Det unike porselensvraket: Sånn kan lysekronen fra havets bunn ha sett ut

Nede på havbunnen, på 600 meters dyp, ligger fremdeles mesteparten av lasten som var om bord på det forskerne kaller Porselensvraket.

En gang på midten av 1700-tallet sank skipet ute i havgapet i Skagerrak. Nesten 300 år senere, i september i fjor, ble det oppdaget ved en tilfeldighet.

Porselenet som arkeologene fra Maritimt museum har klart å hente opp fra dypet, er intakt. Det ser ut som om det ble laget i går.  

Fra det som kan ha vært en lysekrone, er det foreløpig bare hentet opp én del – en krystallarm. Men forskerne ser på bildene fra havbunnen at det ligger flere slike armer der nede.

Lysekrone-byggesett

– Det er en bit av en svungen arm som kan ha tilhørt en såkalt armlysekrone. Det er de som bærer lysene, sier Torgeir Kjos, konservator ved Norsk Folkemuseum.

Men slike armer kunne også vært ment for andre ting enn lysekroner, for eksempel kandelabre, altså en flott lysestake med flere armer, eller bordoppsatser.

– Så det er ikke helt sikkert at den skulle brukes til en lysekrone, vi kan ikke si det ut ifra en enkelt arm. Men det er nokså sannsynlig, mener Kjos.

At arkeologene så langt har tatt opp en enslig arm, betyr ikke at den kommer fra en lysekrone som er knust – disse lysekronene var byggesett, forklarer Kjos. Som regel fulgte de et bestemt oppsett, men i prinsippet kunne kunden kjøpe deler og sette dem sammen selv.

I tillegg til armene som holdt lysene, besto lysekronene av dekorativ glasspynt som blant annet hang ned fra armene. 

Etablert varetype blant de rike 

Handelsskipet der nede i dypet var av typen som seilte mellom europeiske havner. Det var ikke stort nok til å ha reist til Kina og hentet porselenet der.

Lysekroner av glass derimot ble laget flere steder i Europa og begynte å slå an rundt slutten av 1600-tallet.

– På midten av 1700-tallet var de en etablert varetype blant de velstående, forteller Kjos.

I 1741 begynte firmaet Nøstetangen å produsere glass i Norge, forteller konservatoren. De laget etter hvert flotte lysekroner som til og med hadde pyntedeler med farge. Nøstetangen-lysekronene vi kjenner til, hang oftest i offentlige bygg som kirker og hos enkelte framstående privatpersoner.

– Det var altså et fåtall som hadde råd til noe sånt i det voksende borgerskapet fra den tiden og fremover. Dette var veldig kostbare ting, og det var ikke mange som hadde en sånn i stua, sier Kjos.

– De tre flotteste henger fremdeles i Kongsberg kirke, forteller han.

Fra 1760 til 1803 var det forbudt å importere glass til Norge, for å beskytte landets egen glassproduksjon. Frem til da ble mesteparten av glasset importert fra Tyskland og noe fra England, forteller Kjos.

Glass av høy kvalitet

Glassarmene fra havets bunn i Skagerrak er mest sannsynlig fra Tyskland, England eller Nederland, ifølge kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen, som også er konservator ved Norsk Folkemuseum.

– Ved Nøstetangen fikk man til å lage spektakulært, flerfarget glass. Lysekronene fra andre land var stort sett i hvitt glass, altså ensfarget, klart glass, forteller han.

– Det vi ser, er at den ene glassarmen som er tatt opp fra havet, er veldig klart, reint, fint glass. Det er av høy kvalitet.

Vinglassene med stett som var lastet om bord på skipet, var det flere i borgerskapet som hadde råd til. Disse kan kanskje også gi oss flere svar på hvor skipet kom fra, eller i det minste hvor det har vært.

– Dersom det hentes opp flere drikkeglass, får vi kanskje vite mer om opprinnelseslandet for glassproduksjonen, sier Risåsen.

– Det er ganske sannsynlig at glassene ble laget i det landet som skipet har seilt ut fra, mener han.

Skal hente opp porselensplanter

Arkeologene ved Maritimt museum har planer om et nytt tokt neste uke, men har foreløpig ikke planlagt å hente opp glass denne gangen, forteller Sven Ahrens.

Han er avdelingsdirektør for forskning ved Norsk Maritimt Museum.

Målet med neste tokt er å få opp noen porselensfigurer som ser ut til å etterligne planter. De ønsker også å hente opp det dekorerte panelet til en jernovn. Begge kan ha informasjon om hvor de er produsert, som kan gi hint om hvor skipet en gang har seilt fra.

Foreløpig er det bare mulig å hente opp ting i overflaten av skipet, forteller Ahrens. Glasset som ligger der, er knust av en trål.

– Jeg tror ikke noen biter til av dette glasset akkurat nå vil gi oss mer informasjon om handelsruten eller hjemmehavna, sier Ahrens.

– Det er mulig vi ikke får løst mysteriet rundt dette skipet i forundersøkelsen. Til det er vi avhengige av å komme lenger ned i sedimentene og inn i kassene.

LES OGSÅ

Sensasjonelt skipsfunn utenfor Norge: Intakt kinesisk porselen og lysekroner på 600 meters dyp

I nær 100 år har ormen fra Osebergskipet ligget skjult på et lager

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev