Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mange polakker møter utfordringer i pauser eller på fest. – Vi driver ikke med «chitchat» i Polen.
Mange polakker møter utfordringer i pauser eller på fest. – Vi driver ikke med «chitchat» i Polen.

Hvordan er det å være polsk og lære norsk? – Vi driver ikke med småprat i Polen

På norsk snakker man med korte setninger og fyllord som «jo» og «nettopp», mens på polsk åpner avansert grammatikk for å leke med ord. Men hvordan er det egentlig å lære norsk – som polsk?

Hvor vanskelig er det egentlig å lære norsk? I Norge bor det over 100.000 personer fra Polen, og mange av dem lærer det norske språket.

– Som EØS-borger har du ikke rett på gratis norskopplæring. Så det er noe du må gjøre selv og betale med både penger og tid. Mange arbeidsgivere legger opp til at man kan ta kurs, men dette krever en innsats, sier Toril Opsahl.

Opsahl leder et forskningsprosjekt om andrespråkslæring blant polakker i Norge ved Universitetet i Oslo. Hun gjester podkasten Universitetsplassen sammen med kollega Oliwia Szymanska og forfatter Ewa Sapiezynska.

Sapiezynska ga nylig ut boka Jeg er ikke polakken din. Hun lærte selv norsk ved å lytte mye til radio.

– Jeg hørte på så mange dype, fine stemmer på NRK P2. Det hjalp meg å forstå dialekter, noe som er en utfordring mange fra andre land har i Norge, sier hun.

Podcast: Å lære norsk som polsk

I denne episoden av podcasten Universitetsplassen fra Universitetet i Oslo kan du høre om forskjellene mellom polsk og norsk språk, hva som blir «lost in translation» – og hvilke fordommer som stikker kjepper i hjulene for den gode samtalen. Gjester er Toril Opsahl, Oliwia Szymanska og Ewa Sapiezynska, programleder er Mari Lilleslåtten.

Hør hele episoden her.

Korte setninger i norsk. Lange i polsk

Oliwia Szymanska mener det er store forskjeller mellom polsk og norsk som språk.

– I norsk er det presis og direkte kommunikasjon, mens i polsk er det mye implisitt informasjon. Status og hierarki er viktig, og i samtalene hinter man til elementer fra en felles historie og kultur.

Hun peker også på det tekniske – grammatikk og struktur.

– Setningsstrukturen er mye friere i polsk, fordi vi har sju kasus. Mens i norsk er det åtte grammatiske tider – i polsk er det bare tre.

Å oversette mellom språkene kan derfor by på utfordringer.

– På polsk må du hinte om hvordan en hendelse foregår i stedet for å plassere den på tidslinjen med grammatisk tid.

Forskeren peker også på en stor overgang fra lange til korte setninger.

– I polsk gjelder det å lage så lange setninger som mulig, så man kan føle seg litt begrensa på norsk.

Forfatter Ewa Sapiezynska kjenner seg igjen i at det er store forskjeller.

– Jeg føler at jeg ikke kan uttrykke meg på en like morsom eller leken måte på norsk. Det er så mye grammatikk i polsk at mange ord kan bytte form og ligne andre ord – det gjør det veldig lett å lage ordspill. Det er ikke like lett å lage ordspill på norsk, men jeg prøver.

Hva slags norsk du trenger, kommer an på jobben din

Polakker er den klart største innvandrergruppa i Norge, og innvandringen fra Polen har foregått i bølger. Tidligere kom mange hit for å jobbe en sesong eller en kort periode, mens nå kommer mange for å jobbe over lengre tid.

– Det språket du lærer og bruker på jobben, er ikke nødvendigvis det du bruker i andre sammenhenger, sier Toril Opsahl.

Og hva slags norsk man trenger, kommer helt an på hva slags jobb man har.

– For å jobbe som lege eller sykepleier, må man for eksempel ha et språk på B2-nivå. Det vil si at man kan fungere selvstendig i både skrift og tale, forklarer Szymanska.

Mens Toril Opsahl kan fortelle at innenfor bygg og anlegg er det ikke alltid nødvendig med norsk. Det kommer an på sammensetningen av ansatte på byggeplassen.

Å lære språk krever innsats: Ewa Sapiezynska til venstre, Toril Opsahl og Oliwia Szymanska diskuterer hva som påvirker språklæring i podkasten Universitetsplassen.
Å lære språk krever innsats: Ewa Sapiezynska til venstre, Toril Opsahl og Oliwia Szymanska diskuterer hva som påvirker språklæring i podkasten Universitetsplassen.

– Det er for eksempel tilfeller der man har en som snakker både polsk og norsk og fungerer som en mellommann.

Men forskerne har også dokumentert at polske anleggsarbeidere bruker norsk språk målrettet for å løse oppgaver. Å kunne navn på verktøy, viktige kommandoer og beskjeder knyttet til sikkerhet og HMS er viktig, så det øves for eksempel inn med rollespill.

Ord på innpust og småprat om ingenting

«Nettopp» og «ikke sant» er eksempler på småord som brukes mye i norsk. Og slike ord er ikke nødvendigvis noe du lærer på kurs.

– Det er mange norske begreper vi ikke har i polsk og som du først lærer i det sosiale livet. «Jo» brukes for eksempel veldig mye, sier Sapiezynska.

På polsk er det ingen ord som uttales på innpust, men det er det på norsk.

– «Jah» skremmer mange utenlandske. Er det pusteproblemer? Begreper som vorspiel og nachspiel, pølsefest og posefest er også noe du bare får lært i livet, ikke fra boka.

Szymanska bekrefter at mange møter utfordringer i pauser eller på fest.

– Vi driver ikke med «chitchat» i Polen. Legene jeg snakker med forteller at pasientsamtaler går bra, men småprat i lunsjen er vanskeligere.

Opsahl påpeker at det er slitsomt å være sosial på et annet språk.

– På arbeidsplassen er det roller og forventninger, mens i det sosiale må du skape relasjoner. Og det er vanskelig om du ikke har ord som «jo» og «nemlig» innabords. Mange vi snakker med, beskriver hvor vanskelig det er å snakke om ingenting. Og når vi blir kjent med hverandre, er det jo ofte det vi gjør.

Fordommer begrenser

Når forskerne ser på hva som hemmer og fremmer god kommunikasjon, kommer fordommer ofte opp. Ewa Sapiezynska forteller at det er mange antagelser og spørsmål som går igjen i møtet mellom nordmenn og polakker.

– Når man åpner munnen og den andre personen hører aksent eller grammatiske feil, får man ofte spørsmålet «hvor er du fra?» eller «hvor er du egentlig fra?». Den samtalen har jeg flere ganger hver uke.

Hun forteller også at etternavnet har hindret flere hun har snakket med til boka si, fra å leie leilighet.

Forskerne bekrefter at stereotypier og fordommer, særlig knytta til den andre fasen i polsk migrasjonshistorie, lever i beste velgående.

– Jordbærplukker er for eksempel et skjellsord. Fordommene er knytta til å ha kortvarige jobber i landbruket, sier Opsahl.

Hun forteller også at fordommer befester seg, og at det for mange polakker i Norge er et misforhold mellom kvalifikasjoner og arbeidet man gjør.

– Vi snakker med høyt utdanna folk med både en og to doktorgrader som forventes å bidra med oppussing. Polske ungdommer plasserer seg også selv der at de forventer at de må starte på et lavere nivå enn det utdanningsnivået deres tilsier. Det gjør det krevende å etablere en relasjon hvor du blir sett som profesjonell.

Snakk om det som binder oss sammen

Å lære språk kan være både gøy og nyttig. Men for å skape gode relasjoner tror forskerne det er viktig med samtaler som bryter opp det stereotype bildet av polakken.

Ewa Sapiezynska gir et godt råd:

– Det går jo an å snakke om ting som viser hva vi har til felles i stedet for det som helt sikkert skiller oss. Snakk om barndom, natur eller hva slags filmer eller bøker vi liker – heller enn å stille spørsmål som skaper avstand, som «Hvor er du egentlig fra?»

Hør hele podcast-episoden her:

Powered by Labrador CMS