Selvmord, narkotika og alkoholmisbruk i flere deler av verden fører til at unges levealder synker.
Flere storbyer i USA har bydeler hvor stoffet fentanyl har gjort mennesker til «zombier». Her fra Kensington Avenue i storbyen Philadelphia.(Foto: Teun Voeten/Sipa USA/NTB)
Det går veldig bra med folkehelsen i verden under ett. Vi lever i snitt 20 år lenger enn folk gjorde i 1950.
Covid-19 rammet verden i januar 2020. Den tok over sju millioner liv i alle verdensdeler – og likevel er den globale forventede levealderen nå tilbake på nivået før pandemien.
– Verden er på vei mot et bedre sted – og har vært det lenge, sier professor i global helse Dan Meyrowitsch ved Københavns Universitet.
Men forskerne bak en gigantisk gjennomgang av levetids- og sykdomsdata i 204 land verden over advarer nå om utviklingen blant tenåringer og unge voksne.
For blant de unge går det ikke riktig vei. Tvert imot.
Selvmord, overdoser og rus
Verden står overfor en voksende krise med høyere dødsrater blant ungdom og unge voksne både i Nord-Amerika, Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara, ifølge forskerne.
I Nord- og Latin-Amerika på grunn av selvmord, narkotika og alkohol, i Afrika på grunn av smittsomme sykdommer og skader.
Dette bør være en «wake-up call», altså en vekker, sier studiens hovedforfatter, Christopher Murray, i en pressemelding. Han mener funnene, som er publisert i The Lancet, bør få «myndigheter og helseledere til å reagere raskt og strategisk på de urovekkende trendene som endrer folkehelsebehovene».
Murray er direktør for Institute for Health Metrics and Evaluation ved University of Washington.
– Det er helt utrolig, sier professor Dan Meyrowitsch om funnene.
Han er enig med forskerne i at dette bør være en wake-up call.
Det går bedre – og verre
Den globale forventede levealderen i 2023 er mer enn 20 år høyere enn i 1950. Nå er den ifølge studien:
76,3 år for kvinner
71,5 år for menn
Det er fortsatt store geografiske forskjeller i forventet levealder, fra 83 år i høyinntektsregioner til 62 år i Afrika sør for Sahara.
Den globale dødelighetsraten falt med 67 prosent fra 1950 til 2023. Dette tallet viser andelen dødsfall i befolkningen i en gitt periode.
Studien bygger på over 300.000 datakilder som er gjennomgått av totalt 16.500 forskere. Dataene fra mer enn 200 land, regioner og verdensdeler peker på disse ledende årsakene til sykdom, dødelighet og tidlig død i verden fra 1990 til 2023:
Kroniske sykdommer som hjertesykdommer og diabetes står nå for to tredeler av all dårlig helse.
Halvparten av verdens sykdomsbyrde kan forebygges og er drevet av risikofaktorer som kan reduseres, blant annet luftforurensning, røyking og fedme.
Psykiske lidelser fortsetter å øke i verden. Fra 2000 til 2023 har antallet tapte år på grunn av angst og depresjon økt med henholdsvis 63 prosent og 26 prosent.
Den amerikanske opioidkrisen
Når forskerne ser nærmere på økningen i dødsfall blant unge i årene 2011 til 2023, finner de at:
Den største økningen i dødsfall i alderen 20 til 39 år har skjedd i USA og Canada. Hovedsakelig på grunn av selvmord, overdoser og store mengder alkohol.
I aldersgruppen fem til 19 år økte dødsfallene mest i Øst-Europa, USA, Canada og Karibien.
– Så studiene viser jo at man i USA bør intensivere støtten til de mange hjemløse som bruker fentanyl i de store amerikanske byene, sier den danske professoren.
Ifølge Meyrowitsch er det nytt at dødstallene fra opioidkrisen slår så tydelig igjennom i global statistikk. Studien viser hvor mye opioider påvirker dødeligheten blant unge i Nord-Amerika sammenlignet med andre steder i verden.
– Her kan vi faktisk se at samfunnet taper leveår, også selv om det er en veldig liten andel av befolkningen som bruker opioider, sier han.
Krigen i Øst-Europa
Det er ikke bare i USA at dødeligheten stiger blant unge og drar den globale levealderen ned. Det skjer også i Øst-Europa.
Mellom 2000 og 2023 har det vært en kraftig økning i dødsfall blant yngre voksne i Øst-Europa.
Dødeligheten økte mest blant 15–19-åringene fra 2011 til 2023, hele 54 prosent. Så følger 20–24-åringene, med en økning på 40 prosent.
Dette skyldes blant annet krigen i Ukraina, skriver forskerne.
Psykiske lidelser verden over
I Mellom-Europa har dødsfall som følge av psykiske lidelser og spiseforstyrrelser økt kraftig blant tenåringer fra 2011 til 2023.
Dette speiler en global tendens: Det har vært en dramatisk økning i psykiske lidelser.
Annonse
Fra 2010 til 2023 steg antallet tapte friske leveår i verden på grunn av angst og depresjon med henholdsvis 63 prosent og 26 prosent, ifølge forskerne.
De er bekymret, men kan ikke svare på hva årsakene er.
Dan Meyrowitsch peker på flere mulige forklaringer:
– Man vet at økt økonomisk usikkerhet, konflikter og klimarelaterte hendelser er forbundet med høyere forekomst av psykisk sykdom, sier han.
– Dessuten kan det tenkes at man globalt er blitt bedre til å diagnostisere angst og depresjon, og da vil antallet som lever med disse lidelsene, også stige.
Fremtiden ser dystrere ut
Totalt går det altså bedre enn noen gang med folkehelsen, til tross for økt dødelighet blant unge i noen deler av verden.
Men det er risiko for at utviklingen kan snu, sier Meyrowitsch.
– Den tydelige positive utviklingen i det globale helsebildet er i øyeblikket truet av at USA har kuttet i USAID og at Verdens helseorganisasjon, WHO, på sikt kommer til å mangle midler.
USAID, som er verdens største giver av utviklingshjelp, er nærmest lagt ned.
– I tillegg har flere europeiske land redusert støtten til å fremme helseprosjekter og styrke internasjonalt samarbeid i det globale sør, sier Meyrowitsch.
– Så noe av det som er vunnet de siste årene, kan raskt gå tapt igjen, som også forfatterne påpeker.
