Denne artikkelen er produsert og finansiert av ansgar høyskole - les mer.
Hvem er eksamensvurderingen egentlig til for?
Høyere utdanning skal ikke bare forberede studentene på eksamen. Den skal også ruste dem for arbeidslivet og videre faglig utvikling.
Forsker har sett nærmere på eksamenskonserten som vurderingsform. Hun mener at det hun fant også er relevant for andre fag.(Illustrasjonsfoto: Unsplash)
Eksamen i høyere utdanning skal vise om studentene har nådd læringsmålene.
Men ny forskning reiser et annet spørsmål: Hjelper eksamen studentene med å lære videre, også etter at studiet er ferdig?
Forsker Bodil Kvernenes Nørsett har undersøkt hvordan studenter blir vurdert i høyere utdanning i populærmusikk.
Hun har særlig sett på eksamenskonserter for sangstudenter.
Studien bygger på intervjuer med studenter og sensorer i tillegg til analyser av retningslinjer ved tre utdanningsinstitusjoner.
Til sammen gir materialet et innblikk i hvordan vurdering fungerer i praksis.
– Eksamen er et godt mål å arbeide mot. Men dersom høyere utdanning skal bidra til livslang læring, må vurderingen også hjelpe studentene til å tenke kritisk og vurdere eget arbeid, sier forsker Bodil Kvernenes Nørsett.(Foto: Lasse Eid, Ansgar høyskole)
Studentene får ikke delta aktivt
– Jeg har sett på hvordan vurdering kan bidra til læring og mestring, ikke bare fungere som kontroll. Mye tyder på at dette ikke bare gjelder kunst- og profesjonsutdanninger, men høyere utdanning generelt, sier Nørsett.
Et viktig funn er at studentene ofte blir vurdert uten at de får delta aktivt i prosessen. Da blir eksamen først og fremst et verktøy for kontroll og i mindre grad et redskap for læring, mener forskeren.
Siden 2011 har vi hatt den samme grunnmodellen i høyere utdanning: Hva skal studenten kunne etter studiet? Hvilken undervisning og hvilke læringsaktiviteter skal bidra til dette? Til slutt skal vurderingen vise hva studenten faktisk har lært, forklarer hun.
– Det høres enkelt ut, men det er ikke alltid like lett i praksis. Læringsmålene kan være uklare, mens vurderingen må være konkret for å oppleves som nyttig, sier Nørsett.
Eksamen brukes mest til kontroll
Forskere peker på tre hovedoppgaver for vurdering. Den skal dokumentere hva studenten kan, fremme læring gjennom tilbakemeldinger og hjelpe studentene med å vurdere eget arbeid.
Ifølge vurderingsforskeren David Boud er det først og fremst den første oppgaven som preger høyere utdanning. Eksamen brukes mest til å kontrollere om studentene har nådd læringsmålene.
De to andre oppgavene får mindre plass, selv om forskning viser at de er viktige for videre faglig utvikling.
Både Boud og den norske forskeren Arild Raaheim mener at tilbakemeldinger og egenvurdering lenge har hatt en beskjeden plass i studieplaner og eksamensformer.
– Eksamen er et godt mål å arbeide mot. Men dersom høyere utdanning skal bidra til livslang læring, må vurderingen også hjelpe studentene til å tenke kritisk og vurdere eget arbeid, sier Nørsett.
– Vi må se på vurdering som en del av læringen, ikke bare som en kontroll av det studentene har lært.
Annonse
Hva viser forskningen?
Nørsett har sett nærmere på eksamenskonserten som vurderingsform.
– Den gir god læring. Studentene liker den, og de forteller at de lærer mye gjennom forberedelsene. Likevel opplever flere at selve konserten og tilbakemeldingen etterpå blir noe adskilt fra læringsarbeidet, sier hun.
Analysen viser også at studieplanene i liten grad inneholder verktøy som kan styrke eksamenskonserten som læringsarena.
Eksamensformen er heller ikke særlig detaljert beskrevet. Ofte står det bare at studenten skal gjennomføre en konsert på 10–15 minutter.
Rammene rundt eksamen kunne vært tydeligere, blant annet for hvilken tilbakemelding studentene kan forvente fra sensor, mener forskeren.
En karakter sier lite om veien videre
Forskning på læring viser at gode tilbakemeldinger har stor betydning. De virker best når de er konkrete, forståelige og knyttet til arbeidet studenten gjør underveis.
– En karakter alene, enten den gis som bokstav, tall eller bestått/ikke bestått, sier lite om hva studenten bør arbeide videre med. Da blir eksamen mindre nyttig som læringsverktøy, sier Nørsett.
Intervjuene viser at tilbakemeldinger spiller en viktig rolle i praksis. Likevel er de ofte lite synlige i studieplaner og andre styringsdokumenter. Det skaper et gap mellom det som faktisk skjer og det som er beskrevet på papiret.
Dette kan tyde på at det er forskjell mellom det forskningen peker på som viktig for læring, og det utdanningsinstitusjonene velger å prioritere.
Når studentene selv deltar aktivt i vurderingen, kan de utvikle ferdigheter som også er nyttige etter studiet. Det kan skje gjennom arbeid med kriterier, refleksjon og tilbakemeldinger fra medstudenter.
Annonse
Tilbakemeldinger og karakterer fyller ulike funksjoner. Karakteren oppsummerer resultatet, mens tilbakemeldingen kan hjelpe studenten videre. Med dette perspektivet blir eksamen ikke bare en avslutning, men også en del av læringsprosessen.
Ulik forståelse av kvalitet
Et annet funn er at studenter og sensorer ikke alltid legger det samme i begrepet kvalitet.
Studentene er ofte mest opptatt av formidling og uttrykk. Sensorene legger større vekt på teknikk og musikalitet. Slike forskjeller kan gjøre det uklart hva som faktisk forventes i eksamenssituasjonen.
– I kunstfag, og særlig innen populærmusikk, er det vanskelig å arbeide ut fra faste standarder. De endrer seg hele tiden. Hvis studenten har laget musikken selv, hva skal man da måle etter? Kunst handler jo også om å utfordre og bryte regler, sier Nørsett.
Funnene tyder derfor på at vurdering i kunstfag bør inneholde mer dialog og refleksjon og at studenter og sensorer i større grad bør utvikle en felles forståelse av hva som kjennetegner kvalitet.
En nødvendig omstilling
Selv om eksamensformene har utviklet seg over tid, følger måten studentene vurderes på fortsatt mange tradisjonelle mønstre.
Hva kan gjøres for å forbedre dette?
– Noen bruker refleksjonsnotat i forkant av eksamen. Det er en arbeidsmåte flere institusjoner bør oppmuntre til. Slike notater kan styrke læringen, særlig når eksamenskonserten både er en læringsarena og en eksamen, sier Nørsett.
Hun mener også at studentene lærer mer når de får være i dialog med sensor i stedet for bare å motta en tilbakemelding etterpå.
Hun etterlyser samtidig tydeligere beskrivelser av hvordan eksamen skal gjennomføres. Prosedyrene bør være klart beskrevet i studieplanene. Det er ofte ikke tilfelle i dag.
Annonse
– Dersom vi mener alvor med livslang læring som mål, må vurdering være mer enn en kontroll- og godkjenningsordning. Den må også hjelpe studentene til å utvikle seg videre etter at studiet er avsluttet, sier forskeren.
Høyere utdanning skal ikke bare forberede studentene på eksamen. Den skal også ruste dem for arbeidslivet og videre faglig utvikling.
Det engelske ordet for vurdering, «assessment», kommer fra det latinske ordet «assidere», som betyr «å sitte ved siden av». Kanskje kan det være en nyttig påminnelse om hva vurdering også kan være, mener Nørsett.
