Forskere finner hemmeligheten bak et langt flamingo-liv
Franske forskere har fulgt fuglene i over 40 år.
Forskerne mener at det å trekke sørover om vinteren kan påvirke aldringstakten til flamingoene.(Illustrasjonsfoto: Volodymyr Tverdokhlib, Shutterstock, NTB)
Forskere har fulgt flamingoer i Camargue i Sør-Frankrike i over 40 år. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom de som trekker sørover om vinteren og de som blir hjemme.
Flamingoene som holder seg hjemme, gjør det best tidlig i livet, men får også aldersrelaterte helseproblemer tidligere.
De som flyr sørover om vinteren, har høyere risiko for å dø tidlig i livet, men holder seg friskere når de blir eldre.
Allerede i 1977 begynte forskere ved forskningsinstituttet Tour du Valat å merke flamingoer med ringer som kunne leses på avstand.
De fant ut at noen av flamingoene ble værende i Frankrike hele livet, mens andre dro til Spania, Italia eller Nord-Afrika hver vinter.
Etter å ha fulgt flamingoflokkene i 40 år så forskerne også at de bofaste fuglene har bedre overlevelse og får flere unger tidlig i voksenlivet. Men de blir biologisk eldre raskere. Det går ut over evnen deres til å få unger senere i livet, og de har også høyere risiko for å dø etter hvert som de blir eldre.
Flamingoene som trekker sørover om vinteren har høyere risiko for å dø som unge. De får også færre unger. Men de blir eldre senere, og mange av dem lever lenger enn flamingoene som blir hjemme.
Fakta om flamingoen:
Flamingoene lever i de varme delene av Europa, Asia, Afrika og Amerika.
De kan bli 20-30 år gamle i naturen. Verdens eldste flamingo i fangenskap ble over 80 år gammel, ifølge VG.
De har lange, tynne bein, føtter med svømmehud og et ganske spesielt nebb.
De bruker nebbet til å sile vann nesten på samme måte som bardehvaler. Vannet suges altså inn i nebbet og dyttes ut igjen med tunga. Da blir det sittende igjen alger og annet i nebbet som de spiser.
Hver dag må en flamingo filtrere rundt 20 liter vann på denne måten for å få i seg nok mat.
Fjærdrakten er hvit eller rosa, mens flyvefjærene ofte er sorte.
Rosafargen som mange flamingoer har, kommer av fargestoffer i alger og de andre mikroorganismene som de spiser.
Forskerne mener dette viser at det å trekke sørover om vinteren kan påvirke aldringstakten.
De skriver i studien at de bofaste fuglene blir eldre rundt 40 prosent raskere enn trekkfuglene.
Flamingoer blir som regel mellom 20 og 30 år gamle i naturen, men kan bli opp mot 50 år.
Den nye forskningen viser at fuglene som blir hjemme begynner å bli gamle når de er 20,4 år gamle, mens trekkfuglene i snitt begynner å bli gamle når de er 21,9 år gamle.
– Dette henger sannsynligvis sammen med et kompromiss mellom prestasjon i ung alder og helse i alderdommen, forklarer Sébastien Roques, forsker ved CNRS og en av forskerne bak studien i en pressemelding.
Tomás Schmauck Medina forsker på aldringsbiologi ved Universitetet i Oslo. Han sier at observasjoner over tid av dyr i det fri alltid er ekstremt verdifulle.
Han er enig i at forklaringen på at flamingoene som trekker sørover blir eldre enn de bofaste, kan være at de trekkende fuglene faktisk blir biologisk eldre senere i livet.
Annonse
– En annen plausibel forklaring er imidlertid at svake flamingoer dør tidlig på grunn av den mer risikable migrasjonsstrategien.
– Det gjør at vi senere i livet i hovedsak observerer de sterkere overleverne og sammenligner dem med den bofaste gruppen, som fortsatt inneholder både sterke og svake individer, sier han til forskning.no.
Tomás Schmauck Medina er forsker ved Universitetet i Oslo.(Foto: Øystein Horgmo, Universitetet i Oslo)
Arter eldes i ulikt tempo
– Å forstå årsakene til endringer i aldringstakten er et problem som har fascinert forskere og filosofer siden antikken, sier Hugo Cayuela, en av studiens medforfattere og forsker ved University of Oxford, i pressemeldingen fra Tour du Valat.
Han sier at forskere lenge trodde at disse variasjonene hovedsakelig oppsto mellom arter men at det nå har endret seg.
– Vi samler stadig mer bevis som viser at individer innen samme art ofte ikke eldes i samme tempo, på grunn av genetiske, atferdsmessige og miljømessige forskjeller.
Små dyr lever lenger
Schmauck Medina trekker også fram at små dyr ofte lever lenger enn store, for eksempel hunderaser eller dvergmus.
– Dyr som er kalorirestrikterte, er også mindre og lever betraktelig lenger enn dyr på et «normalt» kosthold.
Han sier at vi trenger direkte målinger av aldring i kroppen for å forstå funnene bedre. Derfor er det vanskelig å vite om resultater som dette også gjelder mennesker.
– Dette er ikke en svakhet ved studien, men snarere det naturlige neste steget i forskningen for å bygge videre på en så interessant observasjon, sier Schmauck Medina.
