Denne artikkelen er produsert og finansiert av ansgar høyskole - les mer.
Mye tyder på at ungdoms mentale helse påvirkes sterkt av hvordan de bruker skjerm
En ny norsk studie av unges psykiske helse og hva som gir dem mening, gir tydelige svar:
Det er ikke skjerm som gir unge det de trenger mest – det er ekte relasjoner.
Løsningen på unges psykiske utfordringer handler ikke bare om behandling. Det handler om livsformer som gir tilhørighet, engasjement, kontakt med naturen og fellesskap som skaper mening, viser ny studie.(Foto: Frame Stock Footage/Shutterstock/NTB)
Hvordan har unge voksne i Norge det – både psykisk og eksistensielt?
Det har forsker i psykologi Lars Mandelkow undersøkt sammen med kollega Odd Kenneth Hillesund.
De fant at jo mer tid unge bruker på sosiale medier, desto mer rapporterer de om stress, uro og nedstemthet.
Høy skjermbruk henger også sammen med lavere opplevelse av mening i livet.
– Vi er mer koblet til nettet enn noen gang, men ikke nødvendigvis mer koblet til hverandre, sier Lars Mandelkow.(Foto: Ansgar høyskole)
En lett tilgjengelig flukt
– Vi lever i en tid hvor alt går fortere, mens kontakten med omverdenen blir svakere. Vi lever i det den tyske sosiologen Hartmut Rosa kaller «akselerasjonens tid», sier Mandelkow.
Skjermen blir derfor en lett tilgjengelig tilflukt for mange, fortsetter han. Men der møter de nye typer utfordringer og press: sammenligning, idealer og overfladisk kontakt.
– Vi er mer koblet til nettet enn noen gang, men ikke nødvendigvis mer koblet til hverandre, sier Mandelkow.
Hva
kan hjelpe de unge?
Studien viser også hva som faktisk styrker
unges psykiske helse: sosiale fellesskap, tid i naturen og tro eller
åndelighet.
Unge som deltok i kor, idrett, menigheter eller frivillig arbeid
hadde bedre psykisk helse og skåret høyere på opplevelse av mening.
Selv små
mengder tid i naturen, som en daglig tur, gjorde en forskjell.
Tro og åndelighet i bred forstand – tro på Gud
eller en annen høyere makt – var også knyttet til bedre helse og sterkere
mening.
Mandelkow forklarer funnene gjennom Rosas teori
om resonans:
– Mennesker trenger relasjoner som svarer – i andre mennesker, i
naturen, i kunst eller i det hellige. Når livet reduseres til prestasjon og
kontroll, forsvinner denne gjenklangen, sier han.
Forebygging gjennom fellesskap
og mening
Funnene peker i samme retning:
Løsningen på unges psykiske utfordringer handler ikke bare om behandling. Det
handler om livsformer som gir tilhørighet, engasjement, kontakt med naturen og
fellesskap som skaper mening, forklarer forskeren.
– Når samfunnet akselererer, trenger vi steder
som bremser. Når skjermene stjeler oppmerksomheten, trenger vi øyekontakt. Når
mening forsvinner, trenger vi fellesskap som svarer, sier han.
Annonse
Studien inkluderer temaer som diskuteres bredt
for tiden: prestasjonspress, sosiale medier og digital overbelastning.
Antallet ungdommer med psykiske plager øker. Det kan få konsekvenser for
karriere, for familiene de senere skal danne, og i det store bildet for hele
samfunnet.
Mye tyder på at ungdommens mentale helse påvirkes sterkt av hvor mye
– og hvordan – de bruker skjerm. Derfor er det viktig å ikke bare forske på
behandling, men også på forebygging.
Antallet ungdommer med psykiske plager øker. Det kan få konsekvenser for karriere, for familiene de senere skal danne, og i det store bildet for hele samfunnet, advarer forsker. Figuren viser sammenheng mellom skjermtid og opplevde psykiske plager.(Figur: Ansgar høyskole)
Elever ved folkehøgskoler
deltok i studien
Studien Mental
Health and Meaning in Modern Life among Young Adults in Norway omfatter
713 deltakere mellom 18 og 21 år.
Den er den første i en serie som følger
ungdom gjennom et helt skoleår for å se hvordan mening og psykisk helse
utvikler seg over tid.
Tre av fire deltakere i studien gikk på
folkehøgskole. At det nettopp er folkehøgskoler som ble valgt, er ikke
tilfeldig: De tilbyr et år uten karakterer, med søkelys på fellesskap og
personlig utvikling.
– Dette gjør folkehøgskoler til en unik arena for å forstå
hva som faktisk hjelper unge i en tid preget av digitalt press, sier Mandelkow.
Folkehøgskolene er et «prestasjonsfritt
rom» som legger vekt på meningsfulle opplevelser og relasjoner, forklarer han.
Mandelkow mener at det
er spennende å undersøke om andre skoleformer kan lære noe av dette – dersom
den psykiske helsen på folkehøgskolene utvikler seg bedre enn andre steder.
Slik kan forskning styrke
unges psykiske helse
Resultatene kan lett
kritiseres for å være for lite detaljerte, men vi ønsket å begynne med en
utforskende oversikt, sier Mandelkow.
Annonse
– For å si det sånn: Det er vel ingenting galt i å begynne
med det store bildet når det gjelder ungdommenes velvære, i stedet for å bremse
mulige forandringer med for mange detaljer. Her tenker jeg for eksempel på
aldersgrenser for sosiale medier, sier han.
Han hevder at særlig blant ungdommene –
«generasjon angst» – kan en endring av den digitale kulturen være et viktig
bidrag til å forebygge psykiske plager.
– Til syvende og sist handler unges psykiske
helse om noe dypt menneskelig: å bli sett, å høre til og å leve i kontakt med
en verden som svarer tilbake, sier han.
