– Vi tror aronia kan halvere bruken av antibiotika og styrke immunforsvaret til de eldre, sier Tonje Holte Stea.

Hun er professor ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder (UiA). Stea leder forskningsgruppen som nå søker støtte fra Norges forskningsråd til et treårig forskningsprosjekt med bruk av aronia-juice.

Studien i sykehjem skal gå over et halvt år. Planen er å gjennomføre studien ved sykehjem i Agder fra høsten 2021 når koronasituasjonen ikke lenger er noen hindring for å besøke sykehjemmene.

Forebyggende effekt

Ved norske sykehjem brukes antibiotika blant annet som forebyggende medisin mot urinveisinfeksjon.

Forskerne tror aronia-miksturen kan forebygge urinveisinfeksjoner og dermed redusere bruken av antibiotika. Utvikling av antibiotikaresistens – som kort sagt innebærer at antibiotika ikke lenger fungerer optimalt som medisin – er et alvorlig samfunnsproblem.

– En av våre forskningshypoteser er at stoffer i aronica-juice blir omdannet til nye stoffer i tarmen. Disse omsetningsstoffene gir en antibiotika-lignende effekt i urinsystemet, sier Stea.

Full av antioksidanter

Nyere forskning bekrefter at aronia-planten er full av antioksidanter, av typen polyfenoler og proantocyanidiner (tanniner). Den inneholder også spesifikke syrer og sukkerarter, og har betennelsesdempende egenskaper.

Med seg i forskningsprosjektet har Stea blant annet representanter fra Antibiotikasenteret for primærmedisin i Norge, som har fått hovedoppgaven med å gjennomføre tiltak som skal redusere bruken av antibiotika.

– Hvis vår studie bekrefter at aronia-miksturen virker, kan den nokså umiddelbart innføres på sykehjem i hele Norge, sier Stea.

Bedre immunforsvaret

Målet er at 230 personer ved sykehjem i Agder blir med på studien. Halvparten av deltakerne får en mikstur med aronia hver dag i et halvt år. Den andre halvparten er en kontrollgruppe som får en mikstur uten aronia.

– Resultatene fra studien vil gi en god indikasjon på hvilken helseeffekt aronia har på de eldre, sier Stea.

Forskerne skal gjennomføre kliniske undersøkelser av beboerne før de begynner å drikke aronia-miksturen, og etter tre og seks måneder.

– Vi gjennomfører en grundig helsesjekk for å se på hvordan aroniamiksturen påvirker urinveiene, immunforsvaret og den allmenne helsetilstanden, sier Stea.

Oppløftende pilotstudie

I forskergruppen er også Rune Slimestad, plantekjemiker i PlantChem AS, som tidligere har gjennomført en pilotstudie som gav positive resultater.

– Vi undersøkte 260 beboere ved Sandnes sykehjem og resultatene viste en halvering av antibiotika-bruken, sier Slimestad.

Partnere i forskningsprosjektet er Universitetet i Agder, Senter for omsorgsforskning i Agder, Universitetet i Oslo, Sørlandet Sykehus, Rikshospitalet, Antibiotikasenteret for primærmedisin og Plantchem AS, Ronia AS.

Dette er aronia:

Før år 2000 var helseeffekten av bær fra aronia-planten ukjent i Norden. Men den har vært kjent som medisinplante for urbefolkningen i Nord-Amerika fra gammelt av og brukt mot forkjølelse og infeksjoner.

Det latinske plantenavnet er aronia melanocarpa. På norsk kaller vi den gjerne svartsurbær.

Bærene kan spises direkte fra planten eller blandet ut som juice, gele eller annet. De har en spiss smak og trenger tilsetningsstoffer.

En notis fra Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Unge forstår ikke hva maten inneholder, og kjøttspiserne kan minst

• 

  Hvorfor lar vi oss begeistre av store fotballspillere som Beckham og Haaland?

• 

  Slik lærer du bedre og husker pensum

• 

  – Historikerne har oversett kristendommens rolle

• 

  – Vêrmeldinga viser at folk kan meir matematikk enn dei trur

• 

  Slik jaktet nordmenn på hekser og trollmenn

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.