Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Nav-ansatte bekymret for fremtiden til ukrainske flyktninger
En ny rapport viser at kommunene har tatt størsteparten av regningen for integreringen av ukrainske flyktninger. Nå frykter Nav-ansatte hva som skjer når pengene forsvinner.
Et gjennomgående tema i undersøkelsen er hva som vil skje når bosettingen avtar og integreringstilskuddene til kommunene dermed reduseres.(Foto: Canva)
Om lag 83.000 ukrainske flyktninger har i dag midlertidig beskyttelse i Norge. De utgjør 1,5 prosent av Norges befolkning.
Halvparten av dem sier at de ikke har tenkt å returnere til Ukraina om det blir fred.
Mange håper at de ved å få en jobb, kan få bli i Norge på arbeidstillatelse når den midlertidige beskyttelsen løper ut. Flertallet, om lag 60 prosent, er imidlertid ikke i arbeid.
– Denne gruppen trenger hjelp fra Nav. Men mange Nav-ansatte er bekymret for om de har ressurser til å hjelpe, sier Trine Myrvold.
Nærmest full enighet om at staten ikke har fulgt opp
Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet og ansvarlig for en fersk rapport.
Undersøkelsen er basert på svar fra ansatte ved 128 Nav-kontor og avdekker betydelige forskjeller mellom de oppgavene Nav forventes å løse og ressursene Nav-kontorene har til rådighet.
– Det er et reelt dilemma som Nav-ansatte håndterer i hverdagen. Ressursene strekker ikke til for alle som har behov for oppfølging, sier Trine Myrvold.(Foto: Joachim Engelstad)
Hele 76 prosent av Nav-lederne som deltok i undersøkelsen, mener den statlige delen av Nav ikke har styrket bemanningen for å håndtere de ukrainske flyktningene. Et stort flertall mener også at tiltaksbudsjettet for å få flyktningene ut i jobb er for lite.
– Det er slående hvor tydelige de Nav-ansatte er på det punktet. Det er nærmest full enighet om at staten ikke har fulgt opp med ressurser til Nav, og at kommunene har måttet tre inn og dekke opp, sier Myrvold.
Nav – to deler, men bare én som løfter?
I år er det 20 år siden Nav ble opprettet. Etaten er en offentlig hybrid, og består av en statlig del og en kommunal del. Begge deler er representert på alle lokale Nav-kontor.
Kort sagt skal den statlige delen sørge for ytelser som alle i Norge har rett på når vilkårene er oppfylt, som foreldrepenger, dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd, pensjon – eller hjelp til å komme i jobb.
Den kommunale delen har ansvar for alle tjenester som er behovsprøvd.
Eksempler er sosialhjelp, hjelp hvis du ikke har et sted å bo – og kvalifiseringsprogram for personer som trenger tett oppfølging.
– Etter at de er ferdig med introduksjonsprogrammet, vil mange ukrainske flyktninger trenge hjelp både fra kommunal og statlig del av Nav. Det gjelder både tiltak for å komme seg i jobb og sosialhjelp, sier Myrvold.
Kommunalt ansatte utfører statlige oppgaver
Det er kommunene som mottar integreringstilskudd for flyktninger.
Integreringstilskuddet skal dekke de utgiftene kommunen har til arbeid med flyktningene de fem første årene de er bosatt i kommunen.
Annonse
Mange steder benyttes deler av integreringstilskuddet til å hjelpe flyktninger inn i arbeid.
Flere Nav-ansatte beskriver i undersøkelsen at kommunalt ansatte i praksis utfører oppgaver som egentlig er et statlig ansvar.
– Mange mener den kommunale delen av Nav bidrar til å dekke opp for ressursmangel i den statlige delen, sier Myrvold.
Usikkerhet om fremtiden
Et gjennomgående tema i undersøkelsen er hva som vil skje når bosettingen avtar og integreringstilskuddene til kommunene dermed reduseres.
– Kapasiteten i Nav til å følge opp ukrainske flyktninger er i dag i stor grad finansiert av kommunale midler som er knyttet til bosetting. Når disse midlene faller bort, er det uklart hvordan oppfølgingen skal videreføres, sier Myrvold.
En av de Nav-ansatte som deltok i undersøkelsen, formulerer det slik:
«Situasjonen fremover, hvis det blir lav bosetting videre, vil se helt annerledes ut, da mange kommunale ressurser forsvinner. Da står Nav foran en enorm utfordring, i og med at ingen statlige midler brukes for oppfølging av ukrainere i Nav.»
Ressursene strekker ikke til for alle
Undersøkelsen viser at den økte arbeidsmengden knyttet til ukrainske flyktninger også påvirker andre Nav-brukere.
Over halvparten av deltakerne mener at andre grupper med oppfølgingsbehov blir nedprioritert som følge av situasjonen.
Voksne på arbeidsavklaringspenger og brukere med særlig tilpassede behov nevnes som eksempler.
Annonse
– Det er et reelt dilemma som Nav-ansatte håndterer i hverdagen. Ressursene strekker ikke til for alle som har behov for oppfølging, sier Myrvold.
Kommunen som arbeidsgiver
Forskeren peker også på at det er krevende å få kommunene selv til å ansette flyktningene de har bosatt.
Selv om mange kommuner melder om behov for arbeidskraft, særlig innen helse, omsorg og barnehage, er samarbeidet med kommunen som arbeidsgiver blant det Nav-ansatte er minst fornøyd med.
– Det er en utfordring at kommunene på den ene siden har behov for arbeidskraft, men på den andre siden ikke i tilstrekkelig grad benytter seg av den kompetansen flyktningene faktisk har, sier Myrvold.
Stram kommuneøkonomi, prinsippet om kvalifikasjon og formelle språkkrav oppgis som de viktigste hindringene.
Flere Nav-ansatte forteller at praksis i kommunale tjenester sjelden fører til fast ansettelse. De har derfor blitt mer tilbakeholdne med å benytte kommunen som praksisplass.
Norskopplæring eller raskt i jobb?
Rapporten beskriver også et vedvarende dilemma i det daglige arbeidet.
Skal Nav-ansatte prioritere å få flyktningene raskt ut i arbeid, eller sikre at de først får tilstrekkelige norskkunnskaper?
De Nav-ansatte vurderer begge hensyn som omtrent like viktige.
– Dette spennet gjenspeiler en reell utfordring i integreringspolitikken. Et kortvarig introduksjonsprogram gir ikke alltid rom for begge deler. Og det krever tett samarbeid mellom tjenestene å finne gode løsninger for den enkelte, sier Myrvold.
Rapporten viser resultater fra en spørreundersøkelse til Nav-ansatte våren 2025 om ukrainske flyktningers integrering på arbeidsmarkedet.
Flere temaer belyses i rapporten, for eksempel Nav-ansattes samarbeid med andre aktører og Navs rolle mens flyktningene er i introduksjons-programmet. Forskerne har også tatt for seg Navs virkemiddelbruk og barrierer og muligheter i integreringen.
Rapporten ser spesielt på kommunen som arbeidsgiver for flyktninger. Nav-ansattes opplevde nytte av statlige informasjons- og kompetansetiltak og bruk av tolk i møte med flyktningene behandles også.
Prosjektet er ledet av NIBR. Problemstillingen er hvordan den norske stat, lokalsamfunn og ukrainske flyktninger selv takler usikkerheten rundt krigen i Ukraina, og dilemmaene det fører til knyttet til deres integrering i det norske arbeidsliv.
