Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.
Studie: Kastrerte okser gir det beste kjøttet
Likevel utgjør disse under én prosent av kjøttproduksjonen i Norge.
Kastrerte okser vokser saktere og får lettere fett i musklene. Det kan gi mørere kjøtt med mer smak. Rose Bergslid, rådgiver i NORSØK, undersøker hva kastrater kan bety for norsk matproduksjon.(Foto: Vegard Botterli)
Beiteokser kastreres før de slippes ut på beite. Dette gjør at de mister kjønnsdriften og adferden endrer seg.
De blir så rolige at kan de gå ute på inn- og utmarksbeite gjennom to somre før slakting, like godt som en vanlig ku.
– Dette er ikke mulig med vanlige okser. Disse står stort sett inne hele livet og fôres fram til slakt ved 15–18 måneders alder, forteller rådgiver Rose Bergslid.
Kastrerte okser lever altså lenger, og store deler av livet tilbringer de ute på beite.
Disse kastratene får to somre på beite før de slaktes. De spiser stort sett bare norsk gress. På bildet ser vi bonde Stig Scherven Østberg som deltok i prosjektet.(Foto: Heliks AS)
Gress i stedet for import
Kastrater spiser mye norsk gress og trenger mindre kraftfôr fra utlandet. Det kan gjøre kjøttproduksjonen mer bærekraftig og mindre sårbar.
Forskerne i NORSØK har sammenlignet forbruket av kraftfôr i fire kjøttproduksjoner, basert på Norturas fôrplaner og Animalias årsstatistikk (se tabell).
Mengde kraftfôr i fire typer kjøttproduksjon:
Ung okse
Kastrat
Kylling
Slaktegris
Kraftfôr fra fødsel til slakt (kg)
1 214
479
3,6
305
Kraftfôr per kg slakt (kg)
3,9
1,9
2,3
3,6
Kraftfôr per kg spiselig kjøtt (kg)
5,0
2,5
2,9
4,3
En ung okse spiser over dobbelt så mye kraftfôr som en kastrat fra fødsel til slakt. Mer overraskende er det kanskje at per kilo spiselig kjøtt bruker kastraten mindre kraftfôr enn kylling og gris.
En kastrert okse kan være et eksempel på hvordan man kan produsere mye kjøtt med lite fôr:
Kastraten trenger 2,5 kilo kraftfôr per kilo spiselig kjøtt, kyllingen 2,9, slaktegrisen 4,3 og den unge oksen 5,0.
Forskjellen er at kastraten henter resten av veksten sin fra gras. Kyllingens fôr er derimot nesten utelukkende kraftfôr. Dette er laget av korn og importert protein som i stor grad kunne vært brukt til menneskemat.
– Hver kastrat blir omtrent tusen måltider, forklarer Bergslid.
Annonse
En kastrat som slaktes ved 22 måneders alder, har vokst seg slaktemoden på 57 prosent mer gras enn en vanlig okse, som slaktes etter 17 måneder.
Potensialet kan være større enn gjennomsnittstallene viser. Én av bøndene som er intervjuet i prosjektet, brukte bare 220 gram kraftfôr per kilo spiselig kjøtt i sin produksjon av kastrater.
Utmarka står ubrukt og naturen gror igjen
Over halvparten av beiteressursene i norsk utmark står ubrukte. Færre beitedyr gjør at landskapet gror igjen og truer mange rødlistede arter.
Undersøkelsene viser at kastrater kan bidra til å holde landskapet åpent.
– Bærekraft handler ikke bare om hva kastraten spiser, men også om hvor den spiser det. Vi får i pose og sekk når vi kan produsere mat og bevare det biologiske mangfoldet samtidig, sier Bergslid.
Denne kastraten får to somre på beite før den slaktes. Den spiser stort sett bare norsk gress.(Foto: Vegard Botterli)
Svært få kastrater i Norge
Kastrater vokser saktere enn okser og legger lettere på seg fett i musklene. Denne marmoreringen kan gjøre kjøttet mørere og gi mer smak.
Kjøtt fra dyr som spiser mye gras, kan også inneholde mer omega-3 enn kjøtt fra dyr som får mye kraftfôr.
Under én prosent av storfeet som slaktes i Norge, er kastrater.
En viktig grunn er at bonden får best betalt for dyr som vokser raskt og gir mye magert kjøtt. Kastrater vokser saktere og får mer fett.
Samtidig viser analyser fra NORSØK at kastrater kan være lønnsomme fordi utgiftene til fôr og drift som regel er mye lavere.
Annonse
Kastrater passer heller ikke godt inn i dagens støtteordninger. Det finnes ingen egen ordning som belønner at de går på beite og bruker utmark.
Vanskelig å finne i butikken
I Irland og Storbritannia er kjøtt fra kastrater på grasbeite langt vanligere. I Norge er det vanskelig å få tak i.
Forskningsrapporten viser at om flere bønder skal velge kastrater, må det også lønne seg å bruke beite og norske fôrressurser – ikke bare å produsere mest mulig kjøtt på kortest mulig tid.
De nyeste vitenskapelige artiklene bygger på rapporter fra prosjektet Bærekraftig storfekjøttproduksjon på norske ressurser, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (2023–2025). Prosjektet var ledet av NORSØK – Norsk senter for økologisk landbruk.
