«Mills styrer Helsedirektoratet.» Varianter av denne påstanden har i den siste tiden kommet i e-poster til forskning.no.

Noen konspirasjonsteorier virker veldig norske:

Ulvene her i landet er egentlig franske, Erna Solberg samarbeidet med Bill Gates under pandemien, byggingen av Gardermoen flyplass skjedde med falske værdata og altså at matprodusenten Mills har kontroll over det norske Helsedirektoratet.

Professor Asbjørn Dyrendal ved NTNU forsker på konspirasjonsteorier.

– De fleste konspirasjonsteoriene sirkulerer rundt i verden. Men de tilpasses ofte norske personer, hendelser og forhold, sier han.

Ulvene er franske

Norske ulver kommer fra en dyrepark i Paris. Norske ulver er fra Latvia. De er halvt hund. De er satt ut i norsk natur i alle hemmelighet. 

Påstandene om hemmelig utsetting av ulv og innblanding av hund i ulvebestanden oppstår med jevne mellomrom. Det skal være miljøvernere eller myndighetene som står bak.

– Denne konspirasjonsteorien er faktisk ganske norsk. Den finnes i Sverige også, men ser ut til å være mer populær her hjemme, sier Dyrendal.

Forskere ved Norsk Institutt for naturforskning har tilbakevist påstanden med DNA-analyser. 

Gardermoen ble bygd på falske data

I 1988 vedtok Stortinget å bygge den nye flyplassen på Hurum i Buskerud. Så kom Meterologisk institutt med værmålinger, som viste at stedet hadde for mye tåke. 

Arbeidet ble stoppet, og den nye storflyplassen ble lagt til Gardemoen. 

Målingene om tåke var fikset eller falske. Stortinget ble lurt. Varsleren ble drept. 

– Denne konspirasjonsteorien er typisk norsk fordi den gikk inn i en lokaliseringsdebatt, sier Dyrendal.

Konspirasjonsteorier dør sjelden. Men de kan forsvinne for en stund eller bli tatt opp i større teorier. 

– Får vi en ny debatt om lokalisering, dukker nok denne teorien opp igjen i en ny variant, sier Dyrendal.

Kjennetegn

Konspirasjonsteoriene kjennetegnes, ifølge Dyrendal, ved at de:

• Vet om en mektig elite som med skjulte hensikter jobber, ofte i hemmelighet, mot vanlige folks interesser
• Ofte strider mot kjent kunnskap
• Inneholder logiske feil og faktafeil
• Påstår å avdekke ny og hemmelig kunnskap
• Appellerer til «jeg vet noe dere ikke vet»-følelsen.

Konspirasjonsteorier består ofte av mange byggeklosser som kan omarrangeres og oppdateres, forteller NTNU-professoren. 

Da 2G ble innført i Norge, kom påstander om helseplager og overvåking. De ble oppdatert og videreutviklet gjennom 3G, 4G og nå 5G. 

5G svekker immunforsvaret for Covid-19, gjør folk syke, overvåker oss, kan styre tankene våre og brukes som våpen. 

– De sa mye det samme da radioen kom også, sier Dyrendal.

Bill Gates sto bak pandemien. Erna Solberg var med

Bill Gates skapte pandemien for å få ned antall folk i verden. FN var med på planene. Det var også Erna Solberg. 

 Det finnes et mylder av konspirasjonsteorier om pandemien. En av dem handler om at den ble startet med vilje for å stoppe befolkningsveksten i verden. Blant annet Bill Gates er pekt ut som bakmann.

Konspirasjonsteorien fikk en norsk vri gjennom daværende statsminister Erna Solberg. Hun skal ha samarbeidet med Gates og FN. 

– Hvor mange milliarder har ikke gått ut av den norske statskassen rett til Bill Gates, uten at noen stiller spørsmål, fortalte en konspirasjonsteoretiker til forskning.no. Han mente Erna og andre norske politikere stykket ut Norge bit for bit. 

– Dette er en kjent teori som blir tilpasset til tid og lokale forhold. Når politikere går av, erstattes de ganske enkelt med nye. Finnes det bilder, gjør det konspirasjonsteorien mer troverdig, sier Asbjørn Dyrendal.

EU har fått kraftmakta i Norge

Stortinget har vedtatt å knytte Norge opp mot det europeiske kraftmarkedet. Mange har vært mot vedtaket, i det som kalles Acer-debatten. Og der det er uenighet, vokser konspirasjonsteorier. 

Acer er en konspirasjon der norske politikere selger ut norske ressurser. EU har nå all kontroll over egne ressurser.

Dyrendal har hørt denne konspirasjonsteorien mange ganger. Også andre som handler om EU.

Men når blir politisk motstand til en konspirasjonsteori?

– Det skjer når du tillegger skjulte hensikter til en mektig gruppe, i strid med etablert kunnskap og helst med overdrevne forestillinger om for eksempel hvor effektive, mektige og dyktige den angivelige gruppen er, forklarer Dyrendal.

Han presiserer at grensen ikke alltid er klar.

Samarbeid eller sammensvergelser?

Folk samarbeider hele tiden – i politikken og i næringslivet – for å fremme sin politikk og egne interesser. Det kan framstå som sammensvergelser, særlig om du ikke er enig i det som skjer.

– Konflikter fører til spekulasjoner om hvem som gjør hva sammen med hvem. Det er ofte med god grunn, sier Dyrendal.

– Men vi kaller ikke vanlige mistanker og rykter for konspirasjonsteorier, sier han.

Det er når spekulasjonene tar spranget til ukjente sammenhenger og aktører. Det er når man hevder at viktige hendelser i verden skjer på grunn av en sammensvergelse,  for eksempel en gruppe som vil hevne seg, heller enn at de skyldes større, systemiske årsaker. Eller at de som egentlig står bak er frimurerne, jødene, finanseliten, CIA eller Russland.

– Det er gjerne da «a miracle happens» – altså et plutselig ulogisk tankesprang lager forbindelser der de sannsynligvis ikke finnes og gjør det til en konspirasjonsteori, sier Dyrendal.

Fikk planteoljene inn i norske kostråd

Mills sørget for at de norske kostrådene anbefaler planteoljer med umettet fett framfor mettet fett som smør. Helsedirektoratet er i lomma på Mills.

Slike påstander kommer på e-post og finnes på nett. 

Mills har nemlig kontroll på Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, som tidligere jobbet i Mills. Og de finansierer forskere på suspekte måter. 

Dyrendal sier denne konspirasjonsteorien ikke er spesielt norsk. Lignende teorier finnes i mange land.

– Dette er vanlige teorier om mat og helse. I USA hører du det samme om Coca-Cola og andre store selskaper. De skal styre hva forskerne kommer fram til og hva myndighetene vedtar, sier han.

«Fjolset i Helsedirektoratet»

forskning.no har spurt Linda Granlund om hvordan det er å være hovedpersonen i en konspirasjonsteori.

– De norske rådene om fett er jo helt i tråd med fettrådene i de aller fleste andre land. Det er full skivebom at jeg skulle ha så stor makt fra å jobbe i margarinindustrien, sier Granlund.

Hun jobbet hos Mills i 11 år.

– Jeg har doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Oslo og forsket der. Så jobbet jeg de 11 årene i matvareindustrien. I tillegg har jeg vært tillitsvalgt i frivillige organisasjoner i Norge og Norden i 16 år.

Granlund mener denne bakgrunnen er en styrke.

– Ofte får vi høre at vi som er byråkrater, ikke har kontakt med virkeligheten, men jeg har god kjennskap til alle disse sektorene og kan bruke det på en god måte i jobben min.

De som mener at «fjolset i helsedirektoratet er sponset av Mills», som det står i en e-post, viser ofte til en studie Granlund var med på. 

Forfatter på Mills-studie

De ser på det som mistenkelig både at Mills gjorde en studie om fett, og at studien ble publisert etter at hun begynte i Helsedirektoratet.

– Jeg jobbet med forskning og ernæring i Mills. Der hadde vi mye fokus på å selv være med på forskning og å teste produkter i kliniske studier, sier Granlund.

Studien ble gjennomført i samarbeid med Seksjon for preventiv kardiologi, Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

– Så er det jo ofte sånn at forskningsartiklene kommer ut lenge etter studien er ferdig, også etter at noen av oss har skiftet jobb. Men fordi jeg var aktiv bidragsyter i studien, står jeg selvfølgelig som medforfatter når resultatene publiseres, sier Granlund.

Men at denne ene studien skulle føre til at Norge anbefaler planteoljer framfor mettet fett, viser at noen ikke forstår hvordan Helsedirektoratet jobber med helseråd, mener Granlund.

Vil bli spurt

Da Norge fikk nye kostråd for ett år siden, var de basert på en stor kunnskapsoppsummering av forskning om matvarer og helse. Arbeidet var ledet av Universitetet i Oslo, mens 400 forskere fra de nordiske landene bidro med kunnskap.

– Verken jeg eller direktoratet hadde fingrene nede eller påvirket forskernes arbeid. Vi får overlevert resultatene og gir råd ut fra dem, sier Granlund. 

 Hun har også hørt spekulasjonene om Mills innflytelse på direktoratet gjennom henne.

– Jeg har fått noen henvendelser fra privatpersoner. Da svarer jeg ordentlig på spørsmål om habilitet og hvordan vi jobber, sier Granlund.

Hun synes det er fint at folk spør henne.

– Jeg setter jo pris på at den personen mistankene eller konspirasjonen gjelder, får mulighet til å svare og forklare.

LES OGSÅ

Kan man overbevise en som tror på konspirasjoner at han tar feil?

Nå vet forskerne mer om hvem som tror på konspirasjons­teorier

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på