Slik kan historiske fotballstadioner få nytt liv

Pengene spiller en stadig viktigere rolle i fotballens verden. Det får konsekvenser også for fotballarenaene.

Fra å være katedraler for fotballen, har fotballstadioner verden over endret karakter til å bli pengemaskiner.

De skal hente inn mest mulig penger ikke bare fra fotballen, men også fra andre kommersielle aktiviteter.

Siden midten av 1990-tallet har sterke krefter i fotballens verden ivret for å rive ned eksisterende stadioner for å bygge nye, moderne anlegg som kan møte galopperende økonomiske forventninger og nye tekniske krav.

Det skal stadig bygges større, flottere og mer storslagent for å gjøre seg attraktiv for sponsorer og andre samarbeidspartnere.

Det blir så grandiost at kjernepublikummet av fotballsupportere ikke lenger har råd til å gå på kampene.

Storstue planlegges på Stovner

Norges fotballforbund har nylig lansert grandiose planer om å bygge en ny storstue for fotballen på Oslos østkant med plass til 45.000 tilskuere. Stovner er lansert som mulig plassering av det nye fotballanlegget.

Bodø/Glimt er i gang med å bygge et nytt, storslått stadion utenfor sentrum. Aspmyra blir historie og erstattes av et stadion som er foreslått å døpes «PowerOffice Arctic Arena». Klarer Bodø/Glimt å opprettholde magien?   

– Det skal bygges nytt og det skal bygges stort. De eksisterende fotballstadionene har dårlige odds i møte med økte økonomiske forventninger, økte tekniske krav og higen etter storslagenhet, konstaterer professor Even Smith Wergeland ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Han forsker blant annet på arkitekturvern, gjenbruk av eksisterende bygninger og stadionarkitektur.

Fotballen dårlig skodd for bærekraft   

Nye fotballstadioner profileres som mer energieffektive enn de eldre anleggene, og dermed mer klimavennlige i bruk. Dette brukes ofte som argument for å rive gamle stadioner for å bygge nye fotballarenaer.

– Det er langt fra hele bærekraftregnskapet for et nytt fotballstadion, fastslår Even Smith Wergeland.

Han mener at vi ikke bare kan ta hensyn til hvor energieffektive de nye anleggene er i drift.

Vi må også regne inn klimaavtrykket for å produsere materialene og teknologien som skal brukes i det nye anlegget, transport til byggeplassen og selve byggeprosessen.

Flytting kan føre til økte utslipp

Det er også nødvendig å legge til klimaeffekter av å rive det gamle stadionet. Dette handler blant annet om forsøpling i form av materialer som ikke gjenbrukes.

I tillegg kan eventuell flytting av fotballstadionet resultere i økte utslipp og belastning fra endrede transportbehov, påpeker forskeren.

Alt dette gjør at det tar lang tid før et nytt, storslagent fotballstadion vil kunne forsvare seg i et bærekraft-perspektiv.

– Det er slett ikke gitt at nye stadioner er mer bærekraftige enn de gamle, sier Wergeland.

Han vil utfordre fotballens tilbøyelighet til å rive historiske anlegg for å bygge nytt og grandiost.

Potensiale for gjenbruk av fotballstadioner

Even Smith Wergeland har sammen med professor Hans Kristian Hognestad ved Universitetet i Sørøst-Norge gjennomført en studie for å utforske potensialet for å gjenbruke og oppgradere eksisterende fotball-stadioner fremfor å bygge nytt.

De har gjennomført omfattende feltstudier på Tynecastle Park i Edinburgh i Skottland og Stadio Flaminio i Roma i Italia.

Tynecastle Park, som er hjemmebanen til fotballaget Hearts, er et historisk stadion som ligger innenfor bykjernen av Edinburgh. Her er det tatt et bevisst valg om ikke å flytte stadion ut av sentrum.

I stedet for å bygge nytt, er det satset på gjenbruk og gradvis oppgradering av det eksisterende stadionet. Her er det lagt vekt på sosial bærekraft knyttet til identitet og lokal tilhørighet.

Her er det tatt hensyn til lokalsamfunnet

– Tynecastle Park viser at oppgradering kan være et realistisk alternativ til nybygg. Det gir både miljømessige og sosiale gevinster. Her er det tatt hensyn til fotballsupportere og lokalsamfunnet rundt arenaen, sier Even Smith Wergeland.

Dette er verdier som i liten grad vektlegges når det skal bygges nytt og storslått nesten for enhver pris.

Stadio Flaminio ble bygget til Sommer-OL i Roma i 1960, og ble brukt til gjennomføring av lekenes fotballturnering.

Det arbeides med å revitalisere det forlatte olympiastadionet gjennom å rehabilitere og oppgradere anlegget til å møte nye tekniske krav. Stadio Flaminio kan bli ny hjemmebane forfotballklubben Lazio.

– Det er krevende, men teknisk mulig, å oppgradere komplekse idrettsanlegg til å møte nye krav og regelverk. Og det vil være problematisk å rive anlegget når vi vurderer konsekvensene for miljøet, sier Wergeland.  

Etterlyser begeistring og glede over gjenbruk

Studien viser at det er et klart potensial for økt gjenbruk og oppgradering av eksisterende fotballstadioner i stedet for å rive og bygge nytt.

Det krever at fotballen sikter mot økt reell bærekraft i årene som kommer.

Det innebærer økonomisk moderasjon og enklere og mer nøktern fotballarkitektur. Det handler også om evne til å se verdien av å ta vare på det vi har, økt fokus på vedlikehold som får anleggene til å vare lenger og mer fleksible krav til teknikk og fasiliteter, påpeker forskeren.

– Jeg skulle ønske meg større begeistring og glede når vi lykkes i å gjenbruke og oppgradere eksisterende stadioner, og ikke bare når vi bygger nytt, sier Even Smith Wergeland.

Han sparker utfordringen til fotballens ledere.

Sjokkbølger fra San Siro

For noen måneder siden, 24. februar 2026, sendte Bodø/Glimt sjokkbølger gjennom en hel fotballverden ved å vinne over og slå ut den italienske storklubben Inter ut av Champions League.

Avgjørelsen falt på italiensk jord, på gressmatten til det ikoniske fotballstadionet San Siro (Giuseppe Meazza) i Milano.

San Siro, som er et av verdens mest kjente fotballstadioner, kan i år markere sitt 100 års-jubileum. Men, det skjer med kraftig malurt i begeret. San Siro har dødsdommen hengende over seg.

Storklubbene AC Milan og Inter planlegger å bygge et nytt moderne fotballstadion. Når det nye stadionet åpner for publikum, er det meningen å rive 100-åringen.

Bystyret i Milano har godkjent salget av San Siro til AC Milan og Inter, og dermed også gitt sin velsignelse til å rive et stykke stolt fotballhistorie og et stykke ikonisk fotballarkitektur.

100-åring med dødsdom

– Fra et bærekraftperspektiv er det vanvittig dumt å rive San Siro, fastslår Wergeland.

Stadionet er bygget med store betongelementer. Det gir begrenset potensial for gjenbruk og høy grad av forsøpling.

– Det vil ta minst 50-60 år før vi det vil svare seg å rive for å bygge nytt hvis vi vurderer bærekraften i prosjektet, sier professoren.

Det er ikke bare bærekraft som gjør det dumt å rive San Siro, mener han.

Rives San Siro, mister vi Italias mest ikoniske fotballstadion, en identitetsmarkør, en bygning med arkitektoniske kvaliteter og et symbol på en stolt historie.

San Siro kjennetegnes av sine karakteristiske sylinderformede betongtårn og røde tak. Da Italia skulle arrangere fotball-VM i 1990, valgte landet å oppgradere San Siro i stedet for å rive det for å bygge nytt.

– Publikumskulturen er bokstavelig talt risset inn i anlegget. Fotballsupportere har et nært forhold til stadionet fotballen spilles på. For disse supporterne er ikke seter som har falmet i sola eller maling som flasser tegn på slitasje, det er spor av ekte tribunekultur, sier han.

Fortsatt spilles det fotball på San Siro i Milano. Det er fortsatt tid for omkamper om 100-åringens skjebne. Kan mer økonomisk uro i verden bremse vekstkåtheten?

Referanse:

Even Smith Wergeland og Hans Kristian Hognestad: Reusing Stadiums for a Greener Future: The Circular Design Potential of Football Architecture. Frontiers in Sports and Active Living. The History, Culture and Sociology of Sports, 2021. Doi.org/10.3389/fspor.2021.692632

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  Byene våre endrer seg, men får innbyggerne være med å bestemme?

• 

  Små grep kan forbedre barnevern, skole og Nav

• 

  Hva er det som gjør en bygning god for mennesker?

• 

  – Arktiske byer er like forskjellige som byer i andre deler av verden

• 

  Arkitekten som lot seg ryste over kvinners arbeidssituasjon i hjemmet

• 

  I offentlige parker skal det være mulig å være både sosial og alene

Les flere saker fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER