I flere land viser studier høye nivåer av milde til moderate psykiske helse- og atferdsproblemer hos små barn.

Det er blitt testet ut hva barnehagene kan gjøre for å bedre den psykiske helsen til barna.

Ganske mye, viser det seg. Tiltakene har hatt målbar positiv effekt på barns psykiske helse.

Nå vil norske forskere finne ut om dette også kan hjelpe norske småbarn.

Barn skal lære å snakke om følelser. Kan det gi dem god psykisk helse som voksne?

Er det mulig å forebygge psykiske helseproblemer allerede i barnehagen? Det skal forskere finne ut av.

Mange av de vanligste psykiske lidelsene, som angst og depresjon, kan forebygges, mener professor Arne Holte.

Men da må vi starte tidlig.

På helsestasjonen, i barnehagen og på skolen.

Vi må tenke nytt, mener Holte, som er professor i helsepsykologi og har vært assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet.

Regjeringen la nylig fram en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Mye tyder på at resepten regjeringen skriver ut, bare blir mer av noe som ikke fungerer særlig godt, ifølge Holte

– Den viktigste nøkkelen for å styrke barns psykiske helse, er å ruste dem som jobber i barnehagene og gi dem kompetanse på dette området, sier Ingunn Størksen.
– Den viktigste nøkkelen for å styrke barns psykiske helse, er å ruste dem som jobber i barnehagene og gi dem kompetanse på dette området, sier Ingunn Størksen.

Ingunn Størksen er enig i at vi må gjøre mer for å styrke den psykiske helsen tidlig i livet. Hun er professor i pedagogisk psykologi ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Størksen leder et stort forskningsprosjekt, kalt SELMA, som tar mål av seg å hjelpe til med nettopp dette.

Forskerne innhenter nå samtykke fra oppimot 1.300 foreldre til at barna deres kan være med på denne forskningen.

Obligatorisk veiledning

Ett av tiltakene Arne Holte synes at hører hjemme i en ny opptrappingsplan for psykisk helse, er å innføre en obligatorisk, personlig veiledningsordning for alle nye barnehageansatte. 

– Forskjellene mellom barnehagene i barnas psykiske helse ser ut til å henge sammen med forskjeller i voksen-barn-relasjon. Denne effekten ser ut til å vare ved også etter flere års skolegang, sier han.

– De fleste barn tilbringer mer av sin våkne tid i barnehagen enn noe annet sted. Barnehageansatte må lære mer om den psykiske helsen til de aller minste, og de må veiledes systematisk og konkret på samhandling med de minste.

Professor Arne Holte mener psykiske lidelser som angst og depresjon kan forebygges hvis vi starter tidlig.
Professor Arne Holte mener psykiske lidelser som angst og depresjon kan forebygges hvis vi starter tidlig.

Snakker lite om følelser i barnehagen

Barnehagene er pålagt å jobbe for å fremme barns psykiske helse. Dette slår den offentlig vedtatte rammeplanen for alle norske barnehager fast.

Barnehagen skal støtte barnet i å mestre motgang.

Barna skal hjelpes til å bli mer robuste.

Og de skal bli kjent med sine egne og andres følelser.

Alt ifølge rammeplanen.

– Men det står svært lite i denne om hvordan de barnehageansatte skal gjøre dette, konstaterer Ingunn Størksen.

Prosjektet deres handler om nettopp dette: Å konkretisere hva de barnehageansatte kan gjøre for å styrke små barns psykiske helse og sosiale utvikling. Små barn som senere skal bli unge og deretter voksne.

– Vi vet at noen ting virker forebyggende på småbarns psykiske helse, sier Størksen og lister opp:

Samspill med andre.

Å kjenne på engasjement.

Å oppleve livsglede.

Å få erfare mestring.

Å få anerkjennelse.

Et norsk forskningsprosjekt har tidligere vist at personalet og barn i svært liten grad snakker om følelser i barnehagen.

Forskerne gikk gjennom massevis av samtaler og prøvde å telle opp ytringer knyttet til følelser.

Der oppdaget de at følelser svært sjelden ble nevnt i dagligtalen.

De ansatte og barna brukte nesten ikke ord som «trist», «lykkelig», «lei seg» eller «engstelig».

Følelser var heller ikke et tema som ble omtalt med andre ord enn de nevnte. Alt dette er ting i barnehagen som er viktige om vi vil fremme barns psykiske helse, forteller Størksen.

Professoren og kollegene hennes på Læringsmiljøsenteret og Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger samarbeider med flere internasjonale forskningspartnere om SELMA-prosjektet. Sandnes kommune og Barnehagestiftelsen Kanvas er også med.

Barn må få støtte til å forstå følelser

De skal teste ut et nytt ressursmateriell blant 5-åringer i over 100 barnehager. Forskerne jobber tett med ansatte i barnehagene.

– Den viktigste nøkkelen for å styrke barns psykiske helse, er å ruste dem som jobber i barnehagene og gi dem kompetanse på dette området. Vi vet at hvis vi skal være relevant for barnehagene, må ressursene utvikles i samarbeid med dem, sier Størksen.

Forskerne har allerede lagd både bøker, små filmer og nettressurser som kan gi de ansatte i barnehagen videreutdanning innen psykisk helse.

Mye av dette handler om å gi barn hjelp til å håndtere følelsene sine.

Å lære barna å forstå sine egne og andre barns følelser.

Sånn kan barna som sliter i samspillet med andre barn, bli bedre på nettopp dette.

De barnehageansatte blir bevisste på hvor viktige de og væremåten deres er for barns psykiske utvikling, mener forskeren.

Det første språket

Små barn kan veldig mye om følelser, forteller Størksen.

– Følelser er nemlig det første språket et barn lærer. Kommunikasjonen mellom et spedbarn og foreldrene handler jo om å bruke blikket og å fortolke følelser. Barnet må forstå blikket for å kunne forstå omverdenen sin. Når mor utstråler varme og trygghet, så forstår barnet dette.

Når barnet blir litt eldre, er det viktig også å gi det ord å sette på følelsene sine, mener hun.

– Angst kan et barn kjenne som en klump i magen.

– Voksne må hjelpe barnet med å forstå og sette ord på dette. Blir det psykiske ubehaget noe uforståelig som barnet ikke klarer å snakke om, så kan barnet få vansker.

Det er dette psykisk helse i bunn og grunn handler om, mener professoren i Stavanger.

– Å tolke og forstå seg selv. Og å kunne snakke med andre om det. Det er viktig for å lette den følelsen av å bli overveldet av noe man ikke klarer å hanskes med som kommer med psykiske plager.

Tester verktøyet

Halvparten av barnehagene i prosjektet skal bruke de nyutviklede SELMA-ressursene. Den andre halvparten skal fortsette som før og blir dermed en gruppe å sammenligne med.

– Vi vil teste ut om ressursene virker. Om barn utvikler seg forskjellig i de barnehagene som bruker det og de som ikke bruker det.

Psykiske lidelser blant små barn har fått mye oppmerksomhet internasjonalt de siste årene.

Mange studier fra flere land rapporterer om høye nivåer av milde til moderate psykiske helse- og atferdsproblemer hos små barn.

Det har vært gjort lignende tiltak blant barn i andre land. Disse har hatt målbar positiv effekt på barns psykiske helse, forteller Størksen.

Nå vil altså de norske forskerne finne ut om også dette stemmer i Norge.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilde:

Gjems, L., & Løkken, G.: Barns læring om språk og gjennom språk - Samtaler i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk, 2011

Bilder:

Alle bildene av barn er illustrasjonsbilder tatt av  Maria von Krogh for Læringsmiljøsenteret, UiS

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS