Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Funn overrasket forskerne: Disse eldre fikk mest medisiner etter pandemien
Forskere oppdaget forskjeller i hvordan koronapandemien påvirket bruken av medisiner blant eldre.
Nye funn viser at det var de friskeste eldre som hadde mest økning i medikamentbruk. Ikke dem med demens.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
– Kanskje ble de
sårbare bedre ivaretatt, sier forsker Tanja Ibsen i Nasjonalt senter for
aldring og helse. Hun fremhever viktige læringspunkter for framtidige
kriser.
COVID19-pandemien var en stor belastning for mange eldre.
Både isolasjon og redusert tilgang på helsetjenester ble en psykisk og fysisk
belastning.
Men nye funn viser at det var de friskeste eldre som hadde mest
økning i medikamentbruk. Ikke dem med demens.
– Vi fant ingen påvirkning av pandemien på forskrivning av
medisiner blant hjemmeboende personer med demens. Det tyder på at sårbare
individer i høyinntektsland, som Norge, ser ut til å ha fått tilstrekkelig oppfølging
under pandemien, sier Ibsen.
Mer medisiner også etter pandemien
I studien har forskerne fulgt hjemmeboende eldre over tid både før,
under og etter pandemien. Funnene viser en økning i forskrivning av smertestillende og såkalt
psykotrope legemidler. Det er medisiner som antidepressiva, benzodiazepiner og antipsykotika. Økningen har også vært i tiden etter pandemien.
Denne økningen ble hovedsakelig observert blant yngre eldre. Det vil si de under 80 år. Det var også blant de som fremsto som fysisk og psykisk friske før
pandemien.
– Det var ikke de vi trodde det skulle øke hos, sier Ibsen.
– Dette kan tyde på at personer med god helse opplevde
større utfordringer enn sårbare grupper da livskvaliteten deres ble redusert
under smitteverntiltakene. Funnene våre tyder også på at de med mest ressurser
lettere fikk tak i medisiner.
Økt kontakt med fastlegene
Ibsen peker på at fastlegene hadde en sentral rolle under
pandemien.
Mangelen på ikke-medikamentelle tilbud som fysioterapi og trening
kan ha ført til at flere fikk medisiner som erstatning.
– Kanskje man nå burde se litt på om dette skal balanseres
igjen. Der det er mulig, bør man trappe ned på medisinene, sier hun.
Et medisinsk paradoks
At eldre med demens ikke fikk mer medisiner under pandemien,
står i kontrast til internasjonale funn.
Ifølge forskerne kan det skyldes den norske
modellen med hjemmesykepleie og multidose-systemer. Det sikrer jevnlig tilførsel av medisiner.
– Kanskje dette rett og slett har fungert under pandemien,
sier Ibsen.
– I hvert fall når det gjelder medikamenter. Andre ting har
nok ikke fungert like godt for alle.
Viktig læring for framtiden
Ibsen mener studien peker på et viktig punkt for læring for
framtidige kriser.
– Vi må sette søkelys på alle eldre, ikke bare de vi på
forhånd definerer som sårbare. For en pandemi rammer bredt. Vi ser at også
de tilsynelatende robuste kan bli utsatt, sier hun.
Hun understreker også behovet for balanse mellom medisinsk
behandling og sosiale og fysiske tiltak i fremtiden.
– Det handler ikke bare om medisiner. Sosial kontakt og
fysisk aktivitet er avgjørende for helse, også hos eldre.
Referanse:
Tanja Louise Ibsen mfl.: A
longitudinal cohort study on dispensed analgesic and psychotropic medications
in older adults before, during, and after the COVID-19 pandemic: the HUNT
study. BMC Geriatr, 2025. Doi.org/10.1186/s12877-025-05745-8
Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
