Asteroiden 16 Psyche er blant de aller største asteroidene vi vet om. Det gjør også at Psyche er blant de aller første asteroidene som ble oppdaget av mennesker, på midten av 1800-tallet.
Den er så stor at den kalles en småplanet – og ses også på som en av de vitenskapelig mest interessante asteroidene i solsystemet. Den ligger i asteroidebeltet – den store samlingen asteroider mellom Mars og Jupiter.
Psyche er 280 kilometer bred og svært massiv. Akkurat hva denne asteroiden er for noe, er usikkert. Noen forskere har trodd at den kanskje var en diger jernklump og muligens rester av kjernen til en planet som aldri ble noe av.
Dette har også ført til noen ganske drøye påstander om hva asteroiden er verdt hvis vi kunne fått tak i metallet – noe som foreløpig er umulig. Dette kan du lese mer om på forskning.no.
Nyere målinger har gitt mer usikkerhet, og NASA går nå ut fra at den består av mer sand og stein enn tidligere antatt. Det gjør den kanskje mer gåtefull også, som forskerne bak denne omfattende studien fra 2020 beskriver det.
Den er uansett svært massiv og påvirker sin del av asteroidebeltet med tyngdekraften sin.
Og vi får kanskje ikke svar på hva som egentlig finnes der før romoppdraget Psyche er fremme. Sonden har med seg instrumenter som er laget for å slå fast hva den er laget av.
NASA har lenge ønsket å sende en sonde til Psyche og asteroidebeltet. Sonden Psyche ble sendt opp i oktober i fjor og nå er den neste delen av oppdraget i gang.
Slik så romsonden ut på bakken, før oppskytningen.(Foto: NASA)
Til Mars – og videre!
NASA ga nylig en oppdatering på at ting fungerer og er i rute. Sonden, som er på størrelsen med en varebil, er nå forbi Mars-banen.
Den har blitt dyttet dit med rakett-kraft. Det er ikke bare å peke en rakett mot Mars, Jupiter eller noe annet sted å reise til – det er en teknisk øvelse å finne den mest effektive banen mellom to steder i solsystemet.
Nå er det ikke raketter som skal drive sonden videre, men en ionemotor.
Radarmålinger av Psyche viser at den ligner på en potet - men en veldig stor potet. Den er rundt 280 kilometer bred.(Illustrasjon: Michael K. Shepard et al./CC BY-SA 4.0)
Dette er en type framdrift som til nå bare fungerer i rommet fordi den gir ekstremt lite skyvekraft.
Motoren gir et så svakt dytt at denne sonden på størrelse med en stor bil blir dyttet på med samme kraft som et par mynter dytter på håndflaten din, ifølge NASA.
Slike motorer har vært i bruk i lang tid og på mange romoppdrag, men denne typen, kalt en Hall-effect-motor, har ikke vært brukt på så lange oppdrag i solsystemet før, ifølge NASA. Motortypen fungerer ved at ioner av gass sendes gjennom et magnetisk felt.
Det fungerer i prinsippet som en rakettmotor, bare at det altså er gass-ioner som sendes ut istedenfor brennende rakettdrivstoff. På Psyche-sonden er det xenon-gass som brukes.
Her testes en type ionemotor hos NASA.(Foto: NASA/JPL)
Når ionene sendes avgårde, virker kraften på hele romfartøyet og dytter det av sted. Men altså med ekstremt svak skyvekraft sammenlignet med en vanlig, kjemisk rakett.
Slik ser NASA for seg at banen til romsonden Psyche skal gå.(Bilde: NASA/JPL-Caltech)
En kjemisk rakett er ferdig på noen få, eksplosive minutter. En ionemotor trenger litt gass i en beholder og strøm som den får fra solcellepaneler. Når xenon-atomene blir ionisert i prosessen, sender de ut en karateristisk blå glød.
Annonse
Dette gir en motor som kan dytte med liten kraft i flere år, ifølge den Europeiske romfartsorganisasjonen. Liten kraft over lang tid betyr at sonden kan akselerere opp til høye hastigheter, selv om det tar lang tid.
Sonden er allerede oppe i enorm hastighet. Den reiser i 135.000 kilometer i timen, men skal opp i 200.000 kilometer i timen.
Dette fungerer fordi det ikke er noen friksjon fra en atmosfære i rommet. Det er også svært få andre krefter som motvirker ionemotoren ute i rommet. Planen er at sonden skal bruke tyngdekraften til Mars til å komme seg raskere avgårde i 2026, for så å være framme ved Psyche-asteroiden i 2029.
Og til nå skal altså alt fungere som det skal, sier NASA.
