap:
– Forklarer hvorfor hjernen aldri blir full, sier Edvard Moser

Hjernecellene våre har en evne ingen trodde var mulig.

Fire portretter av Kavliprisvinnerne.
Kavliprisvinnere Christine Holt, Kelsey Martin, Erin Schuman og Oswald Steward.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Kavliprisen i nevrovitenskap 2026 går til hjerneforskerne Christine Holt, Kelsey Martin, Erin Schuman og Oswald Steward.

På 1980- og 1990-tallet utførte hver av disse fire forsøk på laboratoriet som pekte i samme retning. Hjernecellene våre har en evne ingen hadde trodd var mulig.

− De møtte masse motstand, forteller leder av komiteen for Kavliprisen i nevrovitenskap Edvard Moser.

Edvard Moser etter at han vant nobelprisen i medisin sammen med sin daværende ektefelle May-Britt Moser i 2014.

Hang ikke helt på greip

Oppdagelsen handler om hvor hjernens proteiner lages. 

− Proteinene er byggeklossene for hele hjernen, sier Moser.

De har mange viktige oppgaver. En av dem er å lage kanaler i synapsene mellom hjernecellene. Gjennom disse kanalene strømmer positivt ladete ioner som bidrar til å lage de elektriske signalene i hjernen.

− Hjernen skrur opp og ned styrken på synapsen ved å lage og sette inn nye proteiner, for eksempel flere kanaler, sier Moser.

Slik kan hjernen lagre ny informasjon på bare få minutter, forklarer professoren ved NTNU.

Men før gjennombruddet som nå får pris, hang ikke dette helt på greip.

Den rådende teorien var nemlig at disse proteinene ble laget sentralt i cellekroppen. Som et moderbakeri som sender ferdige brød og kaker ut til alle filialene sine.

Men å lage og sende ut de riktige proteinene til synapsene ville kanskje tatt flere timer, anslår Moser.

To nerveceller kommuniserer gjennom en synapse.
Hjerneceller er som små trær med lange grener. Grenene lager kontakter med grenene av andre hjerneceller gjennom synapser. Gjennom disse kontaktene skaper hjernen tanker, minner og følelser.

Klippet av grenene på hjernecellen

Steward var den første som observerte noe som pekte i en annen retning på 1980-tallet.

Han så i mikroskopet at det fantes små proteinfabrikker kalt ribosomer et sted de ikke hørte hjemme. Nemlig i de lange grenene som stakk ut fra nerveceller.

Allikevel skulle det ta mange år før hjerneforskere flest lot seg overbevise.

Men på 1990-tallet begynte noe å skje. Eksperimenter fra Holt, Martin og Schuman var så klare i sin tale at opinionen begynte å snu.

Ett av disse eksperimentene kom fra Schuman. Hun kuttet av grener av nerveceller fra kroppen sin. Og viste at de klarte å fungere helt alene.

Altså måtte de klare å lage proteinene sine selv.

− Forklarer hvorfor hjernen aldri blir full

Til sammen viste de fire Kavliprisvinnerne at proteinene lages lokalt i synapsene.

− Sammen forteller de en historie som er større enn det hver av dem har gjort hver for seg, og som er fundamental for forståelsen av hjernen, sier Moser.

Istedenfor at disse byggesteinene lages sentralt i cellene, sender cellekroppen ut genetiske oppskrifter til synapsene.

Altså som at hvert bakeri får tilsendt oppskrifter fra sentralen, men at de selv lager selv brødene og kakene de vet at kundene deres vil ha.

Oppdagelsen endrer på synet på hjernen, ifølge Moser.

− Det forklarer for det første veldig mye om hvordan hjernen fungerer og hvordan den kan fungere så effektivt, sier Moser.

For hver nervecelle finnes kanskje 10.000 synapser. Når disse kan være så forskjellige og operere så selvstendig, skyter antall kombinasjoner av forbindelser mellom hjerneceller i været, forklarer Moser.

– Dette forklarer hvorfor hjernen aldri blir full, sier Edvard Moser.

Kavliprisen er tre forskningspriser som deles ut av den amerikanske stiftelsen Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS