Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Veggmaleriet i Oslo rådhus skjuler en dramatisk historie – om kunstnerens eget liv
Kunstverket Okkupasjonsfrisen forteller om krigsårene i Norge. Det handler om mer enn landets skjebne.
Kunstneren Alf Rolfsen brukte sin egen familie som modeller i arbeidet. Scenen fra stua er basert på hans eget hjem.
Figuren som reiser seg mot undertrykkelsen, er inspirert av sønnen hans, Jens Christian.
Nye tolkninger av frisen
Professor Arild Skarsfjord Berg og universitetslektor Christian Nordahl Rolfsen ved OsloMet har gått gjennom private brev, skisser og fotografier fra familiens arkiv.
Dette gir oss nye måter å forstå frisen på.
– Når vi kjenner historien bak bildene, blir de anonyme figurene ekte mennesker. Frisen får dermed en dokumentarisk dimensjon, mener Berg.
Slik viser den virkelige liv, ikke bare symboler.
Sønnen som aldri rakk å bli ingeniør
Kjernen i fortellingen er Jens Christian Rolfsen. Han deltok i motstandsarbeid under krigen og flyktet til Sverige i 1944. Senere vervet han seg i marinen i England.
Han drømte om å bli skipsingeniør og skrev hjem om planene sine.
I frisen ser vi ham som den lyse figuren som reiser seg. Blikket hans er rettet mot Nylands Verksted, verftet der han håpet å få jobb.
Bare 21 år gammel omkom han da skipet Tunsberg Castle sank utenfor Finnmark i 1944.
Gestapo inn i hjemmet
Berg og Rolfsen beskriver frisen som en fortelling i fem deler:
- Angrep og mørklegging
- Gestapos inntog i hjemmet
- Ødeleggelse av kultur
- Motstand og fangenskap
- Frigjøring og feiring
Disse delene bindes sammen gjennom tydelige linjer og former som følger arkitekturen i rådhushallen.
Fra hjem til nasjonalt symbol
Mange detaljer i frisen er hentet fra Rolfsens hverdag: kona Ingrid, barna, møblene i stua – alt er virkelig.
Rolfsen jobbet systematisk.
Han stilte opp modeller, tok bilder, laget skisser og forstørret dem til full størrelse på veggen.
Slik ble private øyeblikk forvandlet til nasjonal kunst.
Teknikk og stemning
Frisen er malt som fresko, på våt kalkpuss som tørker fort. Det betyr at kunstneren måtte jobbe raskt.
Dette gir bildene liv og energi. Særlig krigsscenene formidler uro og dramatikk.
Lyssettingen i hallen forsterker inntrykket og gir dybde til motivene.
En historie som angår oss i dag
Okkupasjonsfrisen viser både samfunnets kamp og kunstnerens personlige sorg. Det gjør verket ekstra sterkt.
Når vi vet hvem personene er, og hva de drømte om, blir historien mer nær og menneskelig.
Derfor er frisen fortsatt relevant, også i møte med dagens konflikter.
Brev, bilder og intervjuer kaster nytt lys på frisen
I tillegg til bruke brev, bilder og intervjuer for å tolke frisen, har forskerne også gjort etiske vurderinger for å beskytte privatlivet til familien.
Studien viser at vi slik får et helhetlig og respektfullt bilde av historien bak kunsten.
I videoen under kan du høre en samtale om Okkupasjonsfrisen på rådhuset 1. desember 2025 med Lill K. Stensrud (Oslo kommunes kunstsamling) og de to forskerne.
Samtale om Okkupasjonsfrisen på rådhuset 1. desember 2025. (Video: Oslo kommunes kunstsamling. Foto/klipp: Jon Marius Nilsson)
Referanse:
Christian Nordahl Rolfsen og Arild Berg: En dypere innsikt i «Okkupasjonsfrisen» av Alf Rolfsen i Oslo rådhus. Kunst og Kultur, 2025. Doi.org/10.18261/kk.107.3-4.