Schizofreni er den vanligste psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av én prosent av befolkningen. Det vil si at cirka 10.000 nordmenn enten har hatt eller har, diagnosen.

Omtrent 600 nordmenn vil få denne diagnosen i løpet ett år. Det får gjerne store konsekvenser for personen og familiene som blir berørt.

Symptomene varierer

Personer som rammes av schizofreni, vil ofte ha vanskeligheter med sosialt samspill. Lidelsen gir ekstra store følger siden den ofte rammer i begynnelsen av 20-årene. Dette er en kritisk fase i livet der vi løsriver oss fra foreldre, starter med studier/jobb og får oss kjæreste.

– Schizofreni er en veldig heterogen lidelse, forteller professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg.

Med det mener han at de som rammes, kan ha veldig ulike symptomer.

– Noen kan være mest plaget av det å høre stemmer som ingen andre hører. Andre kan være mest plaget av at de føler seg forfulgt. For andre igjen kan det dominerende symptombildet være vanskeligheter med å komme i gang med dagligdagse gjøremål på grunn av apati, fortsetter han.

I tillegg til at symptomene varierer fra person til person, er også forløpet over tid veldig ulikt.

Noen vil slite over lang tid, mens andre kan ha en eller to episoder for deretter å fungere som de gjorde før de ble rammet.

Hallusinasjoner og vrangforestillinger

Røssberg forteller at symptomene deles inn i det de kaller positive symptomer og negative symptomer.

– Det kan kanskje virke rart å kalle symptomer for positive, men det vi legger i begrepet, er at de representerer et tillegg av noe som ikke skulle vært der. Dette gjelder for eksempel hallusinasjoner og vrangforestillinger. Med negative symptomer mener vi et bortfall av funksjoner som skulle vært der. Det gjelder for eksempel apati og følelsesmatthet, sier han.

Medfødt sårbarhet

Årsakene til schizofreni er sammensatte og komplekse. For best å forstå lidelsen er den såkalte biopsykososiale modellen mest utbredt i dag.

Den sier at personen som blir rammet, har en medfødt sårbarhet. Sammen med psykologiske og sosiale faktorer bidrar det til at noen utviklinger lidelsen.

Schizofreni er en alvorlig lidelse, også hvis vi sammenligner med andre sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. De som blir rammet, har en økt risiko for å begå selvmord, og de lever i gjennomsnitt 13–18 år kortere enn normalbefolkningen.

Det finnes imidlertid mange gode behandlingsmetoder som kan gi et bra forløp.

Hør mer om schizofreni i denne episoden av Psykopoden:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER