Forsker: 50-50-sjanse for en atomenighet mellom USA og Iran
USA truer med å bruke makt mot Iran dersom man ikke får en atomavtale. – Men hvis USA angriper, får det trolig mye større konsekvenser enn i fjor, mener ekspert.
Iranske styrker står i giv akt under en øvelse i Persiabukta mandag 16. februar. Forsker mener at et sterkt presset iransk regime kan være villig til å svare massivt tilbake dersom USA angriper landet på nytt.(Foto: Sepahnews via AP/ NTB)
NTB .NTB.
Publisert
Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU mener det er 50–50 sjanse for at Iran og USA kommer fram til en atomavtale – selv om det neppe blir gjennombrudd på forhandlingenes første dag.
Tirsdag startet de indirekte samtalene om Irans atomprogram mellom Irans utenriksminister Abbas Araghchi og USAs spesialutsending Steve Witkoff ved den omanske ambassaden i Genève.
USAs president Donald Trump har flere ganger truet Iran dersom landet ikke inngår en avtale.
– Forhåpentlig vil Iran raskt «komme til forhandlingsbordet» og forhandle fram en rettferdig og likeverdig avtale – INGEN ATOMVÅPEN – en som er god for alle parter. Tiden renner ut, det haster virkelig, skrev Trump i et innlegg i sosiale medier i slutten av januar.
USA og Israel angrep i fjor sommer Irans atomanlegg. Iran truet med store gjengjeldelser, men det ble med mindre og varslede angrep. Partene unngikk en større regional krig.
I dag er omstendighetene helt annerledes, mener Jakobsen, som sier at regimet i Iran er mye sterkere presset på grunn av den omfattende protestbølgen tidligere i år.
– Iran befinner seg i en eksistensiell truet situasjon, mener Jakobsen, som er ekspert på internasjonal sikkerhetspolitikk.
Han peker på at regimet slet med å slå ned den massive protestbølgen, og at de måtte bruke svært brutale metoder. Mange tusen iranere ble drept. Samtidig har det den siste tiden kommet mange signaler både fra USA og Israel om at de ønsker en regimeendring i Iran.
Kompleks situasjon
Iran har også sett hvordan USA gikk inn i Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange.
– Situasjonen i dag er derfor langt mer kompleks enn i fjor, sier Jakobsen til NTB.
– I fjor ble de kanskje litt latterliggjort for ikke å klare å beskytte seg bedre mot angrep eller utøve større gjengjeldelsesaksjoner. I dag har de mer å vinne på å svare kraftfullt, mener forskeren.
– Regimet i Iran er sterkt presset, de har nå få insentiver for å begrense gjengjeldelsen. Regimet frykter at et angrep vil føre til at det faller, derfor har de langt større motivasjon til å gjengjelde. De arabiske landene frykter dette og har derfor lagt mye sterkere press på USA for å unngå maktbruk, sier Jakobsen.
Enorm selvtillit
– USA er en militær supermakt med enorm selvtillit og har vist at de er villig til å bruke makt. Men selv amerikanerne er nok klar over at det vil være mye vanskeligere å endre regimet i Iran, og at et angrep vil kunne føre til utilsiktede og dramatiske konsekvenser. En regional storkrig vil ikke tjene noens interesser.
Spørsmålet er derfor hvor alvorlig Iran tar USAs trusler, og om USA virkelig vil angripe dersom det ikke blir en avtale.
