Det så ut til å være spor av dimetylsulfid og dimetyldisulfid i atmosfæren til planeten.
På jorden lages gassene bare av levende organismer, hovedsakelig av planteplankton i havet. Stoffene er derfor trukket frem som mulige biosignaturer, tegn på liv på en annen planet.
Det skapte overskrifter.
I pressemeldingen fra University of Cambridge ble funnet betegnet som «det sterkeste hintet hittil om biologisk aktivitet utenfor solsystemet».
– Ifølge beregningene våre finnes det flere tusen ganger mer av denne gassen i planetens atmosfære enn det vi har på jorden, sa Nikku Madhusudhan, som ledet studien, til BBC.
– Hvis det faktisk er en kobling til liv, vil denne planeten vrimle av det.
Nå har andre etterprøvd studien. Forskere bak tre nye analyser fant ikke bevis for dimetylsulfid på K2-18b. Det skriver The New York Times.
Analysene er ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift enda, men er forhåndspublisert på arXiv.
Hydrogen, metan og noe mer?
Dataene bak den omtalte studien kom fra James Webb Teleskopet, som har fanget opp stjernelys som har skint igjennom atmosfæren til K2-18b.
Atomer og molekyler i planetens atmosfære fanger og sender ut noe av stjernelyset, som kan fortelle om hvilke stoffer som befinner seg der.
Ved den første observasjonen, i 2023, så Nikku Madhusudhan og kolleger at det var hydrogen, metan og karbondioksid på planeten.
En ny observasjon i 2024 med et annet instrument, styrket dette funnet, mente forskerne. De publiserte resultatet i april i år.
Ikke et klart signal
Astronom Rafael Luque og kolleger har gjort en ny analyse av dataene fra begge studiene.
De er enige i at det er sterke tegn på hydrogen, karbondioksid og metan, men fant ikke bevis for dimetylsulfid, skriver The New York Times.
Annonse
– Jeg kan helt enkelt si at det ikke finnes noe statistisk signifikant signal i dataene som ble publisert for en måned siden, sier Jacob Bean, som deltok i studien, til avisa.
En annen forsker, Jake Taylor ved University of Oxford har også analysert dataene fra studien på nytt.
Han lette ikke etter spesifikke molekyler, men brukte en enkel metode for å se om det dukket opp klare signaler fra noen stoffer.
Resultatet tydet på at det var for mye støy til å trekke noen konklusjoner, meldte NPR.
Uenige om hva som passer best
Den tredje analysen kommer fra astronom Luis Welbanks og flere.
De tok utgangspunkt i de nye dataene og så etter tegn på 90 molekyler som muligens kan produseres på en planet som K2-18b.
De fant ut at signalet i dataene kan ha blitt produsert av 59 av de 90 molekylene. Altså var det mange andre muligheter enn dimetylsulfid.
– Vi viser at flere alternative modeller uten potensielle biosignaturgasser passer like godt eller bedre med observasjonsdataene, skriver de i studien.
Nikku Madhusudhan og kolleger har gjort en egen analyse med 650 molekyler, og kom fremdeles fram til at dimetylsulfid er det som passer best.
Ifølge The New York Times ble det gjort nye observasjoner av planeten av en annen gruppe i fjor. Det vil kanskje gi mer klarhet.
Vincent Kofman er forsker ved Senter for planetær beboelighet ved Universitetet i Oslo.(Foto: Privat)
– Ingen påvisning
Annonse
Vincent Kofman, som forsker på atmosfærer på fremmede planeter ved Universitetet i Oslo, er enig med kritikerne.
– Det er i bunn og grunn ikke er noen påvisning, slik det har blitt gjort klart i andre artikler, skriver Kofman på e-post til forskning.no.
– Det finnes en statistisk variasjon som man kan velge å tilskrive ett av flere molekyler. Men de anerkjente metodene gir ikke høy nok pålitelighet til at det kan regnes som en sikker påvisning.
Han er også skeptisk til forslaget om at et molekyl som er en liten del av stoffskiftet til alger, skulle ha samme rolle på en fjern planet vi vet lite om.
Mener vågale påstander belønnes
Kofman er kritisk til at funnet ble fremstilt som en mulig biosignatur.
– På et vis gjør denne påstanden litt narr av det vi faktisk prøver å oppnå når vi studerer planeter og deres mulige beboelighet.
– Jeg tviler ikke på at det finnes liv på andre planeter, men hvis vi skal vie livene våre til å utforske det, får vi håpe at terskelen for å bekrefte slike funn forblir der den bør være.
Kofman synes det er synd at det er de mest vågale konklusjonene som får mest oppmerksomhet i planetforskningen.
– På sett og vis er publikasjonen et symptom på et system som belønner tvilsom forskning, så lenge den kommer med dristige påstander.
Han synes å ha sett det samme tidligere: Et nisje-molekyl som lages av liv på jorden, oppdages i uventet mengde på en annen planet. Forskere kommer med påstander om mulig kobling til liv.
– I månedene og årene etterpå blir det skrevet oppfølgende studier, som utfordrer den opprinnelige påvisningen, og som så blir tilbakevist av de opprinnelige forfatterne.
Annonse
Hvis det opprettholdes et inntrykk av at det er en faglig debatt, er det bra for karrieren deres og det blir det lettere å få observasjonstid og ressurser, sier Kofman.
