Antarktis er dekket av is, men flere steder stikker det opp store fjellkjeder fra iskappen. 

Fjellene kalles nunataker. De er helt fri for vegetasjon, blankpolerte og fullstendig blottlagt. 

Disse fjellene er et eldorado for geologer som vil dykke ned i ulike geologiske tidsperioder.

Geolog Øyvind Sunde startet ved Norsk Polarinstitutt i 2021. Der kom han over gamle permer med feltrapporter. 

Materialet var fra tidligere tiders geologiske ekspedisjoner til det norske kravområdet Dronning Maud land i Antarktis.

Detektivarbeidet startet

Rapportene var fulle med feltdata og observasjonspunkter. De ga detaljerte beskrivelser av innsamlet prøvemateriale fra det mektige fjellområdet Fimbulheimen. 

Alt var skrevet med skrivemaskin eller med håndskrift, med håndtegnede kart og innlimte feltbilder.

Slike feltdata er spesielt verdifulle for den pågående forskningen i fjellene i Dronning Maud Land. 

Sunde scannet feltrapportene til maskinlesbare digitale dokumenter. Dataeksperter ved Norsk Polarinstitutt samlet så alle rapportene i et nytt digitalt arkiv. 

Arkivet har fått navnet Database Geological Expeditions Antarctica.

– Sammenstillingen er helt nødvendig for å utnytte det fulle potensialet til den geologiske samlingen som inkluderer steinprøver fra svært utilgjengelige områder i Dronning Maud Land, forklarer forskeren.

Verdifullt

Det nye arkivet gir en fullstendig oversikt over alle feltdata fra polarinstituttets geologiske ekspedisjoner i Dronning Maud Land siden slutten av sekstitallet og frem til i dag.

De eldste feltrapportene stammer fra Den norske antarktisekspedisjonen (NARE) i 1968-69. Den var ledet av polarinstituttet sin daværende geolog Thore Winsnes. 

Denne ekspedisjonen kartla og undersøkte Vestfjella i Dronning Maud Land. 

Siden den gang har geologer systematisk kartlagt og gjort feltundersøkelser ved H.U. Sverdrupfjella og Fimbulheimen i dette området av Antarktis.

Til ukjente steder

Flere av disse ekspedisjonene var de første til å undersøke helt ukjente områder, som ikke er studert siden.

Digitaliseringen av materialet har foregått over tid. Dette er et biprodukt fra den pågående forskningen i Dronning Maud Land.

– En del av materialet gir viktig, supplerende informasjon til områder i Fimbulheimen som vi aktivt forsker på i dag. Det har også vært mindre arbeid som vi har fått hjelp til fra studenter som har vært i praksis hos oss, forteller Sunde.

– En viktig brikke

Fremtidig geologisk feltdata skal også registreres i det digitale arkivet. En fordel er at forskerne kan referere til kildemateriale med en permanent digital lenke, en såkalt DOI, i vitenskapelige publikasjoner.

Det aller meste av geologien i dette enorme geografiske området vet forskerne ingenting om.

– Det digitale arkivet er en ny bit av puslespillet om Antarktis, sier datautvikler Siri Uldal. 

Hun forteller at arkivet inneholder detaljerte tematiske kart. Disse er basert på den geologiske forskningen som publiseres om Antarktis.

Øyvind Sunde mener at kunnskap om berggrunnen i Dronning Maud Land også er viktig for å forstå dynamikken mellom land, is, snø og vann omkring Antarktis.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Blue er verdens eldste polarlomvi

• 

  Hva skjer med Barentshavet når det blir varmere?

• 

  Advarer mot farlig parasitt på Svalbard: Lav spredning, men høy smittefare

• 

  Dette fant forskerne i støvete skipslogger fra Antarktis

• 

  Pelslus-plage: Reven riv av seg håret i desperat kløe

• 

  Vil skyene forsterke eller dempe den globale oppvarmingen?

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER