KI-modellene er ute på en kraftkrevende treningsøkt som aldri tar slutt. Treningen skjer på serverne i verdens – i øyeblikket – drøyt 10.000 datasentre. 

Det er særlig de store språkmodellene, og såkalt generativ KI som lager bilder og video, som sluker strøm.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at datakraften til dette økte med én milliard ganger fra 2022 til 2024.

Hele verdens energisektor endres nå, fordi behovet for strøm til å drive og kjøle ned servere er så stort.

Kontroll samlet på få hender

– Det som skjer nå innen utviklingen av kunstig intelligens er helt spesielt, kanskje i hele menneskehetens historie, sier Sebastien Gros.

Han er professor ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk. Gros leder Norwegian Centre on AI-Decisions (AID). Dette er ett av Norges seks nye senter for forskning på KI. 

Gros forteller at utviklingen i KI-universet drives av noen få teknologiselskaper.

Omfanget, strømforbruket, investeringene og tempoet er formidabelt, og kontrollen altså samlet på noen få, private hender.

Store og hemmelige tall

Nøyaktig hvor mye strøm KI-leverandørene bruker, får vi ikke vite.

– Selskapene som forsyner datasentrene med strøm, oppgir ikke disse tallene. KI-leverandørene skal tjene penger, og er lite interessert i å dele slik informasjon. Jeg tror ikke noen vet dette nøyaktig, men tallene er helt klart store. Veldig, veldig store, sier Sebastien Gros.

«I dag lanserte vi ChatGPT»

«I dag lanserte vi ChatGPT. Prøv å snakk med den her», skrev Sam Altman, daværende sjef for Open AI på «X» den 30. november 2022. 

Siden har ChatGPT, Claude, Meta AI, DeepSeek, CoPilot og de andre løpt om kapp for å gi oss alt fra oppskriften på småkaker til løsningene på de største problemene på kloden.

Hver instruks vi gir dem, går gjennom datasentrenes servere. Tusenvis av beregninger må til for å bestemme hvilke ord modellene skal svare oss med.

Hvert tastetrykk sluker strøm

Enten den er blitt kontorassistenten, middagsplanleggeren eller psykologen din: Hvert tastetrykk du gjør, sluker strøm.

Altman har sagt at våre høflige, men totalt unødvendige «takk» eller «vær så snill» koster selskapet titalls millioner dollar i strøm hvert år.

I dag bruker datasentrene rundt 400 terrawattimer, eller halvannen prosent av det globale strømforbruket. IEA anslår at det dobles innen fem år, og vil ligge på nivå med forbruket til hele Japan.

Amerikanere merker økt strømpris

Noen av datasentrene bygges for selskaper som Microsoft, Google, Amazon og Meta, og sluker mer strøm enn store byer som Pittsburg og New Orleans. 

Allerede tungt belastede strømnett belastes enda mer, og amerikanerne merker nå at strømregningene øker. 

I Jamnagar i India bygges verdens hittil største datasenter. Amerikanske Nvidia, som er blitt klodens mest verdifulle selskap på å selge databrikker til utvikling av KI, er tungt inne. Senteret kan komme til å bruke like mye strøm som de ti millioner menneskene som bor i området, ifølge IEA.

KI for krevende beslutninger

Av alt som rører seg innen utviklingen av KI, er det de kommersielle språkmodellene som har fått mest oppmerksomhet hittil. I skyggen av dem utvikles helt andre, effektive verktøy.

De kan kjøres lokalt, de bruker mye mindre strøm og kan hjelpe oss med helt andre ting: Som å oppdage sykdommer raskere, effektivisere strømnettet, og kanskje løse klimakrisen.

I Norwegian Centre on AI-Decisions skal forskere ved NTNU og SINTEF koble KI tettere på industri og myndigheter.

Målet er å utvikle verktøy som kan håndtere risiko og ta beslutninger i krevende situasjoner. For eksempel når det er trygt å sende en pasient hjem fra sykehus, eller sørge for stabil strømforsyning og en produksjon best mulig tilpasset forbruket vårt.

KI for smartere strømbruk

«Energy for AI, and AI for Energy» sa Fatih Birol, sjefen for det internasjonale energibyrået da han la fram rapporten Energy &AI i april 2025.

Poenget? KI kan også være en del av løsningen. Brukes KI til å drifte strømnettene mer effektivt, kan vi for eksempel spare opptil 175 gigawatt overføringskapasitet, ifølge rapporten.

Det vil kunne dekke strømbehovet for 175 byer på størrelse med Oslo i ett år.

Usikker utvikling i Norge

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har analysert utviklingen i kraftmarkedet. De anslår at KI og datasentre vil stå for to prosent av strømforbruket i Norge i 2050.

– Jeg blir jo ikke akkurat slått i bakken av dette tallet. Utviklingen i Norge blir kanskje ikke så voldsom som vi har trodd, sier Magnus Korpås.

Han er ekspert på energisystemer og professor ved Institutt for elektrisk energi på NTNU. 

– Ut fra NVE sine tall, så ser det ut som datakraft bare kommer inn som et strømforbruk likt transport og annet strømforbruk, som vil øke i årene som kommer. Og uansett, to prosent er veldig lite sammenlignet med de 15 prosentene vi bruker på å la panelovner varme opp hjemmene våre, mener han.

Eksport av datakraft et politisk valg

Usikkerheten er stor. Hvordan situasjonen ender opp i 2050, avhenger blant annet av utviklingen av datasentre. I dag er det registrert noe over 70 sentre her i landet.

– To prosent er det NVE mener er realistisk at utbyggerne får til, og som Norge kan ta unna. På verdensbasis derimot, er kraftbehovet utømmelig. Kan hende er Norge veldig godt egnet til å bli storeksportør av ren datakraft. Men det er det altså ingen som har sagt at vi skal være, understreker Magnus Korpås.

Det Store Spørsmålet

Korpås ser ikke noe dilemma i å stille norsk kraft til rådighet for en moderat utbygging av datasentre.

– Men det store spørsmålet er om vi skal gjøre kraftsystemet og norsk natur tilgjengelig for et utømmelig verdensforbruk av KI. Om vi skal være verdens datakraftsenter, er et politisk spørsmål, sier NTNU-professoren.

Han legger til at vi fort kan bli nettopp dét, om vi ikke har reguleringer.

– Det er attraktivt å etablere seg her. Strømmen er billig, det er kjølig her, og markedet er uendelig.

Økonomisk, politisk, og miljømessig fornuftig?

Google bygger ut i Skien. Green Mountain og TikTok har installert seg ved Hamar. I Arendal vil Bifrost Edge AS bygge et senter som bruke like mye strøm som drøyt 100 000 husholdninger i året. I sommer lanserte Kjell Inge Røkke og Aker det store Stargate Norway-prosjektet i Narvik sammen med Open AI.

Professor Sebastien Gros ser rasjonelle argumenter for å bygge ut i Norge, særlig i nord.

– Økonomisk er det veldig rasjonelt å bygge i Narvik, i et område med store overskudd på strøm og lave priser. Politisk er det også fornuftig, fordi det gir landet inntekter, sier Gros.

Og miljømessig er ren norsk vannkraft bedre enn kullkraft i California eller Kina, legger han til.

– Vi må sette oss inn i fordeler og ulemper og se det store bildet, sier Gros.

«Ser oss blinde på kattevideoer»

Tomas Moe Skjølsvold, professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, synes diskusjonen om KI, datasentre og energi er for snever. 

– Vi ser oss ofte blinde på innhold som kattevideoer, men det viktigste er å zoome ut og stille de store spørsmålene, mener Skjølsvold. Han leder det nasjonale forskningssenteret med fokus på energi- og klimaomstilling.

Må stille krav

Siden elektrisitet blir mer og mer et knapphetsgode, er det vanskelig å få realisert nye energiprosjekter.

– Vi må spørre om hvem som skal få tilgang på kraften, og på hvilke vilkår. Når datasentrene søker om enorme mengder energi, må vi stille strengere krav enn rene tekniske vurderinger, som sentrene scorer høyt på, sier professor Skjølsvold.

– Vi bør vurdere flere kriterier. For eksempel om prosjektene bidrar til dokumenterbare klimakutt eller andre målbare miljøgevinster, sier han.

Israelske aktører drifter for TikTok

Han peker også på det geopolitiske perspektivet. Stormakten USA sier åpent at de vil sikre teknologisk global dominans gjennom KI-strategier.

– Samtidig ser vi at selskaper fra ulike land bygge og drive datasentre for hverandres tjenester, som israelske aktører som drifter anlegg for kinesiske TikTok. Dette er ikke nøytrale prosesser, understreker han.

Tomas Skjølsvold mener det handler om hvem som får makt, kontroll over infrastruktur og innflytelse på fremtidens digitale økonomi. Og om hvordan norske ressurser brukes for å gjøre dette mulig.

To viktige spørsmål

Skjølsvold mener vi bør diskutere to viktige spørsmål:

• Hvem sine politiske mål og globale interesser støtter vi ved å stille norsk kraft og naturgitte fortrinn til rådighet for datasentre?
• Hvilke følger får dette for norsk energisikkerhet, beredskap og verdiskaping?

– Vi trenger rammer for åpenhet, samfunnsnytte, miljø- og klimahensyn, samt for hvilken geopolitisk kurs Norge faktisk bidrar til å støtte, sier NTNU-professor Tomas Moe Skjølsvold.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Derfor er ChatGPT dårlig til å etterlikne mennesker

• 

  Visste du at det langt ute i Norskehavet ligger en konstant storm?

• 

  – Én av ti pasienter som har hatt slag, får et nytt slag innen fem år

• 

  Nye funn bidrar til datamaskiner som minner om hjernen din

• 

  Hvorfor er norske gravide kvinner så bekymret?

• 

  Hører du naboen din snorke, er det noe feil med bygget dere bor i

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER