Av 70 domfelte spioner i Europa står Russland bak 47, viser ny forskning fra Totalförsvarets forskningsinstitutt (FOI) i Sverige.
– Russland ser seg i en konflikt med vesten og har gitt sine etterretnings- og sikkerhetstjenester betydelig handlingsrom, Tom Røseth til forskning.no.
Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole og tidligere forsker ved Institutt for Forsvarsstudier.
I den svenske studien analyserer forskerne åpne saker om personer som er dømt for spionasje i Europa mellom 2008 og 2024. Forskerne har forsøkt å finne ut av hvem som blir rekruttert til å spionere, hvordan de blir rekruttert, hvordan de opererer og hvilke motiver som ligger bak.
Tom Røseth sier at de som rekrutterer spioner er flinke til å få de som rekrutteres til å føle seg verdsatt.(Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)
Ønsker ny sikkerhetsorden
Ifølge de svenske forskerne vurderer flere europeiske nasjonale sikkerhetstjenester Russland som landet med de mest omfattende etterretningsaktivitetene. Røseth er enig.
– Det er mange føtter på bakken fra Russland. Det er derfor de kommer så høyt opp på statistikken i studien. De er ivrige etter å være til stede.
– Samtidig har det blitt vanskeligere å operere med diplomatisk dekke etter at over 500 russiske diplomater har blitt utvist fra Europa, så de bruker alternative metoder som spionasje.
Han peker på at tilstedeværelse henger sammen med hvilke mål Russland prioriterer.
– Russland fokuserer på forsvar og infrastruktur og forsøker å rekruttere kilder som kan gi innsikt i strategi, politikk og teknologi, sier Røseth.
– De vil ha kunnskap som kan gi dem en fordel og fremme russiske interesser – splitte allierte internt, svekke støtten til Ukraina og polarisere vestlige samfunn slik at de står svakere samlet. Samtidig ønsker de amerikanerne ut av Europa fordi det vil styrke Russlands posisjon.
Røseth forklarer at målet er en ny sikkerhetsorden i Europa der Russland har en langt sterkere rolle enn i dag.
– Krigen i Ukraina er et virkemiddel i dette, og utfallet kan gi Russland større innflytelse over europeisk sikkerhetspolitikk.
Den svenske studien bygger på intervjuer og åpne kilder om 70 personer dømt for spionasje i Europa.
Forskerne finner ut at gjennomsnittsalderen for personer dømt for spionasje er 48 år, men spennet er stort – fra 21 til 82 år. Flertallet er menn.
– Det er gjerne unge mennesker som sliter, som er frustrerte og derfor enklere å rekruttere gjennom sosiale medier, sier Røseth.
De svenske forskerne skriver at motivasjonen til spionene varierer, men at den bekrefter det som kalles MICE-modellen som står for money, ideology, coercion og ego - altså penger, ideologi, tvang og ego.
Annonse
Over halvparten av de dømte spionene fikk økonomisk kompensasjon, ifølge den svenske studien.
Røseth sier han tror at penger og spenning er de største faktorene som spiller inn når spioner rekrutteres.
– De som rekrutterer er også flinke til å få de som rekrutteres til å føle seg verdsatt. De spiller på ego.
Han tror spionene sjeldnere lar seg rekruttere på grunn av ideologi.
– Russland er mindre attraktivt når det gjelder politiske overbevisninger, men det er klart at du har noen motkrefter i Norge og Europa som kan la seg rekruttere, særlig i lukkede ekkokamre på sosiale medier.
Forskningen viser også at noen rekrutteres under tvang - ofte gjennom trusler.
– I Ukraina ser vi mange tilfeller av mennesker som blir tvunget til å samarbeide. Enten fordi de har familie tilknyttet Russland eller fordi de først blir lokket til å utføre handlinger for noe de tror er noe annet enn russisk etterretning.
– Når de først er involvert, kan aktørene bruke informasjon mot dem. Et viktig kjennetegn er at de som rekrutterer ikke alltid utgir seg for å være russisk etterretning.
Studien omfatter kun domfelte saker, som betyr at mørketallene kan være betydelige.
Røseth påpeker at lovverket i flere land er tilpasset en annen tid, hvor man nærmest måtte stå med papirene i hånda for å bli tatt.
– Slik er ikke spionasje i dag, sier Røseth.
Annonse
Moderne spionasje foregår i stor grad digitalt, ifølge studien.
– Nå brukes for eksempel krypterte apper som gjør det nærmest umulig å spore eller bevise aktivitetene og derfor er det svært vanskelig å domfelle spioner, sier Røseth.
– Det er kun toppen av isfjellet som vises.
Røseth forklarer at avdekking av spionasje krever målrettet kontraetterretningsarbeid.
– Ved å forsøke å avdekke kommunikasjon og samhandling mellom russiske føringsoffiserer og innbyggere i Europa, samt oppfølgingsarbeid på mistenkte saker.
– Det er også viktig å gjøre befolkningen mer kjent med at dette er en mer hyppig aktivitet i den mer spente sikkerhetssituasjonen vi er i, sier forskeren.
