Mange ord vi bruker hver dag virker helt selvfølgelige. Vi vet hva ordene kjærlighet, familie eller demokrati betyr – helt til vi blir bedt om å forklare dem. 

Da blir det ofte vanskelig. Hva er egentlig ekte kjærlighet? Hvem regnes som familie? Og hva kjennetegner egentlig et demokrati?

Slike begreper har hatt forskjellige betydninger til ulike tider. Det vi tar for gitt i dag, er ofte resultatet av langvarige forhandlinger. Vi har gradvis begynt å bruke ordene på bestemte måter – og de blir tatt for gitt i språket vårt.

Slik er det også med mange fagbegreper forskere bruker. Noen har blitt så etablerte at vi sjelden spør hvor de kommer fra, hva de egentlig betyr, eller hvordan de ble så selvsagte i utgangspunktet.

Slutten på en blodig krig – starten på en ny tenkemåte

Et godt eksempel finner vi i internasjonal politikk. I 1713 ble freden i Utrecht inngått. Den avsluttet en blodig krig. 

Samtidig ble det innført en ny idé: Maktbalanse skulle hindre at én stat ble for mektig i Europa.

Ifølge NUPI-forsker Morten Skumsrud Andersen var dette mer enn en vanlig fredsavtale. Den viste også at folk begynte å tenke annerledes om internasjonal politikk.

Anarki og maktbalanse – ikke tidløse sannheter

I en ny studie viser Andersen at begrepet anarki – ideen om at det ikke finnes noen overordnet myndighet i verden – ikke alltid har vært en selvfølge. Tvert imot vokste begrepet frem gjennom endringer i forståelsen av maktbalanse.

– Vi behandler ofte maktbalanse og anarki som tidløse sannheter. Men egentlig er de resultatet av historiske endringer i hvordan vi ser på forholdet mellom stater, sier Andersen.

Han har undersøkt hvordan maktbalansebegrepet faktisk har blitt brukt – i taler, traktater og politiske diskusjoner.

Fra fellesskap til konkurranse

På 1700-tallet ble maktbalanse sett som noe som skulle tjene hele Europa som et internasjonalt fellesskap.

– Men på 1800-tallet endret dette seg. Stater ble i større grad sett på som konkurrenter. Før ble egeninteresse koblet til egoisme og korrupsjon. Nå ble det sett som noe legitimt og produktivt, sier Andersen. 

Da ble det også mer naturlig å beskrive verden som anarkistisk, utdyper forskeren. I motsetning til innsiden av staten, ble utsiden av staten nå sett på som et sted uten noe fellesskap, der bare egeninteresser gjaldt.

Dette synet fikk særlig fotfeste i Preussen – en forløper til dagens Tyskland. Senere ble det videreført av akademikere som Kenneth Waltz. 

Han beskrev stater som bedrifter i et marked – de konkurrerer for å overleve. Slik ble maktbalanse og anarki knyttet tettere sammen i mange teorier om internasjonal politikk.

Kan forklare – eller unnskylde – krig og konflikt

På fagfeltet internasjonale relasjoner (IR) blir maktbalanse altså sett på som en konsekvens av det «internasjonale anarkiet». Dette viser til tanken om at fordi det ikke finnes noen slags verdensregjering, står stater helt alene og må klare seg selv.

– Men jeg mener det motsatte. Det er bruken av maktbalansebegrepet som har vært med på å forme hvordan vi forstår anarki, sier Andersen.

Dette er viktig, mener han, fordi vi fortsatt bruker disse begrepene.

– Når noen i dag snakker om maktbalanse eller anarki, kan det brukes for å forklare – eller til og med unnskylde – alt fra Russlands krigføring til tanken om at USA og Kina er på kollisjonskurs.

Han understreker at vi ofte glemmer at begrepene har en historie, og at dette påvirker hvordan vi tenker.

Dét kan få konsekvenser, særlig når slike begreper brukes til å rettferdiggjøre politiske valg som handler om krig og fred, forklarer Andersen.

– Når eksperter eller politikere viser til maktbalansen i dag, er det ikke bare en nøytral beskrivelse. De viderefører en hel haug med antakelser som ofte er litt bortgjemte, men likevel kan ha konsekvenser, sier forskeren.

Referanse:

Morten Skumsrud Andersen: Anarchy Is What the Balance of Power Made of It: Two Core Concepts and the Public/Private Distinction in International Relations. International Studies Quarterly, 2025. Doi.org/10.1093/isq/sqaf064

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Slik presser populister diplomatiet til å bryte egne normer

• 

  Slik spiller regimet i Iran på følelser for å slå ned protester

• 

  Har militær aktivitet i Arktis økt etter 2022?

• 

  USA, Gaza, Ukraina, EU og Nato – Hva betyr det for ditt valg i 2025?

• 

  Hva skjer når politikerne bruker toll i stedet for tanks?

• 

  Et splittet Vesten

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER