Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Veggmaleriet i Oslo rådhus skjuler en dramatisk historie – om kunstnerens eget liv
Kunstverket Okkupasjonsfrisen forteller om krigsårene i Norge. Det handler om mer enn landets skjebne.
Når vi kjenner historien bak bildene på veggen, blir de anonyme figurene i frisen ekte mennesker og ikke bare symboler, mener forskeren.(Foto: Heiko Junge / NTB)
Kunstneren Alf Rolfsen brukte sin egen
familie som modeller i arbeidet. Scenen fra stua er basert på hans eget hjem.
Figuren som reiser seg mot undertrykkelsen, er inspirert av sønnen hans, Jens
Christian.
Nye tolkninger av frisen
Professor Arild Skarsfjord Berg og
universitetslektor Christian Nordahl Rolfsen ved OsloMet har gått gjennom
private brev, skisser og fotografier fra familiens arkiv.
Dette gir oss nye
måter å forstå frisen på.
Hva er en frise?
En frise er et langt, horisontalt felt med bilde- eller ornamentdekor på en vegg eller bygning.
I kunst er det ofte en sammenhengende komposisjon som forteller en historie i en bred «stripe», for eksempel malt fresko eller skulpturrelieff.
Friser binder rommet visuelt og egner seg til fortellende motiver.
– Når vi kjenner historien bak bildene,
blir de anonyme figurene ekte mennesker. Frisen får dermed en dokumentarisk
dimensjon, mener Berg.
Slik viser den virkelige liv, ikke bare symboler.
Sønnen som aldri rakk å bli ingeniør
Kjernen i fortellingen er Jens Christian
Rolfsen. Han deltok i motstandsarbeid under krigen og flyktet til Sverige i
1944. Senere vervet han seg i marinen i England.
Han drømte om å bli skipsingeniør og
skrev hjem om planene sine.
I frisen ser vi ham som den lyse figuren som reiser
seg. Blikket hans er rettet mot Nylands Verksted, verftet der han håpet å få jobb.
Bare 21 år gammel omkom han da skipet
Tunsberg Castle sank utenfor Finnmark i 1944.
Gestapo inn i hjemmet
Berg og Rolfsen beskriver frisen som en
fortelling i fem deler:
Angrep og mørklegging
Gestapos inntog i hjemmet
Ødeleggelse av kultur
Motstand og fangenskap
Frigjøring og feiring
Disse delene bindes sammen gjennom
tydelige linjer og former som følger arkitekturen i rådhushallen.
Arild Skarsfjord Berg og Christian Nordahl Rolfsen har gått gjennom brev, skisser og bilder fra familiens arkiv, og kan fortelle oss om en personlig historie med krigsminner bak Alf Rolfsens «Okkupasjonsfrise».(Foto: Olav-Johan Øye)
Fra hjem til nasjonalt symbol
Mange detaljer i frisen er hentet fra
Rolfsens hverdag: kona Ingrid, barna, møblene i stua – alt er virkelig.
Rolfsen jobbet systematisk.
Han stilte opp modeller, tok bilder,
laget skisser og forstørret dem til full størrelse på veggen.
Slik ble private
øyeblikk forvandlet til nasjonal kunst.
Teknikk og stemning
Frisen er malt som fresko, på våt
kalkpuss som tørker fort. Det betyr at kunstneren måtte jobbe raskt.
Dette gir bildene liv og energi. Særlig
krigsscenene formidler uro og dramatikk.
Lyssettingen i hallen forsterker
inntrykket og gir dybde til motivene.
En historie som angår oss i dag
Okkupasjonsfrisen viser både samfunnets
kamp og kunstnerens personlige sorg. Det gjør verket ekstra sterkt.
Når vi vet
hvem personene er, og hva de drømte om, blir historien mer nær og menneskelig.
Derfor er frisen fortsatt relevant, også
i møte med dagens konflikter.
Brev, bilder og intervjuer kaster nytt
lys på frisen
I tillegg til bruke brev, bilder og
intervjuer for å tolke frisen, har forskerne også gjort etiske vurderinger for
å beskytte privatlivet til familien.
Studien viser at vi slik får et helhetlig og respektfullt
bilde av historien bak kunsten.
I videoen under kan du høre en samtale om Okkupasjonsfrisen på rådhuset 1. desember 2025 med Lill K. Stensrud (Oslo kommunes kunstsamling) og de to forskerne.
Samtale om Okkupasjonsfrisen på rådhuset 1. desember 2025. (Video: Oslo kommunes kunstsamling. Foto/klipp: Jon Marius Nilsson)
