Det viser forskning gjort gjennom prosjektet «Bærekraftig turisme på Svalbard - en balansekunst». Prosjektet undersøker nettopp hvordan reiselivsnæringen kan skape nye og bærekraftige løsninger i møtet med en ny virkelighet.

For Svalbard er definitivt i endring. Øygruppa opplever en kraftig økning både i temperatur og nedbør.

– Vintrene har allerede blitt betydelig kortere og mildere. Særlig i lavlandet kommer snøen senere og smelter tidligere enn før, sier Grete Hovelsrud, forsker ved Nordlandsforskning og professor ved Nord universitet.

– Mer regn om vinteren gir økt fare for oversvømmelse og snøskred. Det er problematisk både for snøscootere, hundespann og skiløpere, sier hun.

Løsninger for fremtiden 

Klimaendringene er en av årsakene til at myndighetene har vedtatt en strengere forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard. Også den nylig reviderte svalbardmiljøloven, som skal opprettholde et tilnærmet uberørt miljø i den sårbare naturen, gjør handlingsrommet til reiselivsnæringen trangt.

I tillegg må næringen ta hensyn til innbyggerne i Longyearbyen. Selv om gjennomsnittet ser forholdsvis positivt på turisme, er mange skeptiske til for eksempel for mange besøkende på én gang.

– Spesielt om sommeren er dette et problem. Mange synes også at turismen fører til slitasje, forstyrrelser og forsøpling. På den annen side erkjenner innbyggerne at turismen har bidratt til bedre flytilbud, flere restauranter og butikker og større utviklingsmuligheter, sier Hovelsrud.

Med alle disse utfordringene som bakteppe, arrangerte forskerne et arbeidsverksted i Longyearbyen i desember i fjor, der løsninger for fremtidens reiseliv ble diskutert. Her deltok blant annet 24 reiselivsaktører og sju forskere.

Nye tider, nye muligheter 

I samarbeid fant de mange forslag til løsninger. I etterkant har prosjektgruppa utviklet dokumentet «Mulighetsrommet for fremtidig reiselivsutvikling på Svalbard». Her presenteres en rekke tiltak som kan hjelpe reiselivet inn i en lovende fremtid.

– Selv om det er knyttet stor usikkerhet til turisme utenfor Longyearbyen, er mulighetene store for både å videreutvikle eksisterende reiselivsprodukter og skape nye i området Longyearbyen og Isfjorden. Det sier Halvor Dannevig, ledende forsker i prosjektet og også forskningsleder ved Vestlandsforsking.

Minkende havis gjør at hvalross, sel og isbjørn kommer nærmere Longyearbyen. Det skaper potensial for opplevelser av dyreliv. Også hvalsafari og fiske trekkes frem som mulige aktiviteter å satse på. Det økende dyrelivet gjør dessuten camping mindre fristende, så behovet for trygge og unike overnattingssteder vil øke.

– I tillegg foreslår vi flere bynære opplevelser som spiller på den arktiske naturen og den unike Svalbard-følelsen. Konsepter som «Taste of Svalbard» og «Lån en lokal» er gode ideer i denne sjangeren, sier Dannevig.

Ønsker lengre opphold 

Det er ikke til å stikke under stol at det å komme seg til Svalbard, sjelden er sunt for miljøet. Både flyreiser og cruisetrafikk har betydelige karbonfotavtrykk. Dette er klimagasser som slippes ut som følge av menneskelig aktivitet, vanligvis uttrykt i et bestemt antall kilo karbondioksid.

Når det likevel er bestemt at det skal bo folk på Svalbard og at turistnæringen er en viktig del av næringsgrunnlaget, må flytrafikken være en del av bildet. Målet er likevel å redusere i antall flyvinger.

– Skal man klare det samtidig som verdiskapingen opprettholdes, må oppholdstiden til turistene økes, sier Dannevig.

– For å få dette til, foreslår deltakerne på arbeidsverkstedet blant annet at pakkereiser har minimum fem–seks dagers oppholdslengde. Vi mener også at det bør stilles større krav til varigheten på opphold i høysesong enn i lavsesong.

Prosjektgruppa lanserer også forslag om bedre samarbeid mellom aktørene i reiselivet, slik at reisene fylles med mer innhold. Og hva med et «Svalbard-kort», som gir rabatter fra femte aktivitet som bookes?

– Vi anbefaler dessuten at Svalbard museum og Universitetssenteret på Svalbard kommer på banen med opplegg som tilbys alle turister, slik at både lengden på oppholdet og kunnskapsnivået øker, sier Dannevig.

Hensynsfulle besøkende

 Kunnskap er et viktig stikkord. Besøkende til Svalbard bør få vite at de befinner seg i et av områdene i verden som er mest merket av klimaendringer.

– Denne kunnskapen kan skape oppmerksomhet om klima- og miljøendringer i Arktis og bidra til atferdsendringer hos turistene, sier Grete Hovelsrud.

Stillehavsøya Palau har innført en erklæring som turistene skriver under på, som forplikter dem til sporløs ferdsel og hensynsfull adferd både overfor natur og lokalsamfunn.

Hovelsrud og de andre forskerne ser for seg en lignende ordning på Svalbard.

Når det gjelder innbyggernes bekymring over turisttrengsel i forbindelse med cruiseanløp, anbefaler prosjektgruppa at det sørges for bedre spredning i antall cruiseskip. Også Svalbards mange guider oppfordres til å snakke sammen, slik at de ikke tar med turistgruppene sine på samme sted til samme tid.

Alt i alt tror forskerne i prosjektet at tiltakene som har blitt arbeidet frem i samarbeid mellom forskere og reiselivsnæringen, viser at det finnes en fremtid for de som lever av turisme i Longyearbyen og omegn.

– Vi mener at det finnes et betydelig mulighetsrom for å skape et bærekraftig reiseliv på Svalbard også i fremtiden, sier Hovelsrud.

 Referanser:

Mulighetsrommet for fremtidig reiselivsutvikling på Svalbard. Dokument med beskrivelse av utfordringene og forslag til tiltak. Nordlandsforskning, Vestlandsforsking, NINA, UNIS, Visit Svalbard, AECO. 2024. 

Sustainable tourism in Svalbard – a Balancing Act. Nettside på nordlandsforskning.no om forskningsprosjektet. Målet er å finne ut mer om hvordan turistnæringen kan finne nye muligheter når de må håndtere store endringer i samfunnet og naturen på Svalbard.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning

Nordlandsforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?

• 

  Slik får vi bukt med plastavfall frå fiske og havbruk

• 

  Hjelpetelefon er viktig for voldsutsatte

• 

  Politikk stopper lokal mat

• 

  Forholdet til fosterforeldrene avgjør hvordan barnet opplever grensesetting og tvang

• 

  Personar med redusert funksjonsevne kjøper ikkje naturbaserte opplevingar

• 

  – Stigende temperatur vil bety seriøst trøbbel for oss i Nord-Norge

Les flere saker fra Nordlandsforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER