Dette skjer ikke gjennom debatt, men ved å velge vennskap – gjerne over en kopp kaffe eller et måltid.
Ikke overtale, men dele tro
– For de kristne og muslimene jeg har intervjuet, handler tro ikke om å overtale noen til å bytte religion. Tvert imot er det nettopp fraværet av press som gjør at vennskapene får blomstre. Likevel er det ikke snakk om en passiv tro. Troen deles både muntlig og praktisk, men uten krav, sier Torstein Try.
Han er førsteamanuensis i interkulturelle studier og missiologi ved Ansgar høyskole.
– Når mennesker får et ansikt oppstår det også mulighet for tillit og dialog, sier forsker Torstein Try.(Foto: Ansgar)
Forskeren forteller at mange faktisk opplever det som lettere å snakke om tro med muslimske venner enn med sekulære nordmenn. Det er fordi tro ikke er tabu, men en naturlig del av livet.
Fra fremmedfrykt til tillit
Try
har i sin doktoravhandling gjennomført kvalitative intervjuer med norske
kristne kvinner og menn som har utviklet langvarige vennskap med muslimer som
samtidig var migranter.
Flere
av de kristne informantene forteller at de tidligere kjente på en viss frykt
eller skepsis overfor islam.
Men etter at vennskap med muslimer ble etablert,
snudde dette.
Han tror han vet årsaken.
– Når
mennesker får et ansikt, og ikke bare fremstår som representanter for en
kategori eller gruppe, oppstår det også mulighet for tillit og dialog, sier Try.
En
informant fortalte dette til forskeren: En 17. mai-feiring hvor skolebygget hun besøkte var
stappfullt. Ved det eneste bordet hvor det fortsatt var flere ledige stoler,
satt det ukjente, mørke, hijabkledde kvinner. Hun tenkte: «Der kan jeg jo ikke
sette meg!» Men så stanset hun og spurte seg selv: Hvorfor ikke? Og der, midt i
mylderet av festpyntede mennesker, startet nye vennskap – på tvers av tro,
kultur og språk.
Try
mener det interessante ikke bare er at slike vennskap oppstår, men hvordan de
utvikles. Han viser til begreper som gjensidig gjestfrihet, interreligiøs
tillit og åndelig ledelse i hverdagen.
– Når
vennskap oppstår mellom mennesker med ulike trosretninger, blir det rom for en
åndelig åpenhet om at Gud kan virke også i og gjennom «den andre», forklarer
han.
En utfordring til samfunnet og til forskningen
Try
mener at funnene utfordrer både sekulære, kristne og muslimske miljøer.
– Er
sekulære åpne nok for at religion kan være en ressurs, også for integrering og
fellesskap? Tør kristne og muslimer å tro at Gud virker også utenfor kirkens og
moskeens vegger – i møte med det ukjente, i relasjon med den andre? Trenger
forskningen en ny type «migrantteologi»: en kontekstuell forståelse av tro som
oppstår i møte med migrasjon, der gjestfrihet åpner seg for forskjellighet?
Én
ting er han uansett helt sikker på: Når mennesker velger å dele bord med dem de tidligere fryktet, åpner
det seg en ny vei.
Annonse
Referanser:
Amos Yong: Hospitality and the Other: Pentecost, Christian Practices, and the Neighbor. Orbis Books, 2008. (Sammendrag)
Veli-Matti Kärkkäinen: Toward a Pneumatological Theology: Pentecostal and Ecumenical Perspectives on Ecclesiology, Soteriology, and Theology of Mission. University Press of America, 2002. (Sammendrag)
Torstein Try: Muslim-Christian Friendships and Religious Change. Transformative Relationships. Bloomsbury, 2025. (Sammendrag)
