Ferske studenter i faget sosiologi skal finne seg til rette i studentlivet og bli kjent med de andre studentene. De skal bli kjent med et nytt fagfelt og nye måter å ta til seg kunnskap på. Og de skal lære seg begreper som legitimering, lingvistisk objektivering, internalisering, eksternalisering. 

Hva i all verden betyr disse begrepene og hvordan skal studentene få dem inn under huden?

Det skal pensumbøkene og foreleserne forklare dem, og studentene skal jobbe i kollokviegrupper. Men likevel: hvordan bli fortrolig med nye faguttrykk og skjønne hvordan de skal brukes på den rette måten?

Sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU har både testet ut og forsket på nye måter å undervise på og lære på.

– Cirka 200 studenter tar innføringsemnet i sosiologi hver høst, og det er stor variasjon i det faglige engasjementet. I forelesninger med 200 studenter er det ikke så mange som våger seg utpå med spørsmål, innspill og diskusjoner. Vi har nå testet ut ulike metoder i undervisningen for å aktivere studentene, sier Aksel Tjora.

Forelesninger er fremdeles den dominerende undervisningsformen

I løpet av de siste 30–40 årene har det vært økende oppmerksomhet omkring studentenes læring. 

Ved universiteter er læring i stor grad knyttet til å lese, lytte, snakke og skrive. De to siste krever mest aktivt engasjement fra studentenes side. De har en tendens til å komme dårlig ut når en måler studentenes tidsbruk.

Å foretrekke de mer passive strategiene, som å lese og lytte, står i kontrast til læring som en aktiv prosess, som vektlegges i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016–2017). Den vektlegger blant annet at samarbeid mellom studenter er en nødvendig forutsetning for god læring.

– Det er mye som tyder på at universiteter og høyskoler har en vei å gå for å legge til rette for studentenes eget læringsarbeid. Forelesninger er fremdeles den dominerende formen for undervisning, sier Tjora.

Han forteller at Kunnskapsdepartementet etterspør virkemidler som aktiverer studentene. De ønsker at forelesninger erstattes eller kombineres med andre former for undervisning der studentene selv har en mer aktiv rolle.

Aktive undervisningsmetoder skal bidra til å integrere studentene i fagmiljøet, øke motivasjonen, engasjementet og gi tillit til selvstendig og kritisk tenking.

– Innen sosiologifaget har det vært et økende antall oppfordringer om å forbedre teoriundervisningen. Det er likevel relativt lite oppmerksomhet om hvordan sosiologisk teori bør undervises. Det har vært lite forsket på undervisningen i faget, sier Tjora.

Det har han og kolleger sett nærmere på gjennom å teste ut nye måter å undervise på og evaluere dette sammen med studentene.

Mange flere besto eksamen

De har undersøkt hvordan studenter kan innlemmes i en sosiologisk tankegang gjennom læring basert på samhandling. Vekten er lagt på hvilken funksjon podkast kan ha. 

Forskerne har brukt innføringsemnet i sosiologi ved NTNU som case. 

Høsten 2018 ble det der tatt grep for å legge til rette for studentenes aktive, kreative og kollektive læring. De tok i bruk samarbeid og obligatorisk oppmøte i små seminargrupper, interaktivitet i forelesninger, samt faglig-sosiale samlinger.

Eksamen ble endret til å bestå av obligatoriske gruppebaserte innleveringer som podkast og blogg. 

Dette krevde betydelig oppfølging fra emneansvarlig Tjora, vitenskapelige assistenter og læringsassistenter. Samtidig økte det gjennomføringen og antallet som bestod eksamen med hele 36 prosent sammenlignet med året før.

Før omleggingen hadde emnet tradisjonelle forelesninger, frivillige seminarer i større grupper, individuell semesteroppgave og 5-timers skoleeksamen. En rapport fra 2016 pekte blant annet på lite interaktivitet i forelesningene.

Turte å rekke opp hånda for første gang

Data for studien som Tjora og hans to kolleger gjennomførte i 2021, inkluderer evalueringen av innføringsemnet i sosiologi, møter i referansegrupper og et utvalg av podkast-innleveringer. 166 av totalt 224 studenter som hadde meldt seg opp til eksamen, svarte på evalueringen.

Analysen tar for seg tre hovedtemaer:

1. et fysisk studentfellesskap
2. gruppesamarbeid 
3. podkast som faglig høyttenkning

Til tross for fortsatt koronapandemi høsten 2021 gjennomførte NTNU fysiske forelesninger og obligatoriske seminarer for innføringsemner nesten hele høsten. Målet var å få studentene tilbake til campus.

I evalueringen kommer det fram at studentene opplevde økt trygghet gjennom å bli kjent med medstudenter på obligatoriske seminarer. I hver seminargruppe deltok 10–20 studenter. Det var i kontrast til forelesningene med opptil 220 studenter. En del opplevde det som skummelt i sosial forstand.

I evalueringen nevner mange studenter at de tør å stille spørsmål eller delta i faglig diskusjon når de føler seg trygg i den sosiale settingen. 

En av deltakerne nevner at hen har vært student i ett år, men innføringsemnet i sosiologi var første gang hen turte å rekke opp hånda og svare høyt på et spørsmål. 

Lærer gjennom å tenke høyt sammen

Podkast ble testet ut som et verktøy for faglig høyttenkning.

– Faglig høyttenkning er utgangspunktet for at jeg innførte podkast som obligatorisk øvingsoppgave, sier Tjora.

– Intensjonen med podkast er å tvinge dem til å snakke sammen om fag og få dem til å senke skuldrene. Her er alle i gruppen nødt til å delta i samtalen fordi det blir veldig hørbart og tydelig om noen ikke snakker og deltar, sier han.

Grupper på tre til fire studenter fikk i oppgave å produsere en podkast hvor de skulle diskutere sosiale institusjoner ved bruk av sosiologiske begreper. En sosial institusjon kan være familien, jobben, en festival, en fritidsaktivitet et cetera. Studentene skulle ta i bruk fagbegreper og knytte disse til hverdagslige situasjoner. Noen valgte halloween som tema. Andre valgte studentkollektiv, dating eller sosiale medier.

Tar på seg sosiologi-briller

– Det vi har erfart med dette, er hvordan studentene tar i bruk sosiologiske begrep i dagliglivet. De tar på seg «sosiologi-briller», sier Tjora.

Han forteller at de hører tydelig i podkastene at de prøver seg fram med begreper, litt upolert og spontant. Videre responderer de på hverandres innspill og kommentarer. I skriftlige gruppearbeider blir svarene mer polerte.

Studentene sa at de lærte mye sosiologi bare ved å ha samtaler med andre medstudenter. De sa også at det å jobbe sammen i grupper gjorde at de måtte øve på å argumentere for sine faglige synspunkt.

– I vår observasjon av studentenes arbeid og i deres egne tilbakemeldinger blir det tydelig at læring gjennom mer spontan høyttenkning er sentralt, sier Tjora.

Fra skepsis til læring

At undervisningen inneholdt en god del obligatorisk gruppearbeid, ble ikke umiddelbart møtt med stormende jubel.

– I starten opplevde vi en generell skepsis til gruppearbeid. Det var litt overraskende fordi dette er noe de kan fra videregående, sier Thora.

I studentenes evaluering, etter at de hadde gjennomført semesteret, kommer det imidlertid fram at de har lært mye fra gruppearbeid.

Studentene opplevde å få «innsyn i hvordan andre forstår spesifikke oppgaver», at det var «lavterskel for spørsmål» og «noen å snakke med når det kommer til oppgaver og pensum».

Å oppleve at man kan forklare noe for andre med egne ord, gir mestringsfølelse, viser studentenes evaluering:

«Ved å bli forklart andres perspektiver og meninger skaper det et mer nyansert bilde hvor jeg føler jeg får bredere innsikt. Samtidig har det hjulpet mye å forklare vanskelige teorier til andre med få og forståelige ord. Jeg lærer av meg selv også når jeg tvinges til å forstå for å kunne forklare andre».

Underviserne har vært opptatt nettopp av at studenter skal bli vant til å snakke faglig seg imellom som en læringsprosess. Men også for å frigjøre seg fra behovet for kun å snakke med faglærere om det de oppfatter som faglig krevende i studiet.

Færre gratispassasjerer på podkast

Gruppearbeid har også problematiske sider. Særlig i skriftlige gruppeoppgaver. Det er knyttet til at man har lært mest og husker mest av det en selv har skrevet eller sagt. Det er blant annet fordi hver gruppe har en tendens til å fordele oppgaver seg imellom heller enn å jobbe med dem sammen. 

Det betyr at studentene opplever å lære mer av å utarbeide en hel oppgave alene, eller at gruppemedlemmer som får de mest utfordrende deloppgavene, lærer mest. 

Flere forteller også at de har opplevd å måtte gjøre det meste av arbeidet. De har dratt lasset på grunn av lite initiativ innad i gruppa. Det var særlig det å produsere noe skriftlig sammen som flere av studentene trakk fram som utfordrende.

Men ved å tenke høyt sammen gjennom å produsere podkast med krav til faglighet, måtte alle bidra. Dermed ble det også færre gratispassasjerer. Og mer engasjement, spontanitet – og læring.

– Vi fant at mange studenter utviklet evne til faglig høyttenkning og sosiologisk forståelse, hvor de ble i stand til å forstå sine egne hverdagsopplevelser og omgivelser sosiologisk. Det er særlig podkastene som tydeligst viser dette empirisk, oppsummerer Aksel Tjora.

Referanse:

Rebekka Ravn Lynsvik, Inga Marie Hansen Hoøen og Aksel Tjora: En analyse av kollektiv høyttenkning som pedagogisk metode i det sosiologiske innføringsemnet. Norsk sosiologisk tidsskrift, 2023. Doi.org/10.18261/nost.7.6

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Selvkjørende skip? Sjøfolk tviler på sikkerheten

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER