Annonse
Google-milliardær finansierer romteleskop større enn Hubble
Om få år får astronomene et nytt, stort romteleskop med et speil på tre meter. Romteleskopet Lazuli blir mye kraftigere enn det kjente Hubble-teleskopet, og en riking betaler regningen.
Hvis alt går etter planen, får verdens astronomer snart glede av et nytt, stort romteleskop. Men det er verken amerikanske NASA, europeiske ESA eller kinesiske CNSA som står bak. I stedet finansieres romteleskopet Lazuli av den ideelle organisasjonen Schmidt Sciences.
Organisasjonen har pengene sine fra den 70 år gamle tidligere Google-direktøren Eric Schmidt, som er god for 36 milliarder dollar. Han har neppe store problemer med å gi fra seg den halve milliarden dollar – nærmere fem milliarder norske kroner – som er satt av til romteleskopet.
Lazuli får et speil på tre meter og blir utstyrt med den nyeste sensorteknologien. Dermed blir det langt bedre enn NASAs berømte Hubble-teleskop, som har et speil på 2,4 meter.
– Det er spennende og flott at vi får et nytt, stort romteleskop. Det mest spennende er selvsagt om vi vil oppdage noe nytt med teleskopet, sier professor Johan Fynbo fra Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.
Lazuli kan se infrarødt
500 millioner dollar er mye penger, men likevel mindre enn det slike store romteleskop vanligvis koster. Lazuli blir billigere og kan bli klar til oppskyting fortere, fordi folkene bak er villige til å ta sjanser.
Det fire tonn tunge romteleskopet skal ikke testes like ekstremt grundig som NASA eller ESA ville gjort. Det betyr at det kan bli klart på noen år i stedet for tiår. Hos Schmidt Sciences satser de på at teleskopet skal skytes opp før 2030.
Som Hubble-teleskopet skal også Lazuli kunne brukes til mye forskjellig, men særlig til å studere enorme kosmiske eksplosjoner som for eksempel supernovaer, som er eksploderende stjerner, og kilonovaer, som er kolliderende nøytronstjerner.
– Det er flere ting som ser veldig interessante ut. For eksempel at teleskopet ikke bare ser synlig lys, men også langt ut i det infrarøde området. Det er viktig og noe vi har manglet, sier Johan Fynbo.
– I det infrarøde kan vi se eksplosjoner i det tidlige universet. Vi vil også bedre kunne se hva som skjer i støvete områder, fordi infrarødt lys kan trenge gjennom støvet.
Mest lest
Raskt på plass
Når det plutselig dukker opp noe nytt på himmelen, gjelder det å være rask og gjøre målinger fra starten av, for å se eksplosjonen utvikle seg. Et romteleskop må snu seg i riktig retning så fort som mulig.
Lazuli-teleskopet skal være klart til observasjoner på under fire timer, og forskerne håper å komme helt ned på en og en halv time. Det er mye raskere enn det romteleskopene Hubble og James Webb klarer.
Lazuli har også større synsfelt enn Hubble-teleskopet – det kan se et større område av himmelen.
Dessuten sendes det ut i en tydelig elliptisk bane, der avstanden til jorda vil variere mellom 70.000 og 285.000 kilometer. I en slik bane får teleskopet mye bedre utsikt til universet enn Hubble, som kretser rundt mindre enn 500 kilometer oppe. Så langt nede vil jorda ofte være i veien for observasjonene.
Tilbake til renessansen
Romteleskopet skal dessuten kunne ta bilder av store planeter som kretser rundt andre stjerner enn sola, de såkalte eksoplanetene.
Johan Fynbo gleder seg til Lazuli er klart til bruk, men har blandede følelser rundt at det er en milliardær, og ikke offentlige organisasjoner, som finansierer det.
Annonse
– Det er prisverdig at han bruker penger på vitenskap. Men det er også som om vi er på vei tilbake til renessansen. Det er litt trist, sier han, med henvisning til en tid da astronomien blomstret fordi rikmenn ga penger til astronomer.
For eksempel finansierte kong Frederik 2. den danske astronomen Tycho Brahes observatorier Uranienborg og Stjerneborg på øya Hven. Den tysk-romerske keiseren Rudolf 2. støttet Johannes Kepler i Praha, og Galileo ble finansiert av Medici-familien i Firenze.
Johan Fynbo håper det ikke ender med at landene prioriterer forskning så lavt at forskerne blir avhengige av milliardærenes skiftende humør.
LES OGSÅ
Opptatt av teknologi?
Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.
