Nytt funn om lungefibrose: 
– Veldig spennende

Da forskerne påvirket et gen hos mus, fikk musene mindre fibrose.

– Studien viser for første gang en kobling mellom immunforsvaret, bakteriemiljøet i lungene og utvikling av lungefibrose, sier forsker.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Kronprinsesse Mette-Marit har fått påvist en uvanlig variant av fibrose i lungene. Nå er tilstanden så alvorlig at hun er satt på venteliste for lungetransplantasjon.

Lungefibrose fører til unormal arrdannelse i lungeblærene. Det gjør at lungene blir stivere. Det blir vanskeligere å puste, og utvekslingen av oksygen og karbondioksid fungerer dårligere. 

Om Mette-Marits lungesykdom

  • Kongehuset har uttalt at det er påvist en uvanlig variant av fibrose i kronprinsessens lunger.

  • Det er ikke avklart om lungefibrosen er ledd i en mer omfattende autoimmun sykdomsprosess eller om det er andre årsaker til lungeforandringene.

  • Årsaken til den type fibrose Mette-Marit har fått, er i liten grad kjent, men det er bred enighet om at den ikke henger sammen med miljø- eller livsstilsfaktorer, ifølge Kongehuset.

(Kilde: Kongehuset.no)

Det finnes medisiner som i noen grad kan bremse lungefibrose som forverrer seg, men arrvevet kan ikke bli normalt vev igjen. Siste utvei er lungetransplantasjon.

Forskere i USA presenterer nå nye funn som de håper kan lede til en ny type behandling. 

Studien er publisert i Science Translational Medicine og omtales på nyhetssidene hos tidsskriftet Nature

Har sett at bakteriesamfunnet endrer seg

Lungefibrose kan komme av skadelige stoffer i arbeidsmiljøet, medikamenter eller underliggende revmatisk sykdom. Når årsaken er ukjent, kalles det idiopatisk lungefibrose (IPF).

Det er denne formen for lungefibrose forskerne har sett på i den nye studien. 

De var interessert i sammenhengen mellom sykdommen og endringer i mikrobiomet.

Mikrobiomet er samlingen av mikroorganismer som lever på og i mennesker eller dyr. 

Det er sett forstyrrelser i mikrobiomet i lungene hos mus før de utvikler lungefibrose, og det er nødvendig for utviklingen, skriver forskerne i studien. 

De har gjort en rekke forsøk og ser en sammenheng mellom å ha en mutasjon i genet TLR5, forstyrret lungemikrobiom og lungefibrose. 

– Elegant 

Anna-Maria Hoffmann-Vold er forsker ved Oslo universitetssykehus.

Anna-Maria Hoffmann-Vold er forsker ved Oslo universitetssykehus og jobber med lungefibrose. Hun synes studien er spennende. 

– Den viser for første gang en kobling mellom immunforsvaret, bakteriemiljøet i lungene og utvikling av lungefibrose. 

– Dette er særlig interessant fordi de også finner en biologisk mekanisme som potensielt kan behandles.

Hoffmann-Vold sier at studien er elegant utført og peker på at forskerne har gjort forsøk både i mus og i vev fra mennesker.

 Ofte når en gjør preklinske studier, altså lab-forsøk, er det fjernt fra om det har en funksjon i mennesket. 

Undersøkte svekket gen-variant 

Genet for TLR5 inneholder oppskriften på hvordan kroppen skal lage TLR5-proteiner som hjelper celler med å oppdage bakterier og annen fare. Dette utløser en kamp mot infeksjonen – en immunrespons.

Men noen ganger er det feil på dette genet.

Toll-liknende reseptorer (TRL)

  • Mennesker har ti forskjellige TLR-gener som bærer på oppskriften på hver sin toll-lignende reseptor (TLR). En reseptor er bygd opp av proteiner.

  • Disse reseptorene finnes i og på celler i det medfødte immunsystemet. Cellene bruker TLR til å kjenne igjen smitte, skade og fare. 

(Kilde: Store norske leksikon)

Forskerne fant ut at mus med en mutasjon i TLR5-genet er mer utsatt for idiopatisk lungefibrose enn mus uten mutasjonen. Med et mutert gen fungerer ikke reseptorene som de skal, noe som gjør kroppen mer utsatt for infeksjoner, ifølge forskerne.

Forskere har sett på genetiske data fra to grupper pasienter med idiopatisk lungefibrose og sammenlignet med friske.

 De finner at det er en funksjonssvekket variant av TLR5-genet og at hvis man har den varianten, har man økt risiko for å utvikle lungefibrose, sier Hoffmann-Vold.

Aktivering av TLR5 beskyttet

For å undersøke hva dette genet har å si, brukte forskerne mus som enten hadde fått slettet genet for TLR5 eller hadde det intakt. 

Forskere ga musene et middel som skader lungene for å sette i gang lungefibrose.

Mus som hadde fått slått ut genet for TLR5, fikk mer arrvev i lungene, de gikk mer ned i vekt og hadde høyere dødelighet. 

 Forskerne fant også at musene hadde betydelig dysbiose, altså mindre bakteriediversitet og økt forekomst av skadelige bakterier, sier Hoffmann-Vold.

Så testet forskerne et middel som aktiverte TLR5 hos mus som hadde genet intakt, før de ble påført lungeskade. Da fikk musene mindre fibrose i lungene, og overlevelsen var bedre.

De undersøkte rollen til mikrobiomet ved å gi musene antibiotika. 

 Da så de at effekten ble mindre, noe som viser at disse bakteriene beskytter og har en viktig rolle i koblingen mellom dette genet, immunforsvaret og utviklingen av lungefibrose, sier Hoffmann-Vold.

Jobber med å utvikle behandling 

Forskerne så også at fibrose-pasienter som hadde den svekkede varianten av TLR5-genet, hadde lavere bakteriediversitet i lungene og høyere forekomst av skadelige bakterier. 

Stavros Garantziotis er forsker ved National Institute of Environmental Health Sciences i Durham i USA. 

Han sier til Nature at de nå jobber med å utvikle behandling som aktiverer TLR5 og som kan inhaleres. De håper at en slik behandling kan bremse utviklingen av sykdommen for noen pasienter. 

 Vi vet nå at det er cellene som kler luftveiene som står for de gunstige effektene, så vi ønsker å kun aktivere disse cellene og sørge for at vi retter behandlingen mot der den må virke.

Dette er ikke et medikament som eksisterer ennå sier Hoffmann-Vold. Hun synes det er interessant at de prøver å utvikle en inhalasjonsbehandling, som da vil gå rett til lungene. 

 Tyder studien på at det også kan være nyttig å teste en behandling som gjør bakteriesamfunnet i lungene sunnere? 

 Det har de ikke undersøkt. Det er et godt spørsmål. For tarmmikrobiota vet man godt hvordan dette kan påvirkes, men for lungemikrobiomet vet man mye mindre. Du kan ikke tilsette bakterier i lungene. 

Ser forstyrrelse av mikrobiomet ved flere lungesykdommer

Tomas Mikal Lind Eagan er seksjonsoverlege ved seksjon for lungeforskning ved Haukeland universitetssjukehus. 

Han har ikke rukket å sette seg inn i artikkelen, men sier at TLR5 er en biomarkør en har sett litt på når det gjelder lungefibrose.

 Dette er en mekanistisk studie på mus, så det er langt frem til det blir medisiner av slike funn.

Han og kollegene har selv undersøkt luftveismikrobiomet ved flere typer kronisk lungesykdom. De har påvist en forstyrrelse i luftveismikrobiomet spesielt ved idiopatisk lungefibrose og sarkoidose.

 Videre har vi vist at det er økt forekomst av antibiotikaresistens-gener i mikrobiomet ved kronisk lungesykdom enn hos friske, som blant annet hang sammen med siste års antibiotikabruk.

 Funnene tyder på at luftveismikrobiomet har betydning ved lungesykdom, men det er fortsatt ikke helt sikkert om vi ser årsaken til sykdom eller konsekvenser av å ha sykdom, sier Eagan.  

 Studier som ser på mulige årsaksmekanismer, som defekt TLR5, har derfor stor betydning for å løfte fagfeltet videre og er noe jeg er glad for at publiseres.

Kommer kanskje en ny medisin

Finnes det i dag medikamenter som kan bremse lungefibrose som gradvis blir verre? 

 I Norge har vi kun ett godkjent medikament for tiden som heter Ofev, sier Anna-Maria Hoffmann-Vold.

Det kan brukes ved idiopatisk lungefibrose (IPF) og andre progressive former. For IPF har man også en annen godkjent medisin som heter Pirfenidon

Begge virker ved at de bremser dannelsen av arrvev i lungene. 

Hoffmann-Vold forteller om en ny medisin som kan være på trappene, kalt Nerandomilast. 

Det kom to store studier i fjor, kalt FIBRONEER-studiene, som undersøkte effekten. Studiene viste at medisinen reduserte fall i lungefunksjon og økte overlevelse i en av studiene. Medisinen er godkjent i USA.  

 Vi venter i spenning på Det europeiske legemiddelbyrået sin tilbakemelding og deretter fra Nye metoder i Norge, som forhåpentligvis går fort. 

Beslutningsforum for nye metoder tar avgjørelser for om nye medisiner skal innføres i Norge. 

Medisinen virker på en reseptor som det er høyest forekomst av i lungene. I tillegg til å virke mot dannelse i arrvev, ser den også ut til å virke på immunforsvaret og blodkar-stabilisering. Det er noe man tenker har innflytelse på utvikling og forverring av lungefibrose, sier Anna-Maria Hoffmann-Vold.

Kilder: 

Yosuke Sakamachi, m. fl.: «Toll-like receptor 5 protects against murine lung fibrosis through reduced dysbiosis, and TLR5 deficiency is associated with human IPF», Science Translational Medicine, 3. juni 2026. Sammendrag

Kristel S. Knudsen, m. fl.: «The lower airways microbiota and antimicrobial peptides indicate dysbiosis in sarcoidosis», Microbiome, 19. oktober 2022. 

Kristel S. Knudsen, m. fl.: «The lower airways microbiome and antimicrobial peptides in idiopathic pulmonary fibrosis differ from chronic obstructive pulmonary disease», PLOS One, 6. januar 2022. 

Guri D. Kringeland, m. fl.: «Antimicrobial resistance genes and antibiotic use in chronic lung disease: a bronchoscopy study of the lower airways microbiome», BMJ Open Respiratory Research, 25. mars 2026. 

Luca Richeldi, m. fl.: «Nerandomilast in Patients with Idiopathic Pulmonary Fibrosis», New England Journal of Medicine, 18. mai 2025. 

Toby M. Maher, m. fl.: «Nerandomilast in Patients with Progressive Pulmonary Fibrosis», New England Journal of Medicine, 19. mai 2025. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS