Forskere i det store forskningstoktet GoNorth har i sommer brukt flere uker på å undersøke den undersjøiske Gakkelryggen ved Svalbard. Denne ryggen har oppstått i sprekken mellom to kontinentalplater og strekker seg fra Svalbard til Nordpolen.
I havet og på havbunnen i nordområdene finnes mange ennå uoppdagede hemmeligheter.
Dypvannsblekksprut skapte stor begeistring
Det norske forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» og det tyske «Polarstern» tok del i toktet, som ble avsluttet 7. august.
Om bord på FF «Kronprins Haakon» hadde de med en stor ROV – undervannsdrone. Den er utstyrt med kamera og ulike sensormålere. Når den senkes ned i dypet kan den hente opp verdifull informasjon.
ROVen senkes i vannet gjennom en brønn om bord på skipet.(Foto: Daniel Albert GoNorth / Sintef)
Det første dykket med ROV-en foregikk i Molloydjupet. Dette er en dyphavsslette i Framstredet, 160 kilometer vest for Svalbard. Dette er det dypeste punktet i Arktis på rundt 5.550 meter.
Molloydjupet er et av de «fem dypene» – altså de dypeste punktene i hvert verdenshav.
Det ble stor begeistring om bord da kameraet på 3.500 meter dyp fanget krystallklare bilder av en svevende danser i ballerinaskjørt. Det var en blekksprut av slekten Grimpoteuthis, kjent under kallenavnet «dumbo-blekksprut».
Dumbo-blekkspruten «ører» er finner som den bruker til å svømme med.(Foto: ROV-teamet / GoNorth)
Leter etter svar
Forskningstoktets mål er å utvide vår forståelse for Norges nabolag i Polhavet. Toktet er et initiativ for å øke den norske aktiviteten i Polhavet.
Forskerne har samlet inn data fra havbunnen, fra havet og fra sjøisen. De gjør dette blant annet for å forsøke å kartlegge hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold.
Forskerne samlet også prøver for å kartlegge artsmangfoldet i havet og på havbunnen. De lette etter undersjøiske vulkaner som avsetter sjeldne metaller på havbunnen. De så også etter spor av legemidler og hud- og hårpleieprodukter om fraktes med havstrømmer fra Atlanterhavet til Polhavet.
På havbunnen lever dyr av kjemisk energi i steden for energi fra solen. De små trådene på bildet er rørormer. Her er også en anemone og små hvite snegleaktige skjell.(Foto: ROV-teamet GoNorth)
Med andre ord er det stor bredde i hva forskerne søker å finne svar på.
GoNorth ledes av forskningsinstituttene Sintef og NORCE. Forskere fra flere ulike forskningsinstitusjoner deltok på toktet, blant annet NTNU.
Bruker kunstig intelligens for å tolke havisen
NTNU-forskerne om bord studerte sjøisen, med mange formål: Hvordan måle den, hvordan bruke kunstig intelligens til å tolke bilder og sensordata i områder dekket med sjøis?
De så også på hvordan det er mulig å forutsi sannsynligheten for sjeldne ishendelser. Det kan for eksempel være store isflak som driver ned til det sørvestlige Barentshavet.
NTNU-forskerne om bord studerte sjøisen.(Foto: Daniel Albert GoNorth / Sintef)
Tanken er å lære opp maskiner til å analysere bilder av sjøis. Skip som reiser i nordområdene, er utstyrt med kameraer. Et system som kunne hjelpe dem å analysere isen raskt, hadde vært nyttig.
Annonse
Slike analyser blir samlet for å danne et bedre bilde av isforholdene generelt.
Neste generasjons eksperter
NTNUs deltakere er doktorgradsstipendiater, noe som illustrerer ett av GoNorths mål: å bidra til utdanningen av neste generasjon eksperter.
NTNU-professor Knut Høyland forklarer viktigheten av forskningstokt for utdanning slik:
– Det gir folk en praktisk, intuitiv følelse av det de jobber med. Når du sitter ved PC-en og modellerer sjøis, kan en forskjell på en centimeter i tykkelse virke viktig, men når du kommer til et isflak, innser du at det mer eller mindre er uten betydning.
– En prioritet for den norske regjeringen
For den norske regjeringen er nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde.
– Klimaendringene krever at vi styrker våre kunnskaper på en rekke vitenskapsområder, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran.(Foto: regjeringen.no)
– Norge er ei stormakt på havet, og en ledende polarnasjon – både i nord og i sør. Vår forskning, tilstedeværelse og aktivitet oppe i det høye nord handler om å forvalte Norges interesser, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.
Han fremholder at klimaendringene krever også at vi styrker våre kunnskaper på en rekke vitenskapsområder.
– GoNorth bidrar til at vi blir klokere på hav, geofysikk, biologi, oseanografi med mer. Det er åpenbart for meg at det å styrke kunnskapen om vårt nærområde er av grunnleggende nasjonal interesse. Det finnes fortsatt kunnskapshull, og disse skal vi tette blant annet gjennom kartleggingen som er i gang gjennom GoNorth. Dette er også et viktig element i nordområdepolitikken, ifølge Skjæran.
Om forskningsekspedisjonen
Ekspedisjonen varte fra 6. juli til 7. august. Toktleder var professor Rolf Birger Pedersen. Han leder Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen.
