Forskerne forventet at de med flest belastninger og høyt stressnivå skulle streve mest i sped- og småbarnstiden. 

– I stedet fant vi at det var de som spesifikt hadde utfordringer knyttet til psykisk helse som opplevde flest vansker.

Det sier forsker ved Ansgar høyskole, Beate Helmikstøl.

Det handlet altså ikke om mengden risiko, men om type risiko, utdyper hun.

Mer foreldrestress og større utfordringer hos barna 

Helmikstøl har undersøkt hvordan ulike kombinasjoner av belastninger hos gravide henger sammen med familieliv og barns utvikling etter fødselen. 

Hvordan mor har det under graviditeten kan påvirke både samspillet med barnet og barnets emosjonelle utvikling og atferd i de første leveårene. 

Forskere har lenge visst at tidlig risiko kan påvirke barns utvikling. 

Det har vært mindre kunnskap om hvordan slike faktorer opptrer i grupper – og hvilken videre betydning dette får for foreldreskap og tidlig utvikling. 

Undersøkte 18 måneder gamle babyer

Da barna var 18 måneder gamle, rapporterte mødrene med psykiske helseutfordringer betydelig høyere nivåer av foreldrestress enn de andre gruppene. De opplevde foreldrerollen som mer krevende og belastende. 

De minste barna er helt avhengige av de voksne, og av at mor eller far klarer å lese og forstå signalene deres, forklarer forskeren. 

– Når foreldre har nok med sitt eget strev, blir det vanskelig å være til stede for et lite barn som trenger deg hele tiden, sier hun.

Og når barn ikke får dekket sine behov, kan det slå ut i uro og atferd som setter seg i kroppen, legger hun til. 

– Dette vil igjen kreve mer av foreldre som allerede er presset.

Tre tydelige risikogrupper 

I studien fulgte forskerne 1.036 norske kvinner gjennom graviditeten og videre inn i sped- og småbarnstiden. 

Analysene avdekket tre tydelige risikogrupper: 

• Lavrisikogruppen (70,9 prosent): Kvinner som rapporterte om få belastninger. 
• Mental helserisikogruppe (21,6 prosent): Kvinner med tidligere eller nåværende psykiske helseutfordringer, som angst og depresjon. 
• Bred risikogruppe (7,5 prosent): Kvinner med flere samtidige utfordringer. Eksempler er lav utdanning, røyking, snusbruk og alkohol i svangerskapet, høyt stressnivå, vanskelige barndomserfaringer og mye bekymring knyttet til graviditet. 

Disse gruppene dannet grunnlaget for å undersøke hvordan risiko i svangerskapet henger sammen med livet etter fødselen. 

Lav risiko ga best samspill 

Da barna var 18 måneder gamle, vurderte forskerne kvaliteten på samspillet mellom mor og barn. 

Familiene i lavrisikogruppen kom best ut. Mødre i de to risikogruppene viste mindre sensitivitet i samspillet med barna sine. 

– Mødre som selv strever, kan ha vanskeligere for å tolke og respondere på barnets signaler, sier Helmikstøl. 

Viktig med tidlig identifisering 

Forskerne fant at risikofaktorer i svangerskapet ikke bare påvirker mor, men også relasjonen til barnet og barnets tidlige utvikling. 

Helmikstøl mener dette understreker behovet for tidlig innsats.

– Ved å identifisere gravide med mye strev allerede i svangerskapet kan vi sette inn målrettede tiltak tidlig. Slik kan vi kanskje forhindre videre skjevutvikling, sier hun. 

I Norge får gravide tilbud om gratis oppfølging gjennom svangerskapet. 

– Det gir en unik mulighet til å kartlegge bredere og få tidlig innblikk i historikk og familiesituasjon – og til sette inn støttetiltak tidlig, sier hun.

Hun understreker at målet ikke er å gi kvinner mer skyld og skam. Hun vil heller normalisere at det er vanlig å streve i denne perioden. Over 20 prosent av kvinnene i studien rapporterte utfordringer.

– Den vent og se-holdningen har vi ikke tid til, sier Helmikstøl. 

Referanse:

Beate Helmikstøl mfl.: Multiple Risk in Pregnancy- Prenatal Risk Constellations and Mother-Infant Interactions, Parenting Stress, and Child Externalizing and Internalizing Behaviors: A Prospective Longitudinal Cohort Study from Pregnancy to 18 Months Postpartum. Research on Child and Adolescent Psychopathology, 2023. Doi.org/10.1007/s10802-023-01145-x

Artikkelen er produsert og finansiert av Ansgar høyskole

Ansgar høyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Ansgar høyskole:

• 

  Hvordan kan kristne og muslimer være nære venner – og samtidig ta sin tro på alvor?

• 

  Mye tyder på at ungdoms mentale helse påvirkes sterkt av hvordan de bruker skjerm

Les flere saker laget av Ansgar høyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER