Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Derfor er det viktig å overvåke fugleinfluensa på Svalbard

Svalbard ligger langt mot nord. Her er det is, kulde og store avstander. Dette hindrer ikke fugleinfluensaen i å spre seg. Tvert imot.

Isbjørn ligger bedøvet og utstrakt i et snødekt landskap.
Fugleinfluensavirus ble påvist i en hjerneprøve fra denne isbjørnen.
Publisert

Det starter med en død polarmåke. Sommeren 2022 påviser forskere høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos en polarmåke ved Longyearbyen.

Høypatogen betyr at et virus er sterkt sykdomsfremkallende og gir svært høy dødelighet (nær 100 prosent) hos fugler som blir smittet.

Dette er første gang sykdommen dokumenteres på Svalbard.

Samme år blir minst 27 døde storjo registrert på én dag på Hermansenøya. Året etter, i 2023, rapporterer forskerne om økt dødelighet blant sjøfugl flere steder på Svalbard. Det gjaldt særlig hos krykkje.

Men døde fugler forteller bare en del av historien.

Nå starter et omfattende arbeid. Veterinærinstituttet samarbeider tett med flere partnere for å følge hvordan fugleinfluensaviruset beveger seg mellom arter og gjennom Svalbards økosystemer.

Tre ansatte arbeider ved en laboratoriebenk i et lyst immunologilaboratorium.
På laboratoriet for immunologi på Veterinærinstituttet: Ida Kristin Myhrvold (stående til venstre) og Silje Strømstad Kristensen. De undersøker blodprøver for antistoff.

Svalbard er ikke så isolert som det ser ut

Mange tenker på Svalbard som et av verdens mest avsidesliggende områder.

Men hver sommer kommer millioner av trekkfugler hit fra Europa, Afrika, Nord-Amerika og Nord-Atlanteren.

Fuglene knytter Arktis til resten av verden og kan ta med seg blant annet virus som blindpassasjerer på reisen.

Mellom 2022 og 2025 identifiserer forskerne fire ulike varianter av fugleinfluensavirus på Svalbard og Jan Mayen.

Arbeidet skjer i nært samarbeid med Sysselmesteren på Svalbard, Norsk Polarinstitutt, NINA og flere andre samarbeidspartnere.

Funnene tyder på at fugleinfluensaviruset ikke har blitt introdusert til øygruppen ved én enkelthendelse, men flere ganger med trekkfugler.

– Et oppsiktsvekkende funn vi gjør er at to ulike undertyper av høypatogent fugleinfluensavirus, H5N1 og H5N5, sirkulerer samtidig i en hekkekoloni med storjo på Hermansenøya.

Det sier forsker og fjørfeansvarlig Silje Granstad ved Veterinærinstituttet.

– Når flere virusvarianter møtes i de samme fuglebestandene, kan virusene utveksle genetisk materiale. Det er noe vi ønsker å følge nøye med på gjennom overvåking. Slike prosesser kan nemlig føre til at nye virusvarianter oppstår, poengterer hun.

Flere fjellrevkadavere ligger på metallbrett på et obduksjonsbord.
Fjellrev fra Svalbard er undersøkt ved Veterinærinstituttet.

Viruset sprer seg til pattedyr

I 2025 blir høypatogen fugleinfluensa (H5N5) påvist hos fem fjellrever. De var enten funnet døde eller avlivet på grunn av sykdom.

Dette er første gang Veterinærinstituttet påviser fugleinfluensa hos pattedyr på Svalbard.

Funnene viser at smitten ikke bare har rammet fugler, men at den har spredd seg til andre arter i det arktiske økosystemet.

Likevel gir de syke og døde dyrene bare et begrenset bilde av situasjonen. Hvor utbredt er egentlig smitten? - spør forskerne seg.

For å få svar undersøker de nå om dyrene har vært smittet tidligere. Metoden er bruk av antistoffundersøkelser.

Når dyr er i kontakt med tilstrekkelige mengder virus, danner immunforsvaret antistoffer. Disse forblir i kroppen og kan påvises lenge etter at selve infeksjonen er over.

Ved å måle disse antistoffene kan forskerne derfor undersøke hvor mange dyr som har vært eksponert for fugleinfluensa. Resultatene de får overrasker.

Forsker i hvitt biosikkerhetsutstyr tar prøver av en isbjørn i snødekt arktisk landskap.
Forsker ved Veterinærinstituttet, Knut Madslien, iført biosikkerhetsutstyr. Han tar prøver av en isbjørn med mistanke om høypatogen fugleinfluensa (HPAI). Utstyret brukes for å beskytte personell ved håndtering av alvorlige sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. Isbjørnen ble senere bekreftet positiv for HPAI.

Antistoffene avslørte usynlig smitte

Forskerne undersøker for antistoff både hos isbjørn og fjellrev. Analysene viser at ingen av isbjørnene som er undersøkt før 2022 hadde antistoffer mot H5-fugleinfluensa.

Men så, allerede i 2023, viser prøvene at tre av fire isbjørner har antistoffer for viruset.

Deretter, i 2024 og 2025, har mer enn 95 prosent av de undersøkte bjørnene spor etter tidligere smitte.

Hos fjellrev finner forskerne det samme mønsteret. I prøver fra perioden 2006-2015 blir det ikke påvist antistoffer hos noen av dyrene.

Vinteren 2023-2024 har derimot 95 prosent av de undersøkte fjellrevene antistoffer mot viruset.

– Undersøkelser av antistoffer gir oss et helt annet bilde enn det vi får ved bare å påvise viruset hos syke og døde dyr.

Det sier forsker Johanna Hol Fosse ved Veterinærinstituttet.

– Antistoffene vi påviser er i dyr som i utgangspunktet var antatt å være friske. Dette viser oss at viruset er langt mer utbredt enn det vi først trodde. Samtidig tyder resultatene på at mange isbjørner og fjellrever overlever infeksjonen, utdyper hun.

Da viruset nådde toppen av næringskjeden

Våren 2026 gjør forskerne et nytt oppsiktsvekkende funn.

En voksen hvalross blir funnet død i Raudfjorden på Svalbard.

Kort tid etter observerer guider en isbjørnbinne og hennes ett år gamle unge spise av kadaveret. En drøy uke senere blir ungen funnet død.

Veterinærinstituttet bistår nå Sysselmesteren med prøvetaking av de to dyrene og analyserer prøvene.

Resultatene viser at både hvalrossen og isbjørnungen er smittet med genetisk sett nesten identisk like fugleinfluensa H5N5-virus.

Forskerne finner store mengder virus i hjernen hos begge dyrene. Dette styrker mistanken om at fugleinfluensa er årsak til dødsfallene.

Dette er første gang fugleinfluensa er blitt påvist hos isbjørn i Europa.  

Fugleinfluensavirus er tidligere påvist hos isbjørner i Alaska. En nylig publisert studie viser at også isbjørner på Grønland er eksponert for viruset.

Person i hvit beskyttelsesdrakt tar prøve av en isbjørn i snødekt landskap.
Folkehelseinstituttet vurderer at risikoen for smitte til mennesker fortsatt er svært liten for den generelle befolkningen. Det gjelder også for personer som er i kontakt med smittede dyr.

Et varsel fra nord – virus som tilpasser seg til pattedyr

Forskerne gjør også funn som får ekstra oppmerksomhet.

I flere av virusene som blir påvist hos pattedyr på Svalbard, finner de genetiske markører som tidligere er satt i sammenheng med at viruset tilpasser seg til pattedyr.

Slike endringer er viktige å følge gjennom overvåking, fordi de kan gi innsikt i hvordan viruset utvikler seg. Denne kunnskapen er viktig for å kunne vurdere risiko og bidra til internasjonal beredskap mot nye influensavirus.

Selv om fugleinfluensavirusene så langt har smittet flere pattedyrarter, er det likevel lite som tilsier at de kan smitte effektivt til eller mellom mennesker.

Folkehelseinstituttet vurderer at risikoen for smitte til mennesker fortsatt er svært liten for den generelle befolkningen. Det gjelder også for personer som er i kontakt med smittede dyr.

Overvåking i Arktis blir stadig viktigere

Et av de viktigste funnene i studiene er at de avdekker kunnskapshull. Dette viser at det er behov for langsiktig overvåking.

Ettersom Svalbard fungerer som et naturlig knutepunkt mellom trekkfugler fra flere kontinenter, er øygruppen et viktig sted for å oppdage endringer i viruset på et tidlig stadium.

– Ingen ville visst hvor utbredt fugleinfluensaen var blant fjellrev og isbjørn på Svalbard dersom vi bare hadde undersøkt syke og døde dyr.

Det sier forsker Ingebjørg H. Nymo ved Veterinærinstituttet.

Undersøkelsene for antistoffene viste at en stor andel av de undersøkte dyrene hadde vært eksponert for viruset. Uten regelmessig prøveinnsamling fra levende dyr ville denne smittespredningen gått under radaren, forklarer forskeren.

– Vi er derfor svært takknemlige for det gode samarbeidet med Norsk Polarinstitutt og for de lange prøveseriene de har bygd opp over tid i forbindelse med annen forskning, sier Nymo.

Virus kjenner ingen landegrenser

– Fugleinfluensa kjenner ingen landegrenser. Skal vi forstå hvordan viruset beveger seg mellom arter og geografiske områder, trenger vi langsiktige og systematiske overvåkingsprogrammer, sier forsker Ragnhild Tønnessen.

Hun er koordinator for fugleinfluensa ved Veterinærinstituttet. 

Det innebærer både undersøkelser av syke og døde dyr og undersøkelser som kan avdekke tidligere smitte hos levende dyr, utdyper hun.

– De ulike metodene utfyller hverandre. Sammen gir de et mer helhetlig bilde av hvordan viruset sirkulerer i arktiske økosystemer. Rovdyr øverst i næringskjeden kan fungere som viktige indikatorer for smitte i områder der direkte overvåking av fuglebestandene er krevende, sier hun. 

Dette viser forskningen

  • Fugleinfluensa har etablert seg på Svalbard.

  • Viruset har spredt seg til flere pattedyrarter.

  • Antistoffundersøkelser avslørte langt mer smitte enn forventet.

  • Trekkfugler fra ulike kontinenter gjør Svalbard til et internasjonalt knutepunkt for smitte.

  • Flere virusvarianter sirkulerer samtidig.

  • Langsiktig helseovervåking av vilt er avgjørende for å kunne oppdage nye, eller endrede, smittestoff på et tidlig tidspunkt.

Kilder

Overvåkning av zoonoser på Svalbard - Veterinærinstituttet

Første påvisning av fugleinfluensa hos isbjørn på Svalbard - Veterinærinstituttet

Powered by Labrador CMS