Tran kommer fra fiskelever og inneholder derfor miljøgifter. Er tran eller kapsler med fiskeolje likevel en sunn måte å få i seg nok D-vitamin på? 

Ekspertene er uenige.

Anbefaler rent D-vitamintilskudd

Overlege Anne-Lise Bjørke-Monsen ved Førde sykehus vil ikke anbefale tran. Selv om det også inneholder omega-3-fettsyrer, som ofte kobles til positive helseeffekter.

– Det man trenger i vinterhalvåret, er jo vitamin D. Jeg ville anbefalt dette som et rent vitamintilskudd fremfor å ta tran, sier Bjørke-Monsen. 

Hun peker på at tran inneholder miljøgifter og er skeptisk til om vi trenger de ekstra omega-3-fettsyrene. 

Om sommeren lager kroppen D-vitamin når huden får sol på seg. Men fra oktober til april trenger mange tilskudd av D-vitamin, ifølge helsenorge.no.

Det er få kilder til D-vitamin i maten. Helsenorge.no slår fast at dette er de viktigste: Fet fisk, tran og D-vitamin-beriket melk og margarin.

Myndighetene framhever altså tran. 

Opptil 332 prosent av tålegrensen for miljøgifter

Bjørke-Monsen har tidligere vært med på å skrive en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om miljøgifter i tran. 

I artikkelen pekte forskerne på at anbefalt mengde tran til barn og voksne er fem milliliter om dagen. Det er en stor teskje eller en barneskje. Dermed vil barn få i seg mer miljøgifter i forhold til kroppsvekten enn voksne. 

Forskerne beregnet at et barn på ett år vil få i seg mellom 43 og 332 prosent av tålegrensen for miljøgiftene per uke, avhengig av hvor mye miljøgifter tranen inneholder.

– For små barn utgjør tran et betydelig bidrag av miljøgifter, sier Bjørke-Monsen. 

Får i oss mer enn anbefalt

Miljøgiftene det er snakk om, er spesielt dioksiner og dioksinliknende PCB, kalt dl-PCB.

Mat er hovedkilden, spesielt fisk og skalldyr, etterfulgt av meieriprodukter og kjøtt. 

– Hvordan ligger det an med nordmenns inntak av disse miljøgiftene? 

– Vi har et inntak som ligger over tolerabelt ukentlig inntak, sier Helle Katrine Knutsen, toksikolog ved Folkehelseinstituttet.

Vi får altså i oss for mye.

Mens grensen er satt til 2 pg TE per kilo kroppsvekt per uke, er mediant inntak hos nordmenn 5,5 pg TE per kilo kroppsvekt per uke, ifølge Folkehelseinstituttet. 

Tran utgjør rundt en fjerdedel

I gjennomsnitt er marine oljer kilde til 5 prosent av miljøgiftene av denne typen vi får i oss i uka, forteller Knutsen. Hos 4-åringer er det 7,6 prosent og hos 2-åringer 11 prosent. 

For den vanlige nordmann gjør altså ikke tran noen stor forskjell. Vi er allerede over grensen. 

Men ikke alle tar tran. Hvor mye bidrar tran med hos dem som tar det?

Er du voksen og følger doseringen på flasken, får du gjennom tran i deg rundt en fjerdedel av anbefalt maksimalt inntak per uke av dioksiner og dl-PCB, forteller Knutsen. Hvis tranen har gjennomsnittlig innhold.

For en toåring vil tran bidra like mye som resten av kostholdet.

Gjennom tran får vi altså i oss miljøgifter selv om den er renset, oppsummerer Knutsen.

– Tran er tradisjon 

Samfunnsmedisiner Haakon Eduard Meyer er skeptisk til å fraråde tran.

Det dannes D-vitamin når UVB-stråler fra sola treffer huden. Men ikke på vinteren.

– Midt på vinteren er det ingen produksjon, selv om det er strålende sol og blå himmel, fordi UVB-strålene blir filtret bort i atmosfæren, sier han.

– Da kan vi spise mat som inneholder vitamin D. Men det er ganske få matvarer som er rike kilder. Fet fisk er den tradisjonelle gode kilden, deretter produkter beriket med vitamin D. 

Om du spiser for lite slik mat, er det lurt å ta tilskudd, ifølge Meyer. 

Han er professor ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo og overlege ved Folkehelseinstituttet.

– Når det gjelder vitamin D, gjør en multivitamin-tablett og tran samme nytten. Man trenger ikke å ta tran, men det er en tradisjon i norsk kosthold. Og det at folk er vant til å ta det, har en verdi, sier Meyer.

Hvis folk slutter med tran, spørs det om de erstatter det med en annen kilde til vitamin D, mener professoren. 

– Er skeptisk til å være for streng

– Jeg er skeptisk til å være for streng når det gjelder tran, sier Meyer. 

– Vi vet at en god del får for lite vitamin D, og jeg tenker det er lurt å få i seg litt av de langkjedede omega-3-fettsyrene. Da har vi et produkt som gir begge deler. 

Men du bør ikke ta mer tran enn anvisningen på flaska, sier han. 

Det er ganske mange nordmenn som tar tran. 

– Da skal vi ha gode argumenter for å si at man ikke skal gjøre det. Det føler jeg ikke vi har. Det er mye fokus på miljøgifter, og det blir kontrollert, sier Meyer. 

Så er det så farlig? Hva gjør de egentlig med oss, disse miljøgiftene?

– Neste generasjon som rammes

Dioksiner og dl-PCB er tungt nedbrytbare, fettløselige organiske miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden. 

Du merker ikke selv symptomer om du får i deg for mye av stoffene, forteller toksikolog Helle Katrine Knutsen.

Hovedproblemet er hva moren har fått i seg gjennom livet, ifølge Knutsen. 

– Det er neste generasjon som rammes, sier hun.

Fostre og guttebabyer som blir utsatt for dioksiner og dl-PCB, kan få redusert sædkvalitet, forklarer Knutsen.

Tannemaljen hos barn kan bli påvirket. Det kan også nivået av stoffskiftehormoner hos nyfødte, ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). 

Helsemyndighetene anbefaler likevel fiskeolje til gravide. Spiser gravide fet fisk mindre enn to-tre ganger i uka, bør de rådes til å ta tilskudd av D-vitamin i form av tran eller annet tilskudd, skriver Helsedirektoratet på sin nettside. 

– Ja, tran kan brukes som kilde til D-vitamin og omega-3-fettsyrer for gravide som ikke spiser nok fet fisk, sier Thomas Berg i Helsedirektoratet til forskning.no.

Du kan lese hele direktoratets svar om miljøgifter i tran i boksen lenger ned.

Anbefaler å unngå visse typer 

Marine oljer som ikke er renset, kan ha veldig høye nivåer av de fettløselige organiske miljøgiftene, forteller Bente Nilsen ved Havforskningsinstituttet. 

Noen ganger oppdager forskerne fiskeoljer med ulovlig høyt nivå av miljøgifter, forteller hun. Da vil Mattilsynet få produsenten til å trekke produktet fra markedet.

Nilsens erfaring er at vi kan være trygge på kjente merkevarer. Men hun anbefaler å unngå enkelte typer oljer der de flere ganger har funnet de høyeste nivåene av miljøgifter, særlig oljer framstilt fra lever av havmus, også kalt sølvhai.

– Vi har også sett at mange av de marine oljene med høyest nivå av miljøgifter er såkalt kaldpressede oljer, som kan være merket «extra virgin» eller «handcrafted», sier hun. 

Sier Möller’s analyser viser lave og stabile nivåer

Tone Hagerup-Lyngvær jobber med kvalitetssikring i Orkla Health, som produserer Möller's Tran. Hun svarer dette om dioksiner og dl-PCB i tran: 

– I Möller’s Tran renses disse stoffene i flere trinn for å sikre svært lave nivåer. Renseprosessen overvåkes kontinuerlig og verifiseres gjennom jevnlige tester hos uavhengige, akkrediterte laboratorier.

Nivåene ligger godt under både EUs grenseverdier og GOEDs bransjestandard, ifølge Hagerup-Lyngvær.

– Tallene i artikkelen fra Tidsskrift for Den norske legeforening viser variasjoner i tran generelt basert på historiske analyser, inkludert produkter med mye høyere verdier enn det som finnes i Möller’s Tran, skriver hun i en e-post til forskning.no. 

– Möller’s egne analyser viser lave og stabile nivåer, og eksponeringen fra våre produkter ved anbefalt dose ligger godt innenfor de tolerable grensene definert av EFSA.

Hun viser til at produktet «Min Første Tran» i uavhengige undersøkelser har hatt blant de laveste målte nivåene i kategorien. 

– Analyser gjennomført for Möller’s opp igjennom tidene viser at vi ligger i nedre sjikt av tålegrense for barn for alle trantyper.

– Norske marine produkter har generelt lavere nivåer enn det europeiske gjennomsnittet, og Möller’s Tran bidrar ikke til at forbrukere overskrider TWI (ukentlig tålegrense, jou.anm.), skriver Hagerup-Lyngvær. 

Hun peker på at D-vitamin-tilskudd og tran dekker ulike behov, siden tran også inneholder omega-3-fettsyrene EPA og DHA. 

Illustrasjonsfoto øverst i artikkelen: Tob1900/Shutterstock/NTB

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Forskere roper varsku:
Vi må gjøre mer for å beskytte barn fra kjemikalier

Spiser vi syke dyr? Kjøper du laks og kylling, er sannsynligheten høyest