Hva gjør ebola til et av verdens dødeligste virus?
− Du produserer din egen død, sier forsker.
Publisert
Ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda fikk Verdens helseorganisasjon (WHO) til å erklære internasjonal helsekrise i mai.
Den sjeldne Bundibugyo-varianten som står bak utbruddet, er ikke fullt så dødelig som den vanligste typen ebola. Allikevel viser tallene fra tidligere utbrudd at så mange som en av tre syke dør.
Så hva er det som gjør ebola så farlig?
Forvandles til virusfabrikker
Et utbrudd av ebola starter med at det smitter fra dyr til mennesker, forteller Ørjan Olsvik. Han er pensjonert professor ved UiT Norges arktiske universitetet.
For å virkelig forstå hvordan ebola herjer i kroppen, må vi zoome inn.
Under mikroskopet ser ebolaviruset ut som lange tråder.
– Virus er ikke levende, sier Olsvik som selv har stått ansikt til ansikt med sykdommen under tidligere utbrudd i afrikanske land.
Allikevel kan det hekte seg fast og sprøyte arvestoffet sitt inn i cellene dine. Da blir cellene dine forvandlet til små virusfabrikker.
– Du produserer din egen død, sier den pensjonerte professoren.
Men også et forkjølelsesvirus kaprer cellene våre for å kopiere seg selv. Så hvorfor går det så fryktelig galt når ebolaviruset gjør det?
Viruset setter i gang en slags ond sirkel, forteller overlege Joakim Øverbø. Han forsker på virus ved Folkehelseinstituttet.
Angriper dirigentene av immunforsvaret
– De første cellene som viruset angriper etter at det har kommet inn gjennom en slimhinne eller en rift i huden, er ofte immuncellene, sier Øverbø.
Og ikke hvilke som helst immunceller. Ofrene hører til en eldgammel gren av immunforsvaret vårt. Det medfødte immunforsvaret.
– Disse cellene i starten er dirigentene som påvirker hvilken vei den videre immunresponsen blir, sier Øverbø.
Som de dentrittiske cellene.
Jobben deres er å vise frem deler av virus og andre fiender til den spesialiserte delen av immunsystemet.
Men kuppet av ebola, får de ikke varslet om faren.
Som trojanske hester
Men ikke bare hindrer viruset det medfødte immunforsvaret i å gjøre jobben sin. De kaprede cellene skaper kaos.
– Disse immuncellene flyter jo rundt i kroppen, sier Øverbø.
Som små trojanske hester entrer de lymfesystemet, milten, leveren og nyrene.
På plass i organene springer en hær av nye ebolavirus ut av de okkuperte immuncellene. Og virus tar over nye typer celler som også blir omgjort til virusfabrikker.
Som denne nyrecellen fra en ape.
De røde trådene er ebolavirus som tyter ut av den smittede cellen.
Sender ut pigger som avledningsmanøver
Men nå er noe enda mer alvorlig i ferd med å skje.
– Det som virkelig bidrar til at det blir farlig etter hvert, er at det begynner å lekke fra blodet og ut i kroppen, sier Øverbø.
Lekkasjen fra blodårene skyldes flere ting. Altfor sent skjønner kroppen at den blir angrepet av et virus.
– Kroppen overreagerer, og du får en veldig høy betennelsesreaksjon, sier Øverbø.
Immuncellene slipper ut en cytokinstorm. En hær av små signalstoffer som utløser en betennelsesreaksjon ute av kontroll.
Betennelsen er med på å lage lekkasjer i blodårene. Men ebolaviruset har også et eget triks, forteller Øverbø.
På utsiden av viruset sitter små pigger kalt grykoproteiner.
Viruset bruker dem til å feste seg til byttet sitt. Men disse piggene kan også sendes ut på egen hånd.
De løse piggene fungerer som en avledningsmanøver som lurer immunforsvaret. Og når de treffer blodkar, er de også med på å svekke dem.
– Væske fra blodet begynner å lekke over i kroppen der det ikke skal være. Da kan du få lavt blodtrykk, sirkulasjonssvikt og sjokk, sier Øverbø.
Noen ebola-pasienter blør også ut av nese, ører og øyne.
Lager små blodpropper
Ikke bare mister organene væske, næring og oksygen fra blodet. De blir også ødelagt av virus og angrepet av ditt eget immunforsvar.
Og mens blodårene lekker, prøver de kaprede immuncellene å få blodet til å levre seg. Det funker bare sånn passe.
– Dermed kan kroppen havne i en farlig ubalanse hvor det dannes små blodpropper samtidig som blødninger øker, sier Øverbø.
Alt dette til sammen skaper en ond sirkel med mer og mer virus og mer og mer ødeleggelse inni kroppen.
Helt til sykdommen koster deg livet. Eller du kommer deg gjennom.
Ikke luftbårent
Men selv om ebola er et livsfarlig virus, sprer det seg neppe til resten av verden.
WHO står fast ved at risikoen fortsatt er veldig høy lokalt og regionalt, men lav internasjonalt. Det sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på en pressekonferanse 3. juni.
At sykdommen ikke sprer seg så lett, handler om to ting, forteller Ørjan Olsvik.
– Det er ikke luftbårent. Så du smitter ikke så lett andre, sier Olsvik.
For å bli smittet, må du komme i direkte kontakt med kroppsvæsker fra syke mennesker. Dråpesmitte fra hosting eller nysing er også usannsynlig, ifølge Helsenorge.
Helsearbeidere er spesielt utsatt
Den andre grunnen til at sykdommen ikke sprer seg så lett, er at den utvikler seg så raskt.
– Tiden fra man blir smittet til man blir syk er blant de korteste. Og du blir så jævla syk at du dør fort. Det er veldig ille for den det gjelder, men det er bra for smittesituasjonen, sier Olsvik.
Allikevel er noen grupper spesielt utsatt for smitte. Det gjelder spesielt helsearbeidere og slektninger av de syke.
– Vi har et problem med begravelsesritualer i en del stammer hvor de skal ta på og kysse den døde, forteller Olsvik.
Helsearbeidere kan også mangle godt nok beskyttelsesutstyr.
Satser på tre vaksinekandidater
Så hva kan gjøres for å hjelpe dem som er i faresonen?
Det finnes en godkjent vaksine mot den vanligste formen for ebola, kalt zaïreviruset. Å vaksinere kontakter av den smittede har vist seg å være effektivt mot denne varianten.
En av forskerne bak studien som viste dette i 2017, er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet Gunnstein Norheim.
Men bundibugyo-viruset som herjer nå, skiller seg såpass mye fra zaïreviruset at vaksinen trolig har liten effekt, påpeker Norheim.
Derfor jobber helsemyndigheter, forskere og legemiddelselskaper fra mange land med å få på plass en ny vaksine.
– Nå er det en veldig stor aktivitet og konkurranse for å få det beste på bordet som kan gjøres, sier Norheim.
Kan ta mange måneder
Men hvor lang tid vil det ta før den er på plass?
1. juni annonserte det globale vaksinesamarbeidet CEPI, som Norge var med på å starte, at de vil støtte tre vaksinekandidater.
Norheim tror det fort kan ta seks til ni måneder før en vaksine er klar for å testes i kliniske studier. I første omgang for å finne ut om den er trygg og gir en god immunrespons.
– Og så kommer det an på om den beskytter mot sykdom. For å finne ut det, må man jo sette i gang med feltforsøk i Afrika etter det, sier Norheim.
Mindre dødelig i Vesten
Allikevel handler ikke behandling bare om vaksiner og medisiner. Selv uten ebolamedisiner vil smittede klare seg mye bedre på et godt sykehus, forklarer Norheim.
Derfor er sykdommen også mindre dødelig i Vesten enn mange steder i Afrika hvor de syke behandles i teltleir.
– Det er jo veldig mange andre faktorer som bestemmer dødeligheten, sånn som tilgang til diagnostikk og behandling for å erstatte væsketap, sier Norheim.
Mange liv kan nemlig reddes ved å gi væske intravenøst. Det kan kompensere for all væsken som lekker ut av blodårene.
Men å få til dette i klinikker på landsbygda i Den demokratiske republikken Kongo er ikke helt enkelt, påpeker seniorrådgiveren ved Folkehelseinstituttet.
Kilder:
L. Baseler mfl.: The Pathogenesis of Ebola Virus Disease, Annual Review of Pathology: Mechanisms of Disease, 2017.
M. Ajelli mfl.: Efficacy and effectiveness of an rVSV-vectored vaccine in preventing Ebola virus disease: final results from the Guinea ring vaccination, open-label, cluster-randomised trial (Ebola Ça Suffit!), the Lancet, 2017.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
