Arkitekten som lot seg ryste over kvinners arbeidssituasjon i hjemmet

Da Wenche Selmer etablerte sin arkitektpraksis på begynnelsen av 1950-tallet, ble hun rystet over hvordan kvinners arbeidssituasjon i boligen totalt ble neglisjert.

«Kjøkken, vaske- og arbeidsrom ble nesten glemt og i hvert fall gjemt mot nord og i kjellerrom. 

Å løse disse rommene på en bedre måte ble ikke sett på som en arkitekturoppgave». 

Det sa hun i et intervju til tidsskriftet Byggekunst i 1980. 

Selmer er en av Norges mest kjente og anerkjente arkitekter av boliger og fritidsboliger i tre.

Kjøkkenet som boligens viktigste rom

Kvinnenes arbeidsrom ble gjerne plassert langt unna der andre beboere og gjester oppholdt seg. 

Det er bare å se på romløsninger i eldre leiligheter og boliger.

Som arkitekt for boliger og fritidshus ivret Selmer for å gi disse rommene den arkitektfaglige oppmerksomhet og plassering i boligen de fortjente.

Det har bidratt til en utvikling i retning av å gjøre kjøkkenet til et av boligens viktigste rom, med vinduer, lys og kontakt med spiseplass og de viktigste oppholdsrommene.

 «Å utforme hus enkelt og naturlig når det gjelder materialer, konstruksjoner, klima og omgivelser, har vært grunnlaget jeg har bygget på», sa hun videre til Byggekunst.

«Hva kan dere unnvære?»

– Wenche Selmer var opptatt av å ta hensyn til naturen og omgivelsene våre. Når du tegner et bygg, innebærer det et inngrep i naturen. Det må vi gjøre så skånsomt som mulig.

Det sier Elisabeth Tostrup, pensjonert professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Hun forteller videre at Selmer samtidig var opptatt av menneskene som skulle bruke bygningen. 

Selmer hadde et sosialt talent for å lytte til og forstå oppdragsgivernes ønsker og holdninger. 

– Dessuten var hun en arkitekt for måtehold. Wenche Selmer var flink til å sortere ut hva som er viktig. «Hva kan dere unnvære?», utfordret hun, sier Tostrup.

Tostrup har skrevet en bok, flere essay og artikler om Wenche Selmer. Hun har også undervist i arkitektur sammen med Selmer på AHO.

Overnattet i sovepose på stedet

Wenche Selmer tegnet og bygget i overkant av 90 relativt små, individuelle boliger, fritidshus og båthus gjennom sin arkitektpraksis fra starten i 1953 og frem til 1997.

– Wenche Selmer videreutviklet norsk trearkitektur. Hun fulgte med i tiden og tok tidlig i bruk nye løsninger, som for eksempel store skyvedører ut mot hagen. Samtidig var hun opptatt av å ta vare på håndverkstradisjoner og bruke sin kunnskap om materialer og gode, effektive planløsninger, sier Elisabeth Tostrup.

Selmer la stor vekt på å se de spesifikke kvalitetene til tomten og omgivelsene hun skulle bygge i. 

Det sies at hun overnattet i sovepose på stedet der hun skulle designe og føre opp en ny bolig. 

Hun var lidenskapelig opptatt av at folk skulle leve og ha det godt i hennes verker. Og det skulle skje i pakt med omgivelsene.

Tostrup forteller om en oppfinnsom arkitekt. Hun lyktes i å skape opplevelsesrike kvaliteter på små flater. 

Virkemidlene var nøye utvalgte og ikke for mange. 

Wenche Selmer hadde et godt blikk for de små detaljer og for hva som er mulig å få til med kunnskap om arkitektur og bygningsmessige finesser. 

Hun hadde også et skarpt blikk for å skape gode sammenhenger mellom rommene i boligen.

– Hun mestret begrensingens kunst og argumenterte faglig sterkt for sine løsninger, sier Selmer-biografen.

Fikk arkitektutdanning til Oslo

Wenche Selmer studerte ved Bygningsklassen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole fra 1942. 

Det kunne gi henne jobb som tegneassistent i et arkitektfirma, men ingen arkitekttittel.

Selmer var med i en gruppe som tok initiativ til å få opprettet et midlertidig krisekurs for krigsrammede arkitekter ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1945. 

Det skulle vise seg å være starten på det som i dag er Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), som i 2025 feiret sitt 80-årsjubileum.

Wenche Selmer gjennomførte selv dette kurset i 1945–1946.

Hun hadde en høy stjerne hos studentene

I 1976 ble Wenche Selmer hentet inn som lærer i arkitektur ved AHO. Det fortsatte hun med frem til 1988, parallelt med sin arkitektpraksis.

– Undervisningenes hennes var nær knyttet til hennes arkitektpraksis, og for studentene var det ingen tvil om at hun hadde kunnskapen inne, forteller Tostrup.

Wenche Selmer hadde en høy stjerne hos studentene. Kursene hun underviste i, var blant høgskolens mest populære.

– Hun lyttet til studentenes tanker, ideer og følelser og tok dem på alvor. Hun var vennlig og bestemt. Hun var en faglig autoritet, men ingen boss. Hun var åpen for andre perspektiver og syn på arkitektur enn hennes eget og kunne veilede studentene på det. Hun gikk inn i en ordentlig dialog, sier Tostrup.

En arkitektpris med besvær

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  Slik kan historiske fotballstadioner få nytt liv

• 

  Byene våre endrer seg, men får innbyggerne være med å bestemme?

• 

  Små grep kan forbedre barnevern, skole og Nav

• 

  Hva er det som gjør en bygning god for mennesker?

• 

  – Arktiske byer er like forskjellige som byer i andre deler av verden

• 

  I offentlige parker skal det være mulig å være både sosial og alene

Les flere saker fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

I 1969 annonserte juryen for Treprisen i arkitektur at Jens Selmer, mannen til Wenche, hadde vunnet årets pris. 

Wenche Selmer måtte opplyse juryene om at det var hun som stod bak noen av husene som mannen Jens Selmer fikk prisen for. 

I tillegg var det andre hus som ble vurdert, som var felles arbeider.

Det endte med at prisen ble utdelt til dem begge.

Referanser:

Elisabeth Amble Tostrup: Norwegian wood: the thoughtful architecture of Wenche Selmer (pdf). Princeton Architectural Press, 2006. 

Elisabeth Amble Tostrup: Arkitekt Wenche Selmer (1920 - 1998): Omtankens arkitektur. Gaidaros, 2002. ISBN 9788280770004.