Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Derfor plages noen mer av lavfrekvente lyder
Noen er mer vare for lavfrekvent støy, for eksempel fra ventilasjonsanlegg, varmepumper, vindturbiner og transformatorer. Hvorfor er det sånn?
Hjernen oppfatter lavfrekvente lyder på en helt annen måte enn andre lyder.
Kanskje er det derfor noen reagerer mer på dem.
Lyd under 16 Hertz kaller fagfolk gjerne infralyd. Dette er lyd som ofte regnes som umulig å høre. Men sånn er det ikke.
– Mennesker kan faktisk oppfatte infralyd om lydnivået er høyt nok, sier Carlos Jurado, forsker ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.
Denne støyen er vrien å måle
Enkelte er mer vare for lavfrekvent støy.
Det kan for eksempel komme fra ventilasjonsanlegg, varmepumper, vindturbiner, industri, transport, aggregater eller transformatorer.
Men dette er vrient å måle, for lyden oppfattes gjerne mer som en brumming eller fysisk følelse enn mer høyfrekvent lyd gjør.
Forskerne visste ikke hvordan vi oppfatter lyden
Forskere har lenge vært usikre på hvordan vi oppfatter infralyd.
Nå har Jurado undersøkt saken sammen med Torsten Marquardt fra University College London.
Nylig ble resultatene deres publisert i en artikkel i Nature-magasinet Scientific Reports.
– Forskningen vår tyder på at infralyd registreres på en annen måte i det indre øret enn vanlig lyd gjør, sier Marquardt.
Inne i det indre øret finnes det spesialiserte sensoriske hårceller
Disse er helt avgjørende for overføringen av lydsignaler til hjernen.
– Ved svært lave frekvenser blir signalene til disse hårcellene for svake, men andre hårceller, som normalt bidrar til hørselsprosessen, kan fortsatt oppfange dem, forklarer Jurado.
– Disse støttecellene mottar normalt signaler fra hjernen for å regulere hørselsfølsomheten. De genererer elektriske felt som er sterke nok til å utløse nervesignaler som sendes til hjernen, slik at infralyd oppfattes, sier Marquardt.
Mer en følelse enn annen lyd
Kanskje er det derfor ekstra lavfrekvente lyder føles på en annen måte enn andre lyder gjør.
– Dette kan forklare hvorfor infralyd oppleves annerledes enn vanlig lyd. Små økninger i lydtrykk gjør raskt lyden mye sterkere. Vi kan nå enkelt forklare dette fenomenet som en naturlig følge av våre nye funn, sier Jurado.
Funnene kan også bidra til å forstå hvorfor noen mennesker plages av lavfrekvent støy, mens andre ikke gjør det, ettersom den nyoppdagede mekanismen kan variere fra person til person.
Referanse:
Carlos Jurado og Torsten Marquardt: Infrasound sensation is mediated by intracochlear electrical potentials. Sci Rep, 2026. Doi.org/10.1038/s41598-026-50179-w
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
-
Hormonendringer når vi synger: – Det er så viktig å gi barn mulighet å synge
-
Smarte grep gjør at mange flere mødre overlever
-
En hest kan gjøre godt for både pasient og terapeut
-
Slik kan kommuner overvåke sårbar natur og nybygg med satelitt
-
Er ishockey en macho idrett?
-
Nær halvparten av t-skjorta forsvinner før du kjøper den