En snikskryter klarer ikke å fortelle om den nye personlige rekorden på tredemølla uten å forkle det som en klage på sin egen dårlige kondis. Målet er å virke ydmyk, men det slår helt feil ut. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Snikskryting fungerer dårlig hvis du vil bli likt
De som forkledde skryt som klager eller pakket det inn i ydmykhet, ble dårligere likt enn de som bare skrøt uhemmet av seg selv.
Er du lei av venninna som klager over hvor støl hun er etter gårsdagens rekordtunge markløft? Eller av kollegaen som stadig forundrer seg over at noen som er så lite flinke som ham, får så mange jobbtilbud? Da er du ikke alene, ifølge en ny, amerikansk studie.
Falsk beskjedenhet fungerer dårlig hvis målet er å imponere eller få folk til å like deg. Vi liker rett og slett de som snikskryter dårligere enn de som bare roser seg selv uhemmet, ifølge en ny, amerikansk studie.
Problemet med å forkle lovord om eget talent, rikdom eller suksess er at de fleste gjennomskuer det. Målet er å fremstå som både flink og ydmyk, men det fungerer rett og slett ikke, ifølge studien.
– Snikskryteren tror at det får det beste av begge verdener, men det forskningen viser er at oppriktighet er nøkkelingrediensen, sier Ovul Sezer, amanuensis ved University of North Carolina Chapel Hill til Time Magazine.
Hun er hovedforskeren bak studien, som er publisert i tidsskriftet Journal of Personality and Social Psychology.
Skjuler skrytet i klager eller ydmykhet
Forskerne mener det finnes to typer snikskryt. Skrytet blir enten pakket inn i en klage eller i flere lag med ydmykhet. Den norske twitterkontoen @snikskryting har med ujevne mellomrom samlet eksempler på oppførselen siden 2011.
Der finner vi kjente fjes som klager for å skjule noe som egentlig bare er stas:
Kontoen har også funnet frem eksempler på noen som forsøker å gjemme litt skryt bak en ytterst ydmyk tone:
Men både rikspolitikere, popartister og alle andre som glir inn i snikskrytingfella kan senke skuldrene. De er i godt selskap. Mange av oss faller for fristelsen og slenger på noe attåt når vi vil at andre skal vite hvor flinke vi har vært, ifølge forskningsrapporten. Av over 646 spurte kunne hele 70 prosent gjengi en konkret snikskryt de hadde hørt i nyere tid.
Snikskryter fordi vi vil bli likt
De som også var modige nok til å innrømme at de ikke bare hørte andre snikskryte, men også snikskrøt av seg selv, forklarte at de gjorde det fordi de ville imponere samtidig som de fremsto som sympatiske. Problemet er bare at det ikke fungerer.
En rekke med forsøk viser at snikskryterne ikke ble oppfattet som ydmyke og flinke. De virket bare som uoppriktige mennesker. Forskerne mener det er derfor de både ble så dårlig likt og ble ansett som mindre kompetente enn de som bare skrøt av seg selv uten å pakke det inn. Forsøkspersonene var også mindre innstilt på å gi penger til eller gjøre tjenester for snikskryterne.
– Hvis du vil kunngjøre noe så kan du bare skryte. På den måten får du i det minste belønningen som kommer med å virke oppriktig, i stedet for å tape på alle fronter, sier Sezer til Time.
Forsøkspersonene likte aller best de menneskene som ikke skrøt av seg selv, men heller fikk ros av en tredjeperson. De virket både hyggeligere og mer kompetente enn de som holdt lovtaler for seg selv.
– Hvis noen andre skryter for deg så er det det beste som kan skje, mener Sezer.
Andre forskere mener at snikskrytere virker mer kompetente
Ikke alle er enige i at selvskryt er helt bortkastet, i alle fall hvis målet ditt er å fremstå som dyktig.
I 2017 fikk en gruppe tsjekkiske forskere 91 studenter til å gå gjennom et fiktivt jobbintervju. Der ble de spurt om hva deres verste egenskap var, et spørsmål som nesten skriker etter et snikskrytete svar. 26 av studentene svarte med ren snikskryting.
Når svarene til kandidatene ble vurdert, ble disse 26 sett på som de minst oppriktige og likbare av de som hadde blitt intervjuet. Men de ble også vurdert som mer kompetente, fleksible og pålitelige enn de som ikke skrøt av seg selv. Snikskrytingen påvirket heller ikke sjansen deres for å få den fiktive jobben.
Referanser:
Ovul Sezer mfl. «Humblebragging: A distinct—and ineffective—self-presentation strategy.» Journal of Personality and Social Psychology, januar 2018. doi: 10.1037/pspi0000108
Marek Vranka mfl. «Is Humblebragging an Effective Impression Management Tactic in a Job Interview?» Open Science Framework, mars 2017. Preprint doi: 10.17605/OSF.IO/2FBRZ
