Får de en diagnose for tidlig, kan ungdommen få sin identitet knyttet til denne diagnosen. De får ikke tid og rom til å finne sin identitet selv, mener psykolog.
Får de en diagnose for tidlig, kan ungdommen få sin identitet knyttet til denne diagnosen. De får ikke tid og rom til å finne sin identitet selv, mener psykolog.

– La ungdommene få være mer i fred, oppfordrer psykolog

En hel ungdomsgenerasjon sykeliggjøres. Den voksne kulturen bør heller beskytte ungdommens rom slik at de får tid til å finne seg selv, mener psykologspesialist Per Are Løkke.

I over 30 år har Løkke jobbet med ungdommer. 

Nå har han skrevet boka «Håndbok for ungdom med vanskelige foreldre - og for foreldre som vil lære av barna sine». Medforfatter er psykolog Ida K. Holt. 

Per Are Løkke har tatt imot ungdommer i terapi i 20 år. Han ser at noe har endret seg i løpet av disse årene.
Per Are Løkke har tatt imot ungdommer i terapi i 20 år. Han ser at noe har endret seg i løpet av disse årene.

Til forskning.no forteller Løkke at han har sett en påfallende endring i løpet av disse årene han har tatt imot ungdom i terapirommet sitt på Nesodden.

Et spørreskjema og en kjapp diagnose

Ungdommen har først vært hos fastlegen, annet helsepersonell eller lest seg opp på nett.

Der har hun eller han fått en rask diagnose som slår fast at ungdommen har psykisk lidelse. 

Diagnosen kan ha blitt satt etter at ungdommen har svart på et skjema med rundt 20 spørsmål om symptomer. Helsepersonell som ofte jobber under hardt tidspress, sender ungdommen videre til psykologen. 

Hos Løkke spør ungdommen hva den psykiatriske diagnosen de har fått, egentlig betyr. 

Har konkrete problemer

Det er det ikke lett å svare på, mener Løkke.

– Generelle diagnoser som angst og depresjon er i seg selv intetsigende.

Etter en eller flere samtaler, viser det seg som oftest at problemene deres handler om konkrete konflikter i livssituasjonen deres. Det kan handle om ting som har skjedd i oppveksten deres eller forskjellige psykodrama de står midt oppe i med foreldre, venner, skole. 

– Eller det kan handle om ukjente og nye sider som holder på å vokse frem i dem selv.

Den perioden av livet da vi er unge, handler ikke minst om å møte på en rekke utfordringer på mange forskjellige arenaer som det er nødvendig å finne løsninger på, sier psykologen. 

– Ungdommer er sårbare mennesker. De kan slite med kjærlighet, seksualitet, egen identitet, prestasjonskrav og vanskelige bindinger til foreldrene.

Symptomspråk forteller unge hvem de er

Løkke mener at ungdom i dag gis for lite mulighet til å bli kjent med seg selv. 

– Å være ung er en oppdagelsesferd. Du skal oppdage både deg selv og livet.

Per Are Løkke er opptatt av at voksne må ta seg tid til å høre på ungdommenes fortellinger. 

Når det nå er blitt så mye oppmerksomhet rundt symptomer og diagnoser, så bruker vi heller tiden på å telle symptomer enn å lytte til fortellingene.

Denne symptomtenkningen har spredd seg til alle nivåer av samfunnet, mener han. Den har kommet inn i hverdagsspråket vårt. 

Den forteller de unge hvem de er før de har funnet ut av det selv. 

25 prosent har høyt nivå av psykiske plager

Rundt 7 prosent av barna i alderen 4 til 14 år har en psykisk lidelse, står det i en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Enda langt flere barn og unge oppgir selv i spørreundersøkelser at de har psykiske plager. Mye handler om angst og depresjon.

På ungdomsskolen er det 25 prosent av jentene som oppgir at de har et høyt nivå av psykiske plager. På videregående er det 29 prosent.

Blant guttene er det 9 prosent på ungdomsskolen og 12 prosent på videregående, ifølge FHI.

Undersøkelser har vist en særlig sterk økning i selvrapporterte psykiske plager blant jenter de siste 10 til 20 årene.

Får en identitet knyttet til diagnosen

Å sykeliggjøre og behandle ungdommer som har det vanskelig fordi de er ungdommer – og ikke fordi de er syke – kan gjøre større skade enn nytte, mener Per Are Løkke.

Setter man en diagnose for tidlig, kan ungdommen få sin identitet knyttet til denne diagnosen. De får ikke tid og rom til å finne sin identitet selv.

– Det er en sykeliggjøring av hele ungdomsgenerasjonen og den enkelte ungdommen. Ungdom må få lov til å være i fred.

Han peker på at diagnostiseringen også kan gjør de unge enda mer bundet til foreldrene sine. Mye handler om at foreldrene blir redde for at det skal skje noe galt med barna.

– Det er mye positivt i at foreldre og voksne i dag er blitt mer involverte i ungdommenes psykiske helse. 

– Problemet er bare at i ungdomstiden, så skal du begynne å skille deg fra dine foreldre. Det er da du skal finne din egen rolle og plass i samfunnet. Når en ungdom får en diagnose, så kan hele denne prosessen bli satt på vent, sier han. 

Lukker livsmulighetene

Farhan Shah, filosof og forsker ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, skriver i en ytringpsykologisk.no at det er på tide å innse at diagnosefokus er et blindspor. 

Diagnoser handler om mangler og sykdom. Altså ikke hva en kan – men hva en ikke kan. Utstrakt bruk av diagnostiske kategorier lukker livsmulighetene og ressursene vi har i oss og rundt oss, skriver han.

– Vi må snakke mer om det eksistensielle dramaet som livet jo er – om hvordan vi møter smerter, tap, svik, angst, men også mulighetene for gjenreisning, for solidaritet og omsorg. Vi må rett og slett øve oss opp på å tåle usikkerhet og hvile i det ufullstendige, uten metodiske grep som opprettholder en kunstig distanse mellom «de syke» og «de friske».

Sykeliggjør det normale

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor i klinisk psykologi ved Norges arktiske universitet.

Hun mener at vi har begynt å sykeliggjøre livssmerter.

Psykologiprofessoren sammenlikner den tilsynelatende epidemien av psykiske helseplager med fedmeepidemien som vi også opplever. – Utviklingen har gått for raskt for genene våre, mener hun.
Psykologiprofessoren sammenlikner den tilsynelatende epidemien av psykiske helseplager med fedmeepidemien som vi også opplever. – Utviklingen har gått for raskt for genene våre, mener hun.

Psykologiprofessoren minner om at det for oss mennesker ikke er unormalt å ha symptomer på angst og depresjon. Det er til og med nødvendig.

– Problemet er at vår kultur har en tendens til å sykeliggjøre disse helt normale symptomene. Det er nærmest en forventning om at livet kun skal bestå av solskinnsdager. Men de mørke dagene kan være vel så viktige, sier Wang. 

– For å se lyset, må man også ha erfart mørke. 

Spesielt i land med høy levestandard, kan vi ha mistet bakkekontakten med hva livet egentlig handler om. Vi har urealistiske forventninger om et liv uten smerte og ubehag, mener hun.

Angst og depresjon er normalt

Wang er opptatt av evolusjonsperspektivet i psykologifaget. Hvordan vi mennesker og psyken vår har utviklet seg gjennom tusener av år. 

I dette perspektivet er det ikke så vanskelig å se at symptomer på både angst og depresjon har en funksjon.

Dette har Catharina Elisabeth Arfwedson Wang tidligere skrevet om i Psykologtidsskriftet. 

– Livet gir oss stress, vansker og smerter. Dette har mennesker levd med i alle år. I alle kulturer. Symptomer på angst og depresjon har vi alle. Det er normalt og kan ha en nyttig funksjon, sier hun.

– Fra forskning vet vi at depressive reaksjoner kan være en måte å trekke seg tilbake når du ikke lenger har ressurser som står i forhold til utfordringene du møter. Da signaliserer du også til flokken din: Nå behøver jeg hjelp.

Vi sammenlikner oss med andre

Som flokkdyr støtter vi hverandre. Men vi er også alltid i en sosial konkurranse med andre i flokken. Vi kjemper for å finne vår plass. 

I dag sammenligner vi oss med mange mennesker som er langt utenfor vår egen flokk. Sånn er det lett å få trigget en opplevelse av mislykkethet, mener Wang.

Når ungdom i dag er mye på sosiale medier, er det lett å sammenlikne seg med mange andre som man ikke bør sammenlikne seg med. Det kan påvirke unges psykiske helse, mener Wang. 

En vanlig frase mange unge får høre fra voksne, er at de «kan bli hva de vil». 

Wang er langt fra sikker på at dette er noe ungdom ønsker å høre fra voksne.

– Det kan bli for stort, og det kan bli for mye ansvar å bære på. Rammen for både identitet og selvfølelse kan bli for udefinerbar.

Genene våre henger ikke med

Wang mener at evolusjonsperspektivet kan hjelpe oss med å forklare økningen vi ser i psykiske helseplager mange steder i verden.

I moderne tid har alt rundt oss endret seg veldig raskt. Men vi mennesker – kroppen vår og psyken vår – er nesten helt den samme som for tusenvis av år siden.

– Utviklingen har gått for raskt for genene våre.

Psykologiprofessoren sammenlikner den tilsynelatende epidemien av psykiske helseplager med fedmeepidemien som vi også opplever. 

– Kroppen vår er ikke tilpasset den enorme tilgangen vi i dag har på mat. Samtidig er vi blitt mindre fysisk aktive. Derfor utvikler vi fedme, diabetes og andre fysiske lidelser. 

For den psykiske helsen handler det også om at det moderne samfunnet er svært forskjellig fra det samfunnet hvor våre forfedre levde. 

– I det gamle samfunnet levde folk i små, oversiktlige miljøer. Man levde innen sin egen, lille gruppe og fant plassen sin der. Tilknytningen til familien og de nærmeste rundt en var grunnmuren for denne tryggheten. 

Men i dag har mange mistet opplevelsen av å tilhøre en flokk der vi er elsket og ønsket. Et sted der det er behov for oss, sier Wang.

For å forebygge en økning av symptomer på angst og depresjon i befolkningen, bør vi rette innsatsen mot å gi folk en opplevelse av å tilhøre og kunne bidra i mindre, sosiale fellesskap, mener hun. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS